Astma, en oversikt

Fakta

• Astma er en kronisk tilstand som fører til tilbakevendende episoder med pustevansker på grunn av anfall med trange luftveier
• Typiske symptomer er perioder med tung pust, hoste, piping og tetthet i brystet
• Cirka seks prosent av den norske befolkningen har astma
• Behandling av astma har til hensikt å forebygge anfall med tung pust, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer
• Med adekvat behandling er prognosen god i de fleste tilfeller
• Rundt halvparten av barna med mild astma blir kvitt sykdommen rundt puberteten, men sykdommen kan allikevel oppstå igjen i voksen alder
• Hos en del voksne med moderat - alvorlig astma kan det over tid utvikles varige forandringer i luftveiene. Dette gjelder først og fremst personer med astma som røyker eller som har visse lungesykdommer fra før

Ved astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i luftveiene. Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim. På lang sikt kan ukontrollert astma føre til tap av elastisk vev i lungene.

Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Forekomsten av astma har økt i de fleste europeiske land mellom 1950-2000. Denne økningen har flatet ut de siste ti årene.

Flere gutter enn jenter får sykdommen før ti års alder. Etter puberteten forekommer astma noe hyppigere hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn.

Tungpusthet under fysisk aktivitet hos personer med astma kan skyldes underbehandling av astma, overvekt, anstrengelsesutløst tranghet i strupen (EILO), anstrengelsesutløst bronkospasme eller dårlig kondisjon. 

Symptomer

Typiske symptomer er perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og den er ofte hørbart hvesende. Hosten er ofte verre om natten eller tidlig om morgenen og kan føre til at den syke våkner. I tillegg til astma har en del av pasientene også eksem, høysnue eller familiehistorie med slike (atopiske) sykdommer.

Animasjon av astma

Årsaker

Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt. Mange faktorer er antakeligvis av betydning. Utvikling av astma har sammenheng med arvelige faktorer og faktorer i omgivelsene. Det er ikke uvanlig å se at ett eller flere barn av foreldre med astma også får sykdommen. Personer med allergier har større risiko for å utvikle astma enn andre. Passiv røyking og virusinfeksjoner regnes som mulige medvirkende årsaker til utvikling av astma. Inneklima og luftforurensing er satt i sammenheng med sykdommen. Blant annet husstøvmidd, pelsdyr, røyking og pollen er faktorer som kan bidra til at astma utløses. Arbeidsbetinget astma er et viktig felt innen faget arbeidsmedisin. Andre ytre påkjenninger som varme eller kulde, fysisk aktivitet, emosjonelt stress, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall.

Diagnostikk

Hos større barn, ungdom og voksne stilles diagnosen på grunnlag av typiske symptomer, funn ved lungeundersøkelsen og målinger av lungefunksjonen. Lungefunksjonsmålinger gir informasjon om alvorlighetsgrad, effekt av korttidsvirkende beta-stimulator (astmamedisin, se under) og variasjon av luftstrømsbegrensningen. Hos småbarn eller andre personer som av ulike årsaker ikke kan utføre lungefunksjonsmålinger, må diagnosen ofte vurderes ut fra sykehistorien og kliniske undersøkelsesfunn alene (klinisk diagnose). Respons på behandling kan også bidra til den diagnostiske vurderingen. 

Behandling

Hensikten med behandlingen er å forebygge anfall med tung pust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer. Man ønsker også å oppnå en så normal lungefunksjon og fysisk yteevne som mulig.

Det er flere ting pasienter selv kan gjøre:

• Personer som røyker, må slutte. Andre personer i husholdet som røyker, bør helst slutte også, men i det minste unngå å røyke innendørs. 
• Faktorer eller forhold som utløser astmaanfall hos den enkelte, bør unngås. Dette kan for eksempel være passiv eller aktiv røyking, kald luft, husdyr eller pollen. 
• Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen. Det anbefales et treningsopplegg som er tilpasset den enkelte pasient. Et utvalg av programmets øvelser og -aktiviteter gjennomføres som fast rutine minst annenhver dag. 
• Det kan være en fordel å føre dagbok for å holde oversikt over anfallene. 
• Det anbefales å få et personlig behandlingsskjema fra legen, for eksempel utskrift av medisinliste med behandlingsinstruks.  
• Det anbefales å følge generelle vaksineanbefalingene og ta årlig influensavaksine .

Prognose

Barn med mild eller moderat astma har god prognose. Opptil halvparten av barn med mild astma blir kvitt sykdommen i puberteten, men astmasymptomer kan allikevel oppstå igjen i voksen alder.

Også de fleste voksne med mild eller moderat har god prognose. Med riktig behandling er livskvalitet, fysisk kapasitet og leveutsiktene på samme nivå som hos friske personer. 

Hos enkelte voksne med moderat til alvorlig astma kan det over tid utvikles varige forandringer i luftveiene, slik at forsnevringene blir kroniske. Personer med astma som røyker, er spesielt utsatt for slik kronisk sykdom. Det samme gjelder personer som har enkelte andre lungesykdommer fra før. Hos noen kan det utvikle seg kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), i tillegg til astma.

Å leve med astma

De fleste personer med astma som behandles etter gjeldende retningslinjer og som etterlever behandlingen, lever helt normale liv uten aktivitetsbegrensninger. 

Ved ukontrollert astma må fysisk aktivitet begrenses i perioder med hyppige anfall, og noen må også sykemeldes i en kortere periode. Noen reagerer på miljø eller andre faktorer (triggere) som kan utløse eller forverre astmaen. Ved å unngå kjente triggere, er det ofte mulig å redusere antall eller alvorlighetsgraden av anfall.

Riktig medisinering og nøye etterlevelse av legens behandlingsanbefalinger er videre viktig for å hindre utvikling av astmaplagene, eller dempe disse når anfallet er et faktum. Når en person med astma selv føler an behandlingen eller kontrollopplegget burde kanskje endres eller forbedres, er det lov å spørre legen! Pasienter har rett til å medvirke i valg om egen behandling, noe som kalles samvalg og som gjøres sammen med helsepersonell.

I den første perioden etter at diagnosen er stilt, er det viktig med oppfølging hos lege for kontroll av lungefunksjon, for informasjon og for å justere bruk av medisiner. Ved langvarig astma er det anbefalt med jevnlig oppfølging i intervaller mellom 3-24 måneder, avhengig av sykdomsaktivitet.