Informasjon

Hjerneslag

Et hjerneslag skyldes i de fleste tilfeller en blodpropp i hjernen. Tidlig behandling er helt avgjørende for prognosen. Er det hjerneslag? sjekk: - PRATE - SMILE - LØFTE

Hopp til innhold

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag (apopleksi) er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80-85% av tilfellene, mens hjerneblødning er årsak i 10-15% av tilfellene. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kalles det transitorisk iskemisk atakk, TIA - på norsk brukes betegnelsen "drypp". De fleste TIA varer i under en time.

Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer raskt. 90% av alle slagpasienter har ett eller flere følgende symptomer:

  • PRATE - utydelig tale, leting etter ord
  • SMILE - skjevt smil på grunn av lammelse i ansiktsnerven (facialis) 
  • LØFTE - klarer ikke løfte begge armene over hodet

Dersom det foreligger ett eller flere av symptomene anbefales å ringe 113 for rask innleggelse i sykehus

hjerneslag
Animasjon av hjerneslag

Forekomst

Vi regner at det årlig er ca 12.000 tilfeller av hjerneslag i Norge.  Ca. to av tre tilfeller er førstegangsslag, mens de øvrige er slag hos personer som har hatt hjerneslag før. Forekomsten forventes å øke med et økende antall av de eldste eldre, siden det er denne gruppen som rammes hyppigst av hjerneslag. Det lever anslagsvis ca 60.000 personer i Norge med gjennomgått hjerneslag, og om lag 2/3 av disse har en funksjonssvikt som følge av slaget. I løpet av livet vil en av seks personer kunne rammes av hjerneslag. I Norge dør 5.500 personer av hjerneslag årlig. Dette utgjør 12% av alle dødsfall - og hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsak. Hjerneslag er den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn i den somatiske delen av helsetjenesten. Samlede kostnader for slagsykdommene i Norge anslås til om lag 6 milliarder per år.

Årsaker

Hjerneinfarkt.
Hjerneinfarkt.

Hjerneslag er vanligvis et resultat av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en blødning i et av hjernens blodkar. Dersom et blodkar går tett, vil de hjernecellene blodkaret normalt forsyner gå til grunne, de mister sin oksygentilførsel - det oppstår et hjerneinfarkt. Ved en hjerneblødning er det de cellene som ligger nærmest blødningspunktet, som dør på grunn av trykket fra blødningen. Hjerneceller som dør, erstattes bare i liten grad av nye celler. Det er også begrenset i hvilken grad andre celler kan overta oppgavene til de cellene som er døde. Dette er årsaken til at hjerneskader i mange tilfeller fører til varige mén.

Funksjonsområder i hjernen

 De ulike områdene i hjernen ivaretar forskjellige oppgaver, og symptomene som oppstår vil derfor avhenge av hvor i hjernen blodproppen eller blødningen sitter.

Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle hjerneslag:

Diagnostikk

Sykehistorien er som regel nok til å stille diagnosen hjerneslag. Se PRATE - SMILE - LØFTE-symptomene over. En nevrologisk undersøkelse med vurdering av muskelaktivitet, reflekser med mer, kan si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er. Ved mistanke om, eller ved sikkert hjerneslag, anbefales alltid akutt innleggelse på sykehus. På sykehuset vil man utføre en trommelundersøkelse, CT av hjernen, for å fastslå om det dreier seg om blødning eller blodpropp, eller eventuelt annen sykdom

Behandling

Hensikten med behandlingen er å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelsen, samt å minske risikoen for nye slag. Det innebærer å få åpnet den tette blodåren raskest mulig, få kontroll over utløsende sykdommer, forebygge eller redusere risikoen for komplikasjoner og iverksette tiltak som reduserer sjansen for senere hjerneslag. Gjenopptrening av tapte funksjoner er en viktig del av behandlingen, og startes tidlig. Rehabiliteringen fortsetter gjerne over lang tid.

Det skilles mellom akuttbehandling og behandling etter akuttfasen. I akuttfasen er behandlingsopplegget for hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig.

Medikamentell behandling startes på sykehuset. Dersom du ikke har hatt blødning, og kommer raskt til behandling, anbefales blodpropp-oppløsende behandling. Det er også aktuelt å fjerne blodproppen mekanisk.

Etter utskrivelsen er det mange pasienter som bruker acetylsalisylsyre (Albyl-E) for å forebygge nye episoder med TIA eller slag. Hos pasienter som har atrieflimmer anbefales blodfortynnende behandling (marevan eller nye blodfortynnende midler) for å forebygge nye slag. 

Kontroll og behandling av vedvarende forhøyet blodtrykk og kolesterol anbefales også.

Prognose

Dersom du har hatt TIA, går symptomene tilbake innen 24 timer.

Etter gjennomgått og overlevd hjerneslag er gjennomsnittlig overlevelse 5 år. En firedel av de slagrammede overlever med varierende grad av funksjonshemming. Ca en tredel kan utskrives rett til hjemmet. En tredel må oppholde seg på sykehus i kortere eller lengre tid, og den siste tredelen må til spesialisert rehabilitering/opptrening.

Ved hjerneinfarkt overlever 80-85% av de slagrammede den første måneden etter slaget og 70-75% overlever det første året. Ved hjerneblødning er dødeligheten i akuttfasen 2-3 ganger høyere enn for pasienter med hjerneinfarkt. 25-35% dør i første måned etter hjerneblødningen. Mange av disse dør akutt utenfor sykehus.

Sosial isolasjon er vanlig, særlig ved forstyrrelser av språkfunksjonen. Man finner også angst, uro og depresjon hos mange av de slagrammede. Omsorg og informasjon til de pårørende er av stor betydning i rehabilitering av pasientene. Se intervju med slagpasient.

Vil du vite mer?

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om hjerneslag!

Undervisningsprogram