Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

EMG og nevrografi

Undersøkelser

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Nervesystemet inndeles i to hovedområder:

Det sentrale nervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen

Det perifere nervesystem, som er de nervene som går ut i kroppen fra hjernen (hjernenervene) og ryggmargen (de perifere nervene).

Det perifere nervesystemet består både av nerver som fører informasjon ut til musklene (motoriske nerver) og nerver som fører informasjon inn til sentralnervesystemet (sensoriske nerver) fra blant annet sanseorganer. Informasjoner og beskjeder i nervesystemet er elektriske signaler som passerer gjennom nervetrådene, ut fra eller inn til sentralnervesystemet. Dersom du skal utføre en bevegelse, sendes et elektrisk signal fra hjernen, via ryggmargen og de motoriske nervene ut til de musklene som må trekke seg sammen eller slappe av for at bevegelsen skal kunne utføres. Nerver og muskler fungerer således som en enhet. Hastigheten som et elektrisk signal beveger seg med i nervene, betegnes nerveledningshastighet. Akkurat som elektriske ledninger i hus er omgitt av isolerende plast, er nervetrådene kledd med et beskyttende fetthylster, den såkalte myelinskjeden. Skader på myelinskjeden vil nedsette nervens ledningshastighet.

Også inne i muskelen utløses sammentrekninger i muskelen av elektriske signaler, såkalte muskelpotensialer. Målinger og tolkninger av elektriske signaler i de perifere nervene og i muskler er hva EMG og nevrografi går ut på.

Nervesystem og muskler

Elektromyografi (EMG) og elektronevrografi er to undersøkelser som ofte utføres i samme seanse fordi de utfyller hverandre og bør ses i sammenheng når resultatet vurderes.

Elektromyografi er nåleundersøkelse av musklers elektriske aktivitet

Nevrografi er bestemmelse av ledningshastighet i nerver utenfor ryggmargen, både nerver som fører beskjeder ut til muskler (motoriske nerver), og nerver som sender beskjeder fra følesansene inn til ryggmargen og hjernen (sensoriske nerver)

Undersøkelsene påviser nevromuskulære forstyrrelser, måler nerveledningshastighet og gir informasjon om elektriske egenskaper til skjelettmuskulaturen. Sammen med resultater fra legens undersøkelse av pasienten kan disse testene skille mellom sykdom i nervesystemet og i musklene.

Hva er EMG og nevrografi?

EMG gjøres for å skille mellom sykdom i muskelen og sykdom i nerven som fører elektriske impulser ut fra og inn til ryggmargen. Nevrografi gjøres for å påvise generelle sykdommer i perifere nerver (eks. polynevropati), lokale skader på nerver eller nerveskader som skyldes at en perifer nerve er kommet i klem av en eller annen grunn (entrapmentsyndromer).

Når gjøres EMG og nevrografi?

Testen krever ingen spesielle forberedelser av pasienten. Det kan være nødvendig å gi beroligende medisin hos barn.

Pasientforberedelser

Undersøkelsen

Apparatur

Hvordan foregår undersøkelsen?

Unormal nevromuskulær aktivitet forekommer ved sykdommer og tilstander i musklene og i de motoriske perifere nervene. Ved EMG vil de elektriske signalenes form og styrke kunne antyde om svekket muskelkraft er forårsaket av muskelsykdom eller av sykdom i perifer nerve.

Ledningshastighetene er normale ved rene muskelsykdommer. Eksempler på muskelsykdommer som kan gi forandringer på EMG, er muskeldystrofier og polymyositt. Ved 

 vil vanlig EMG ofte være normalt, men responsen på repeterte nervestimuleringer og en spesiell EMG-undersøkelse (singel fiber EMG) er ofte unormal ved denne sykdommen, som rammer overføring av signal fra nerve til muskel.

 er betegnelse på en gruppe sykdommer som rammer de perifere nervene. Ved nevrografi kan det måles nedsatt nerveledningshastighet. Eksempler på slike sykdommer er genetiske defekter (Charcot-Marie-Tooths sykdom), akutt betennelsesreaksjon i perifere nerver eller nerverøtter (

), komplikasjoner til diabetes, skader fra løsningsmidler, alkohol og tungmetaller.

Motor nevron sykdommer skyldes sykdom i de perifere motoriske nervecellene i ryggmargen. Eksempel på en slik sykdom er 

Eksempler på andre sykdommer som kan gi skade på nerverøtter og motoriske nerveceller er svulster i ryggmargskanalen, skader, syringomyeli, 

Entrapmentsyndromer skyldes (ofte langvarig) trykk mot perifere nerver i områder der nerven går gjennom en trang kanal eller der hvor nerven ligger utsatt til for slitasje. Dette kan gi nedsatt ledningshastighet lokalt i nerven i det aktuelle området. Flere nerver både i armene og beina kan bli rammet av en slik tilstand. Eksempler er 

Hvilke funn kan man gjøre?

--&gt; http://www.hopkinsmedicine.org/healthlibrary/test_procedures/neurological/electromyography_emg_92,p07656/

Johns Hopkins Medicine. Electromyography (EMG). Site visited July 18, 2019.  

--&gt; http://www.hopkinsmedicine.org/healthlibrary/test_procedures/neurological/nerve_conduction_velocity_ncv_92,p07657/

Johns Hopkins Medicine. Nerve conduction studies. Site visited July 18, 2019.  

Jørum E, Sand T. Klinisk Nevrofysiologi. I: Gjerstad L, Hunsbeth Skjeldal O. Nevrologi og Nevrokirurgi. Fra barn til voksen. 6. utgave. Nesbru: Vett & Viten AS, 2014. 