Tiltak ved autismespekterforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser (ASF eller ASD), opprinnelig kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, er en samlebetegnelse for en gruppe tilstander karakterisert ved avvik i gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon og begrenset stereotyp, repeterende atferd og interesser av ulik alvorlighetsgrad.

I det eldre diagnosesystemet (ICD-10) var tilstanden delt inn i undergrupper som barneautisme, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. I det nyere diagnosesystemet (ICD-11) deles tilstanden heller inn i mild, moderat eller alvorlig autismespekterforstyrrelse, samt om personen har en lærevansker/utviklingshemming eller språkforstyrrelse i tillegg.

Det finnes ingen medisinsk behandling som kan helbrede autisme. Hjelpen rettes derfor mot å utvikle barnets sosiale ferdigheter og kommunikasjon, og hva man jobber mot avhenger av barnets alder og behov.

Mål

Hovedmålet er å stimulere til læring av språk og kommunikasjon for å forhindre en skjev utvikling, samtidig som man bygger videre på barnets sterke sider. Tiltakene har mål om å hindre tap av ferdigheter og hjelpe barnet til å klare mest mulig selv i hverdagen. I tillegg er det et mål å behandle andre samtidige tilstander som for eksempel epilepsi, adferdsvanske, og søvnforstyrrelser. Det er også viktig å sikre at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte, samt ivareta søsken i familien med støttende tiltak ved behov.

Tiltak

Organisering av tjenester for barn og unge med autisme varierer i de ulike regionene. Enkelte steder er barne- og ungdomspsykiatrien hovedansvar for utredning og oppfølging av barn og unge med autisme. Andre steder ligger ansvaret hos habiliteringsteam. I alle helseregioner finnes regionale fagmiljø for autisme som har oversikt over hvor kompetanse finnes.

Tjenester for barn og unge med autisme vil som regel inneholde følgende tiltak:

• Barnepsykiater eller barnelege i habiliteringstjenesten har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre
• Habilitering av barnet - livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig
• Kommunale tjenester slik som en koordinator, bolig og fritidstilbud
• Tilbud til søsken om psykososial hjelp og støtte
• Formidling av opplysninger om interesseorganisasjon og liknende
• Oppfølging av andre tilstander som epilepsi, syns- eller hørselssvekkelser følges opp av relevante fagspesialister
• Eventuelt tilbud til familien om genetisk veiledning

Det er helt avgjørende med et godt og tett samarbeid mellom foreldrene og de ulike instansene. For å sikre dette anbefales det å opprette en ansvarsgruppe og utarbeide en individuell plan. Økonomiske og sosiale støtteordninger er også ofte viktige tiltak for familien. Tidlig diagnose og rask oppstart av tiltak gir bedre framtidsutsikter. Dette reduserer tiden familien må live i uvisshet, og hindrer at barn med svak språkfunksjon utvikler uhensiktsmessige måter å kommunisere på. Utviklingen vurderes løpende for å se om tiltakene virker. 

Atferdsterapi

Denne formen for trening lærer barnet ferdigheter for å mestre enkle oppgaver selv, i tillegg til å trene opp sosiale ferdigheter og språk. Siden barn lærer mest effektivt mens de er små, bør treningen starte så tidlig som mulig for å forhindre tap av ferdigheter. Ved lettere kognitive vansker kan også kognitiv terapi og støtteterapi være aktuelt.

Medikamentell behandling

Medisiner hjelper ikke mot selve autismen, men kan være nyttige for å behandle enkeltsymptomer, tilleggsplager eller andre sykdommer. Medisiner skal aldri brukes som eneste tiltak, og andre løsninger skal alltid forsøkes først. Ved alvorlig uro eller fare for at barnet skader seg selv, kan det i noen tilfeller brukes dempende medisiner (nevroleptika). Melatonin kan forsøkes dersom barnet strever med søvnen, og sentralstimulerende midler kan gi god hjelp for de som har uttalte symptomer på hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt (ADHD).

Kosthold og dietter

Diettbehandling er omdiskutert, og norske eksperter anbefaler det ikke på generell basis fordi det mangler god vitenskapelig dokumentasjon på effekten. Selv om enkelte forteller om fremskritt ved gluten- eller melkefri diett, har ikke forskningsstudier av god nok kvalitet kunnet bekrefte dette. Å kutte ut matvarer uten grunn kan i verste fall føre til et ubalansert kosthold som påvirker barnets helse negativt. Det anbefales derfor bare å endre kosten dersom det er påvist en allergi, intoleranse eller mage- og tarmplager hos lege.

Hvor godt hjelper tiltakene?

Hvor stor nytte man har av tiltakene avhenger i stor grad av alvorlighetsgraden av autismen. Barn med mild til moderat autisme kan ofte fungere svært godt i hverdagen dersom de får tidlig og langvarig oppfølging. Barn med alvorlig autisme vil ha et stort behov for hjelp og støtte gjennom hele livet, men også her vil god tilretlegging gi bedre funksjon og mestring enn om tiltak ikke blir satt i verk.