Symptomer og tegn ved autismespekterforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelser (ASF) – også kalt autismespekterdiagnoser (ASD) og opprinnelig betegnet som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser – er en samlebetegnelse på tilstander kjennetegnet ved avvik innen sosialt samspill, kommunikasjon og begrenset eller repeterende atferd og interesser.

I det nyeste diagnosesystemet (ICD-11) samles tidligere underdiagnoser som barneautisme og Aspergers syndrom under autismespekterforstyrrelser, og deles inn etter alvorlighetsgrad (mild, moderat eller alvorlig), samt om tilstanden opptrer med eller uten intellektuell funksjonsnedsettelse (mental retardasjon) og med eller uten språkforstyrrelse. 

Symptombildet og alvorlighetsgraden varierer betydelig fra person til person, samt med alder, funksjonsnivå og situasjon. Vanskenes alvorlighetsgrad påvirker hvordan personen fungerer i hverdagen – enten det er i hjemmet, barnehagen, på skolen eller på arbeidsplassen. Autisme finnes på alle nivåer av intellektuell fungering. Felles er vansker med kommunikasjon, sosial tilpasning og det å anvende kunnskap i hverdagen. Enkelte sosiale ferdigheter kan utvikles over tid, men selv de best fungerende vil ha noen vansker med å kommunisere med omverdenen.

Symptomer og tegn

Barnet kan virke normalt de første månedene av livet. Så kan foreldrene merke at barnet interesserer seg mindre for andre mennesker, også dem selv. Tilstanden påvirker sosialt samspill, språk og atferd. Ulike symptomer og tegn innenfor disse hovedområdene kan opptre med ulike grader av alvorlighet. 

Sosial kontakt og samspill

Spedbarn kan virke helt som forventet de første månedene, men etter hvert merker man ofte at barnet viser mindre interesse for andre. Barnet kan unngå øyekontakt, ha lite ansiktsuttrykk og reagerer kanskje ikke når noen roper navnet dets. Det er også mindre bruk av gester som å vinke, peke eller vise frem ting det er opptatt av.

Noen barn liker ikke å bli løftet opp eller kost med, mens andre liker klemmer best når det skjer på deres egne premisser. I lek trives barnet ofte best alene eller ved siden av andre, og det kan ha vanskelig for å leke fantasilek eller leke «sammen» på vanlig måte.

Språk og kommunikasjon

Språket kan komme sent i gang, og noen opplever at ord barnet nylig har lært, plutselig blir borte igjen. Språket kan ha en uvanlig tone eller rytme, og barnet kan repetere ord og setninger som det har hørt andre si.

Mange har en god språkutvikling og et voksent ordforråd, men forstår språket veldig konkret og bokstavelig. Det gjør det utfordrende å oppfatte ironi, spøk, ordspill eller det å lese «mellom linjene». Tydelige og konkrete beskjeder gjør hverdagen mye enklere.

Rutiner, atferd og spesialinteresser

Noen gjør gjentatte bevegelser med kroppen, som å gynge, vri på hendene eller knipse med fingrene. Leken kan være veldig ensformig, som å sortere leker etter farge eller stille opp biler på rekke.

Mange får sterke spesialinteresser som tar mye tid og fokus. Behovet for forutsigbarhet er ofte stort, og uventede endringer i planer eller rutiner kan føre til sterke reaksjoner og frustrasjon. Dersom følelsene blir altfor overveldende, kan enkelte skade seg selv, for eksempel ved å dunke hodet mot veggen eller bite seg i hånden.

Sanseinntrykk, "stimming" og mat

Mange reagerer sterkt på lyder, lys, lukter, smaker eller berøring. Det kan være vanskelig å stenge ute bakgrunnsstøy, og dette kan gjøre barnet utmattet. Følsomhet for konsistens og smak i munnen gjør også at en del er svært kresne i matveien.

Repeterende bevegelser kalles ofte «stimming». Dette kan være en måte barnet roer ned kroppen på når det blir for mye sanseinntrykk eller stress. Motorikken kan også være litt stiv eller unyansert, og noen går mye på tærne.

Psykisk helse, søvn og maskering

Det er vanlig å ha tilleggsutfordringer som ADHD, søvnvansker, angst eller depresjon. Fordi det krever mye krefter å forholde seg til sosiale spilleregler og mange sanseinntrykk, blir mange veldig slitne.

En del prøver hardt å skjule autistiske trekk (kalt maskering) ved å tvinge seg til øyekontakt eller herme etter hvordan andre oppfører seg. Dette krever enormt mye energi og kan føre til utbrenthet, angst og mistrivsel.

Kjennetegn i ulike aldre

Spedbarn og småbarn (0–3 år): Barnet reagerer lite på navnet sitt, bruker få gester (peker eller vinker lite), lager lite lyder og søker sjeldent øyekontakt. Det kan reagere sterkt på små endringer eller vise intens interesse for spesielle detaljer på leker.

Førskolealder (3–6 år): Leker helst ved siden av andre fremfor sammen med dem, og leken er ofte preget av å stille opp gjenstander i rekke. Barnet sliter med å vente på tur, kan gå på tærne, og kan reagere med sterk uro dersom rutinene brytes.

Skolealder: Barnet har ofte vanskelig for å få eller holde på venner, og fremstår gjerne mer som en tilskuer i leken. Det har utfordringer med å forstå andres tanker og følelser, misliker uventede beskjeder, og bruker mye tid på sine spesialinteresser.

Tenåringstiden: Utfordringene med det sosiale fortsetter, og behovet for å passe inn gjør at enkelte kan bli lettere utnyttet av andre. Det er økt risiko for skolenekt, hygieneutfordringer, og psykiske plager som angst og depresjon.

Særlige kjennetegn hos jenter

Autisme kan gi seg litt andre utslag hos jenter, noe som gjør at det noen ganger oppdages senere:

Hermer etter andre: Jenter er ofte flinke til å kopiere andres oppførsel og sosiale mønstre for å passe inn, selv om det koster dem mye krefter.

Interesser og fantasi: Spesialinteressene handler oftere om mennesker, dyr, tegning eller bøker fremfor gjenstander. De kan også ha en rik fantasiverden.

Sårbarhet: Jenter med autisme kan fremstå som beskjedne eller sjenerte. De ønsker ofte sosial kontakt, men sliter med å forstå uskrevne sosiale regler i venneflokken. Dette gjør at de er mer utsatt for angst, depresjon og spiseforstyrrelser, spesielt i puberteten.