Forkalkning i halskar (karotisstenose)

Hva er forkalkning i halskar?

Karotisstenose oppstår først og fremst hos eldre mennesker. Dette avspeiler den generelle aldringsprosessen, der blodårene rundt om i kroppen forkalkes når vi blir eldre. Cirka 10 prosent av alle 80-åringer har tilstanden. De fleste har ingen plager eller symptomer, og det kalles da asymptomatisk karotisstenose.

En sjelden gang kan små biter fra forkalkningen løsne og følge blodstrømmen til hjernen. Dette vil kunne forårsake små drypp eller hjerneslag. Dette kalles symptomgivende karotisstenose. Det er beregnet at cirka 20 prosent av alle hjerneinfarkter - den vanligste typen hjerneslag - er forårsaket av blodpropp som er løsnet fra halspulsåren (arteria carotis).

Årsak

Forkalkning (åreforkalkning) i halskar skyldes fettavleiringer på innsiden av blodårene som fører oksygenrikt blod til hjernen (arteriene). En slik fettavleiring kalles et aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i veggen på blodåren. Kroppen forsøker å reparere denne skaden, det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere og blodåren smalere. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggene tykkere og blodstrømmen inne i karet avtar. 

En viss grad av aterosklerose (åreforkalkning) er svært vanlig hos de aller fleste mennesker når man har passert 50-60 års alderen. Utviklingen av aterosklerose begynner allerede i 20-årsalderen, og den øker med årene. Aterosklerose er den viktigste årsaken til blant annet hjerteinfarkt, angina og hjerneslag.

Selv om aterosklerose til en viss grad er en naturlig del av aldringsprosessen, er det flere forhold som kan påskynde forkalkningen. Flere av disse risikofaktorene kan du i høy grad påvirke selv.

Røyking er en av de viktigste årsakene til aterosklerose. Hos røykere begynner forkalkningen tidligere, skjer mye raskere og får mer alvorlige konsekvenser enn hos ikke-røykere.

Personer med høyt fettinnhold i blodet er også mer utsatt for aterosklerose. Dette gjelder særlig fett i form av kolesterol. Blodets fettinnhold påvirkes til en viss grad av maten vi spiser, men også arvelige forhold har betydning.

Andre risikofaktorer er mangel på mosjon, overvekt, diabetes eller høyt blodtrykk.

Symptomer

De fleste har ingen symptomer av karotisstenosen (den er asymptomatisk). Mange vet derfor ikke at de har tilstanden, eller den kan være funnet tilfeldig ved legeundersøkelse. Personer med karotisstenose har lett forhøyet risiko for å få hjerneslag senere.

Personer som allerede har hatt drypp eller hjerneslag en gang, har høyere risiko for å få nye anfall dersom de har karotisstenose.

Hjerneslag og drypp kan arte seg på mange måter. Såkalte TIA-anfall er kortvarige og varer mindre enn 24 timer, og symptomene går helt tilbake. Ved hjerneslag kan resultatet bli varige skader. Vanlige symptomer er kraftsvekkelse, forbigående synssvekkelse, tap av føleevnen, talevansker, plutselig svimmelhet, besvimelse eller balanseproblemer. Ofte er bare ett eller få av disse symptomene tilstede.

Diagnostikk

Karotisstenose er ofte et tilfeldig funn når legen lytter på halskarene med et stetoskop. Legen kan da høre "susen" av blod som passerer det trange stedet. Lytting på halskarene sier imidlertid lite om graden av forsnevring. Med en ultralydundersøkelse får man et godt bilde av forsnevringen. 

Andre ganger blir tilstanden avklart først etter et hjerneslag eller et drypp (TIA). Ultralydundersøkelse av halskarene inngår da i utredningen. Pasienter med karotisstenose har økt risiko for slag kort tid etter TIA, og de bør derfor utredes raskt. 

Behandling?

Mange har ingen symptomer fra karotisstenosen. Selv om pasientene med asymptomatisk karotisstenose har en lett økt risiko for å få hjerneslag og drypp, så viser ikke forskningen noen overbevisende gevinst av kirurgisk inngrep.

Blodfortynnende medisiner, såkalt acetylsalisylsyre (f.eks Albyl-E^®), reduserer risikoen for hjerneslag og TIA. Alle med påvist karotisstenose bør derfor bruke slike medisiner livet ut.

Personer med høyt kolesterolnivå kan ha nytte av kolesterolsenkende legemidler, såkalte statiner. 

Hos de som har betydelig innsnevring og symptomer og tegn på trange årer, er det aktuelt med kirurgisk behandling. Slike operasjoner skjer som regel ved at kirurgen fjerner plakkene inne i åren (endarterektomi), eller ved at et kort rør settes inn og motvirker at området raskt går tett igjen (stenting).

Hos pasienter som har hatt drypp (TIA) som følge av trange halskar, ser det ut som at tidlig inngripen - innen to uker - gir bedre resultater enn senere inngrep. Rask og effektiv utredning og behandling er derfor viktig.

Animasjon av atherektomi, fjerning av plakk

Den viktigste forebyggende behandlingen kan du imidlertid gjøre selv.

Hva kan jeg gjøre selv?

Hensikten med å behandle karotisstenose er å forebygge hjerneslag. Forebyggende tiltak bør helst starte allerede i barndommen. Det vil si et sunt kosthold, fysisk aktivitet og unngå røyking.

Imidlertid er det aldri for sent å gjøre livsstilsendringer. Selv om du allerede har fått aterosklerose, vil risikoen for å dø eller få plagsomme hjerte- og karsykdommer, bli vesentlig mindre dersom du foretar justeringer.

Viktigst av alt er det å slutte å røyke. Røykestopp vil nesten umiddelbart redusere risikoen din, og samtidig ha en rekke andre positive helsemessige følger.

Kostholdet har betydning, og du bør spise mye frukt, grønnsaker og fisk, samtidig som fettinnholdet bør reduseres. Særlig animalsk fett bør reduseres. Animalsk fett finnes i kjøtt, kjøttprodukter og fete meieriprodukter.

Du bør også sørge for å være fysisk aktiv. Lett og moderat intensitet er tilstrekkelig, f.eks spaserturer - målsetning for maksimal effekt er minst 150 minutter per uke - det vil si en halv time 5 dager i uken. 

God behandling av diabetes, reduksjon av høye kolesterolverdier og behandling av høyt blodtrykk reduserer risikoen for å få trange blodkar (aterosklerose). 

Prognose

De fleste med karotisstenose vil aldri få hjerneslag eller drypp. Risikoen er imidlertid litt økt, og varierer med hvor mange kar som er forkalket, hvor stor forkalkningen er og om andre risikofaktorer finnes, f.eks røyking og høyt kolesterol.

Mange vil også ha forkalkninger i andre blodkar i kroppen, blant annet kransårene i hjertet. Da er det økt risiko for angina og hjerteinfarkt.

Egenbehandling og medisiner kan redusere risikoen for disse komplikasjonene.