Jernmangelanemi

Hva er jernmangelanemi?

Jernmangel betyr at kroppens jernlagre er nesten tomme eller tomme. Jern er nødvendig for at kroppen skal kunne lage proteinet hemoblogin (Hb) som frakter oksygen i blodet. Jernmangel påvises gjennom måling av lave verdier av blodprøven ferritin. Ferritin under 30 µg/L er et uttrykk for at jernlagrene er tommer eller i ferd med å bli tomme. 

Lavt jerninnhold i kroppen vil på sikt føre til utvikling av lav blodprosent, blodmangel eller anemi.

Anemi defineres som (Hb = blodprosent):

• Hb < 10,5-11,0 g/dL for gravide
• Hb < 12,0 g/dL for kvinner
• Hb < 13,0 g/dL for menn 
• Barn har egne normalgrenser som varierer med alderen

Jernopptaket

Opptaket av jern foregår i øvre del av tynntarmen (jejunum). Bare fem til ti prosent av det jernet som er i kosten hos normale og friske personer, blir tatt opp i tarmen. Ved økt jerninnhold i kosten nedsettes opptaket dersom du er i god jernbalanse. Motsatt, dersom du har jernmangel, kan opptaket økes tre til fem ganger.

Jern i kosten er tilgjengelig i to former: Heme-jern, som finnes i kjøtt, og ikke-heme-jern som finnes i planter og melkeprodukter. Ikke-heme-jern utgjør hovedtyngden av det jernet som blir tatt opp i tarmen. Opptaket av ikke-heme-jern krever syre i magesekken og varierer med føde som stimulerer opptaket (askorbinsyre, kjøtt) eller hemmer (kalsium, fiber, te, kaffe, vin).

Årsaker

Jern er nødvendig for produksjon av hemoglobinmolekylene som frakter oksygen rundt i kroppen. Hele tiden taper kroppen jern. Et gjennomsnittlig tap er omkring 1 mg jern per døgn, noe som tilsvarer 2 ml blod. Menstruerende kvinner taper følgelig mer jern enn menn. Vanlig norsk kosthold inneholder fra 5-15 mg jern per dag, hvorav 10 prosent tas opp i tarmen. Jernmangel oppstår når kroppens jernbehov overstiger jernopptaket fra kosten.

Jernmangelanemi er ofte følge av en annen underliggende sykdom. Grupper med høy forekomst av jernmangelanemi er:

• Spedbarn med innvandrerbakgrunn, eller som er født for tidlig
• Barn ett til fem år
• Menstruerende jenter
• Gravide
• Brukere av vanlig spiral (ikke hormonspiral)
• Blodgivere
• Pasienter som bruker medisiner med kjente blødningsbivirkninger (giktmedisiner (NSAIDs), salisylater, Marevan)
• Pasienter som har fått fjernet magesekken
• Pasienter med ubehandlet cøliaki eller kroniske tarmsykdommer som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
• Blant middelaldrende og eldre personer kan kreftsykdom i magetarmkanalen være en årsak

Symptomer

Jernmangel alene kan gi symptomer som nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, håravfall og sår tunge. Mange personer med jernmangel har ikke symptomer i det hele tatt. Når det først har utviklet seg lav blodprosent (anemi), er det flere som får symptomer.

Kroppen kan kompensere for lav blodprosent dersom den oppstår sakte. Ved svært lav blodprosent, får de fleste symptomer. Generelle anemisymptomer er tretthet, svimmelhet, nedsatt fysisk yteevne, hjertebank, tungpusthet og hodepine. Hos personer med åreforkalkning i hjertets eller beinas blodårer kan anemi føre til forverring av brystsmerter (angina pectoris) eller smerter i beina under anstrengelse.

Forklaringen på jernmangel kan noen ganger være blødninger i magetarm-kanalen. Avføringen kan da bli mørk eller svart. Ved langvarige småblødninger i magetarm-kanalen kan avføringen virke helt normal. Store menstruasjonsblødninger er en annen hyppig årsak til jernmangelanemi. Blant kvinner i befruktningsdyktig alder har 1/5 jernmangel og to til tre prosent utvikler jernmangelanemi. Dårlig kosthold kan også forårsake jernmangelanemi. Mest risikoutsatt er barn, ungdom og enslige eldre menn. 

Diagnostikk

Diagnosen anemi kan ikke stilles sikkert ut fra symptomer og tegn alene. Ofte er en person med anemi blek, slapp, har rask puls og rask pustefrekvens. Tungen kan være glatt, og det kan være sår i munnvikene. Noen har påfallende sprø negler.

Mikroskopisk bilde av blodet ved jernmangelanemi

Blodprøver er nødvendige for å stille diagnosen. Aktuelle prøver er hemoglobin, ferritin og CRP. I tvilstilfeller kan legen bruke flere prøver til å vurdere jernlagrene, bl.a. MCV, blodutstryk, transferrin, transferrinreseptor og jern i serum eller plasma. MCV er en blodprøve som måler størrelsen på de røde blodlegemene, og denne markøren gir fallende verdier først langt ut i forløpet. Mikroskopi av blodutstryk kan noen ganger være nyttig for legen. Situasjoner der ferritin er vanskelig å tolke er ved kroniske betennelsestilstander. Disse medfører ofte forhøyet ferritin pga. betennelse, men jernlagre kan likevel være lave.

Avføringsprøver er som regel nødvendige for å undersøke om det finnes små blødninger i magetarm-kanalen (usynlig for pasienten). En enkelt test brukes til å påvise eventuelt blod i avføringen.

For å finne forklaring på jernmangelen er det ofte nødvendig å undersøke mage-tarmsystemet for å lete etter eventuelle svulster, eller blødninger. Ved større underlivsblødninger hos menstruerende kvinner, og ved alle blødninger etter overgangsalderen, bør det utføres gynekologisk undersøkelse.

Behandling

Målet er å normalisere jernlagrene slik at kroppen selv kan produsere riktig mengde hemoglobin. Du bør selv påse å få i deg nok jern gjennom et jernrikt kosthold kfr. kostråd ved jernmangel.

Jern kan gis som vanlige tabletter eller som depottabletter. Det er gunstig å ta C-vitaminer (gjerne som appelsinjuice) sammen med jerntablettene for å øke opptaket.  I noen tilfeller er det best å gi jern intravenøst.  Vanlige bivirkninger med jernpreparater er kvalme, magesmerter, forstoppelse eller løs mage.

Bivirkninger knyttet til tablettbehandling med jern er doseavhengige. Råd for å redusere mageplager er å ta dosen samtidig med mat (selv om opptaket av jern blir litt dårligere) og å starte med lav dose, eventuelt fordelt på flere doseringstidspunkt. En vanlig dose er 65-100 mg daglig. Høy dose (f. eks. 200 mg jern/døgn) medfører bivirkninger hos flere, og er ikke alltid nødvendig for å nå målet. De fleste vil også oppleve at bivirkningene reduseres ved behandling over tid. 

Jerntilskudd fungerer veldig dårlig dersom det ikke blir tatt, så det viktigste er å finne en dose, og et tidspunkt å ta medisinen på, som fungerer for deg. Bivirkninger som forstoppelse kan behandles med mykgjørende midler som laktulose eller polyetylenglykol. 

Prognosen

Forløpet avhenger helt av årsaken til blodmangelen. Som oftest er jernmangelanemi i seg selv lett å behandle med ekstra tilførsel av jern. Selve jernmangelanemien gir få komplikasjoner utover plagsomme symptomer. Imidlertid vil en svært lav blodprosent (alvorlig anemi) disponere for uregelmessig hjerteaksjon, angina og hjerteinfarkt blant de eldste. Ellers er prognosen avhengig av underliggende sykdom som er årsak til jernmangelen.