Perifere nevropatier / polynevropati

Hva er perifer nevropati?

Nervesystemet inndeles i sentralnervesystemet - hjernen og ryggmargen - og det perifere nervesystemet. Sistnevnte omfatter alle nerver som forlater hjernen eller ryggmargen og går ut i kroppen. Nervene inndeles også i forhold til hvilke nerveimpulser de formidler.

• Motoriske nerver sender impulser ut til muskulatur og sener.
• Sensoriske nerver transporterer signaler om følelsesinntrykk - smerte, berøring, trykk, temperatur, leddsans - inn til sentralnervesystemet.
• Autonome nerver går til kroppens indre organer og spiller en viktig rolle i reguleringen av organer som hjerte, lunger, fordøyelseskanal og kjønnsorganer.

Perifer nevropati betyr at en eller flere perifere nerver ikke fungerer som de skal.

Vanligst er polynevropati, som betyr at flere perifere nerver i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. Det vil si at de leder nervesignaler dårlig og at nerveledningshastigheten er nedsatt.

Den dominerende polynevropatien er sensorisk polynevropati der symptomene utvikler seg langsomt i form av nummenhet eller smerter i føttene, uten fremtredende lammelser. Noen polynevropatier arter seg på andre måter, for eksempel med en nokså rask debut med økende lammelser, ustøhet og dårlig kontroll over bevegelser.

Mononevropati betyr at kun én nerve er påvirket, og skyldes vanligvis press/trykk/skade på enkeltnerver. Multifokale nevropatier betyr at flere enkeltnerver er tatt, og kan blant annet skyldes bindevevssykdommer eller infeksjoner.

Forekomst

Forekomsten i befolkningen varierer mellom én og syv prosent mellom ulike studier, Disse tallene inkluderer ikke skader på de perifere nervene.

Symptomer

Sykdomsbildet ved polynevropati varierer betydelig. De første symptomene er ofte nedsatt hudfølelse og leddsans. Dette kan gi følelse av å ha puter under føttene, og det medfører ustø gange. Mange opplever prikkinger og nummenhetsfølelse i bena. Enkelte får smerter i føttene og bena, de beskrives noen ganger som en brennende følelse eller som "elektriske støt". Nedsatt leddsans oppleves som problemer med å kjenne i hvilken stilling et ledd er i. Senere kommer gjerne gradvis økende lammelser. Tosidig droppfot, som vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover, er videre typisk for denne tilstanden. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og medfører problemer med å gå på tærne eller hælene. Tapet av følelsen i huden følger et strømpe- og hanskemønster. Bortfall av følesansen i føttene har et strømpemønster, mens tap av følelsen i hendene vil tilsvare det området en hanske dekker. Forandringene er symmetriske, de er like i begge bena.

Ved mononevropati eller multifokale nevropatier vil symptomene være avgrenset til de nervene som er påvirket.

Årsaker

Det finnes mange ulike årsaker til polynevropati. Tilstanden er ofte en følge av annen sykdom, som blant annet diabetes (type 1 eller type 2), stoffskiftesykdommer (hypotyreose), mangel på vitamin B₁₂, kreftsykdommer og revmatiske sykdommer (leddgikt). Det finnes også arvelige, kroniske polynevropatier. I halvparten av tilfellene er det ikke mulig å finne en underliggende årsak. De hyppigste kjente årsakene til denne sykdommen er diabetes fulgt av alkoholavhengighet. I takt med økningen i forekomst av diabetes, forventes også en økning i forekomsten av perifere nevropatier.

Mononevropatier skyldes vanligvis innklemming eller skade på enkeltnerver, mens multifokale nevropatier kan skyldes bindevevssykdommer, vaskulitter og infeksjoner. Diabetes kan også medføre multifokale nevropatier.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og beskrivelse av de typiske symptomene som er nevnt ovenfor. Rutinemessig tas ulike blodprøver, og i tillegg kan det være aktuelt med røntgen av brystregionen for å lete etter eventuelle årsaker til sykdommen. En spesialundersøkelse hos nevrolog (EMG og nevrografi) kan eventuelt bekrefte nervenes nedsatte funksjon.

For å finne utløsende årsak, vil legen ofte spørre etter følgende:

• Forutgående eller samtidige andre plager/sykdommer, spesielt diabetes
• Nylig infeksjonssykdom
• Nylige vaksiner
• Oppstart av nye medisiner I det siste
• Utsettelse for giftstoffer som alkohol, tungmetaller og organiske løsningsmidler
• Forekomst av liknende plager hos andre familiemedlemmer
• Varighet og utvikling av tilstanden

Behandling

Målet med behandlingen er å forhindre at nerveskadene blir større. Dersom en annen sykdom er årsak til nevropatien, for eksempel diabetes, er det viktig å behandle denne grunnsykdommen best mulig. Der alkoholmisbruk ligger til grunn for tilstanden, må alkohol unngås dersom sykdomsutviklingen skal stanse. I disse tilfellene vil også tilførsel av B-vitaminer kunne hjelpe.

Fysisk aktivitet har vist seg å hjelpe på symptomene. I tillegg benyttes fysikalsk behandling som ledd i behandlingen da det synes å hjelpe på tilstanden.

Kroniske smerter kan være et problem. Ulike legemidler kan da være aktuelle. For eksempel såkalte trisykliske antidepressiva (eldre type antidepressiva), epilepsilegemidler, pregabalin, gabapentin. Helt unntaksvis brukes sterke smertestillende (opiater), da fortrinnsvis tramadol.

Ved polynevropati kan redusert følesans under føttene medføre at sår ikke oppdages. Da kan sår få utvikle seg og blir store og svært vanskelige å behandle. Ved polynevropati er det derfor viktig at pasienten eller andre regelmessig sjekker føttene, og at eventuelle sår behandles tidlig.

Prognose

Dersom man oppdager årsaken eller sykdommen kan man ofte stanse opp utviklingen av polynevropati. Etter noen uker eller måneder vil man merke en langsom bedring av tilstanden, og mange vil da kunne bli helt bra. Ubehandlet vil sykdommen kunne forverre seg langsomt med økende nummenhet og eventuelt lammelser.