Akutte epileptiske anfall

Å være vitne til et akutt epileptisk anfall kan være dramatisk. Særlig generaliserte tonisk-kloniske (GTK-) anfall virker skremmende for mange. Det er derfor viktig at pårørende og nære venner til en person med epilepsi kjenner til hvordan sykdommen arter seg, og hva de skal gjøre dersom vedkommende får et slikt anfall.

Hva kan andre gjøre under et GTK-anfall?

Vitner til anfallet kan ikke gjøre noe for å stanse det, og de bør forholde seg rolige. Ta tiden fra anfallet starter. Sikre omgivelsene. Målet er å redusere faren for at personen skader seg eller blir skadet av for eksempel trafikanter. Dersom anfallet skjer under bading, må hodet holdes over vannet. 

Selv om enkelte kan bite seg hardt på tungen, skal det ikke legges noe inn i munnen for å beskytte tungen under anfallet. Klær eller annet som eventuelt tildekker luftveiene, bør fjernes slik at personen kan puste fritt. 

Vitnene skal ikke forsøke å holde personen som har anfallet i ro under krampene, men i stedet legge et mykt underlag under hodet slik at vedkommende ikke slår seg hardt. Skarpe og farlige gjenstander må fjernes for å unngå at personen skader seg.

Når du er vitne til et anfall, og du er usikker på hva du ser, ring nødsentralen 113. Dersom det dreier seg om et epileptisk anfall, går det normalt over av seg selv i løpet av få minutter. Det generelle rådet er å tilkalle akuttmedisinsk hjelp og/eller gi akuttmedisin ved krampeanfall som varer i fem minutter eller lenger. 

Ut over dette er det eneste man kan gjøre å være til stede sammen med personen som har anfall. Etter anfallet vil vedkommende sannsynligvis være svært trøtt, sliten og forvirret. Sjekk at luftveiene er frie og legg personen i stabilt sideleie. Bli hos personen inntil hun/han er ved bevissthet igjen. Vedkommende kan ha bitt seg eller pådratt seg andre skader, og har gjerne behov for tørre klær.

Se også førstehjelp ved epilepsianfall på epilepsi.no. 

Status epileptikus

En sjelden gang varer et akutt epileptisk anfall lenger enn fire til fem minutter. Det kan også hende at den som har et epileptisk anfall, våkner opp fra anfallet, men allerede etter kort tid går inn i et nytt anfall. I begge tilfeller kalles tilstanden status epileptikus.

Dette er en alvorlig situasjon, som være livstruende. Rask behandling og ambulansetransport til sykehus er nødvendig.

Tilstanden behandles vanligvis først med et benzodiazepin-legemiddel, for eksempel diazepam i klysterform eller som injeksjon. Et av alternativene er midazolam som munnvann eller injeksjon. 

Medisinen gis vanligvis av helsepersonell. Noen personer er hyppig plaget med epileptiske krampeanfall, og av og til kan de kjenne at et anfall kommer. Disse pasientene og deres pårørende kan få opplæring i bruk av akuttmedisin mot krampeanfall, som de selv eller pårørende kan sette dersom tilstanden oppstår.

Et benzodiazepin alene er ikke alltid tilstrekkelig til å få kontroll med status epileptikus. Ved lavt blodsukker må det gis glukose. Andre årsaker til den vedvarende anfallsaktiviteten må vurderes og behandles, om mulig. Ved uteblitt effekt av benzodiazepiner etter 15-20 minutter kan helsepersonell vurdere å gi andre antiepileptika i tillegg, for eksempel fenytoin eller valproinsyre som injeksjon direkte i samleårene (intravenøs). Det kan ofte være en fordel å gi oksygen på maske, og noen ganger gir man en lett narkose for å kontrollere tilstanden best mulig.

Pasientorganisasjon