Matvareintoleranse og matvareallergi

Hva er matvareintoleranse?

Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på inntak av en eller flere matvarer. Symptomer kan opptre i øyne, nese, lunge, hud og fordøyelseskanalen. Reaksjonene fra fordøyelseskanalen kan komme fra munnen, magen eller tarmen, i form av kvalme, oppkast, diaré, oppblåsthet eller magesmerter. Symptomene inntrer fra minutter til flere timer etter inntak av mat, og de kan vare i 1-3 døgn. Hvis det er en matvare som inntas daglig, kan det gi vedvarende symptomer.

Barn kan ofte reagere med mistrivsel og dårlig matlyst. Andre symptomer kan være tungpust, rennende nese, kløende øyne og hudutslett.

Hva skiller matvareallergi fra matvareintoleranse?

Reaksjoner som ikke involverer immunsystemet, defineres som matvareintoleranser, mens reaksjoner som involverer immunsystemet, defineres som matvareallergi. Matvareallergi deles igjen inn i såkalt IgE-utløste og ikke-IgE-utløste reaksjoner. IgE er forkortelse for immunglobulin E. IgE-utløst matvareallergien gir klassiske, allergiske straksreaksjoner fra munnhule, svelg og magetarmkanalen, lutfveiene og/eller huden, eventuelt allergisk sjokk (anafylaksi).

Selv om det teoretisk er en klar forskjell på allergi og intoleranse, så er det i praksis ofte vanskelig å skille mellom dem. Hovedforskjellen ligger i at matvareallergi gjennomgående gir akutte, raskt oppståtte plager, mens matvareintoleranse gir langsommere og mindre dramatisk utvikling av reaksjoner.

Forekomst

Det finnes ikke pålitelige tall som beskriver forekomst av matvareallergi og -intoleranser i den norske befolkning. Det er likevel klart at forekomsten er størst blant barn i de tre første leveår, der samlet forekomst anslås til 7-8 prosent. Matvareallergi forekommer klart hyppigere blant barn med atopisk eksem (ca. 30 prosent).

Opptil 25-40 prosent i en befolkning selvrapporterer at de får utløst symptomer av mat og regner seg som matvareintolerante. I kontrast til dette fant forskerne i en dansk studie at forekomsten av diagnostisert (objektiv) matvareoverfølsomhet i befolkningen var 2,3 prosent blant 3-årige barn og 3,2 prosent av voksne.

2-3 prosent av alle spedbarn utvikler melkeallergi i første leveår. Kumelkallergi debuterer meget sjelden etter 1-årsalderen. Ca. 90 prosent av barn med melkeallergi tåler melk ved 3-årsalderen og ca. 50 prosent av eggallergiske barn tåler egg ved 5-årsalderen.

Årsaker

Årsakene til matvareintoleranse kan være mangel på fordøyelsesenzymer, for eksempel enzymet som bryter ned melkesukker i tarmen. Det kan også være en allergisk reaksjon, hvor immunforsvaret reagerer på stoffer i maten. Allergi i familien kan være en risikofaktor for utvikling av fødemiddel-allergi.

Matvarer som hyppigst gir plager er kumelk, egg, fisk, hvete, sitrusfrukter, nøtter, skalldyr, mens tilsetningsstoffer sjelden gir plager.

Symptomer og tegn

Ofte foreligger en familiehistorie på allergi. Både barn og voksne kan ha luftveissymptomer, nese- og øyeplager, rødflammet hud og utslett i sammenheng med og uavhengig av mat. Hos barn er diaré, oppkast, kolikk, kvalme, vekttap og mistrivsel vanlige tegn på matvareintoleranse. Ved matvareallergi rapporteres det i mer enn 90 prosent av tilfellene om samtidige symptomer fra flere organsystemer - dvs. at symptomer bare fra ett organsystem (f.eks. fordøyelseskanalen) taler mot matvareallergi. Også hos voksne regnes diaré, kolikk, oppblåsthet, økt trettbarhet og psykiske reaksjoner som de vanligste.

Oralt allergisyndrom (OAS) er en lokal reaksjon i munnhulen. Hos mer enn 50 prosent av pollenallergiske pasienter kan det opptre reaksjon på pollenkryssreagerende nøtter, frukter og/eller grønnsaker. Kryssreaksjon til matvarer som banan, kiwi, avocado ses også hos latexallergiske pasienter. Symptomene er kløe, hevelse og irritasjon i munnhule og svelg.

Symptomene inntrer fra minutter (som regel allergi) til flere timer eller dager (som regel intoleranse) etter inntatt mat med diaré, magesmerter og oppblåsthet. Symptomvarighet er vanligvis 1-3 døgn. Du føler deg samtidig slapp, utilpass og "fraværende". Matvaren du reagerer på, kan inntas daglig, og den vil da gi kontinuerlige symptomer. Sjelden ses straksreaksjoner med kvalme, oppkast og rødflamming av huden (matvareallergi). Aktuelle matvarer er melk, egg, fisk, hvete, nøtter, sitrus, jordbær, skalldyr samt sjeldnere tilsetningsstoffer som benzoater og salicylater. De fleste pasienter er sensibilisert overfor færre enn tre fødeemner.

Ved IgE-utløst matvareallergi kan det oppstå allergiske straksreaksjoner fra et eller flere organsystemer, og anfallene kan noen ganger være livstruende (anafylaksi). Debutsymptomene er som ved OAS (se ovenfor) og etterfølges oftest av symptomer fra magetarmkanalen, fra luftveiene og/eller fra huden, og eventuell allergisk straksreaksjon (anafylaksi). Peanøtter, nøtter og skalldyr er de matslagene som oftest fører til anafylaksi. I en amerikansk studie fant man at 33 prosent av de anafylaktiske tilfellene skyldtes matvarer, mens legemidler utgjorde 13 prosent og insektstikk 14 prosent.

Diagnostikk

Du kan i mange tilfeller selv ha merket at plagene kommer i forbindelse med inntak av spesielle matvarer. Tenk derfor grundig gjennom plagene dine og fyll ut sjekklisten (for barn eller voksen). Det kan også være nyttig om du over en 14 dagers periode fører dagbok over kosthold og mageplager og bringer den med deg til legen.

Blodprøver og allergitest på huden er sjelden til god hjelp når en skal stille diagnosen. Den beste testen går ut på å fjerne den mistenkte matvaren fra kostholdet en periode (eliminasjon) og deretter begynne å spise den igjen (provokasjon). Man kan så vurdere om plagene hadde tilknytning til inntak av denne spesielle maten. Dette kan gjøres i form av et eksperiment utført i samarbeid med legen din eller hos spesialist på sykehuset.

Hudprikktest anbefales til å skille pasienter med allergisk reaksjon fra de med intoleranse, men også disse testene er usikre, særlig hos voksne. En negativ hudprikktest taler imidlertid sterkt imot at du har allergi.

Behandling

For å forebygge allergi hos nyfødte barn anbefales det at barnet ammes. Fast føde og potensielt allergene matvarer kan introduseres i små mengder fra 4 måneders alder, ideelt sett mens barnet fortsatt ammes. Det gjøres ny og spennende forskning når det gjelder tidlig introduksjon av allergene matvarer hos barn med høy risiko for matvareallergi. Denne forskningen antyder at man kanskje skal introdusere mat tidlig fremfor å unngå introduksjon (f.eks. ekstrakt fra peanøtt).

Dersom intoleranse for en matvare foreligger, skal symptomene forsvinne når matvaren fjernes fra kosten. For enkelte pasienter vil det i tillegg til kostendring være aktuelt med medikamenter. Siden diagnosen i mange tilfeller baserer seg på sykehistorien og generelle funn, er det et betydelig antall pasienter som pålegges en unødvendig begrensning i kosten (ideelt sett bør det gjøres provokasjonstest).

Medikamenter brukes lite i forhold til diett. Nyere allergiforebyggende medikamenter (annengenerasjons antihistaminer) kan være nyttig hos pasienter med symptomer fra andre organer. Såkalte H2-blokkere kan forsøkes 30-45 minutter før inntak av føde som gir ubehag i øvre del av magen. Kortison kan brukes en sjelden gang, spesielt for å bryte en ond sirkel når dietten ikke har vært korrekt. Slike midler bør kun brukes i en kort periode. Adrenalin til selvinjeksjon bør være lett tilgjengelig for pasienter som har hatt større og alvorlige allergiske anfall (EpiPen eller EpiPen Jr.).

Prognose

Pasienter kan etter år tåle den maten de tidligere reagerte på. Det ses sjelden at pasienter reagerer på flere og flere matvarer.

Barn tåler etter hvert svært ofte de matvarer de reagerte på som barn. Også voksne etter 50 års alderen kan ofte spise de matvarer de tidligere reagerte på. Noen få personer reagerer etter hvert på flere og flere matvarer, uavhengig av den dietten eller behandlingen de har fått.

Mer detaljert informasjon

• Har jeg matvareallergi eller matvareintoleranse?
• Diettforsøk uten melk