Egenbehandling av høyt blodtrykk
For å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom bør så mange som mulig av risikofaktorene fjernes eller begrenses. Det kan du gjøre noe med selv.

Sist oppdatert:
10. aug. 2021
Hva kan jeg gjøre selv?
Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Vanligvis er ikke høyt blodtrykk noen akutt tilstand. Med unntak av svært forhøyet blodtrykk, er det som regel ingen symptomer i begynnelsen. Likevel er høyt blodtrykk over lengre tid svært ugunstig for kroppen.


Skadevirkningene skjer i det stille gjennom mange år inntil konsekvensene plutselig oppstår, f.eks i form av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Høyt blodtrykk er et av de største helsemessige problemene i den vestlige verden i dag og er nært knyttet opp mot såkalte livsstilssykdommer som f.eks diabetes og fedme. Ubehandlet gir høyt blodtrykk økt risiko for alvorlig og livstruende sykdom, og tilstanden kan medføre redusert livskvalitet og forkortede leveutsikter.
Heldigvis er det mange tiltak som kan motvirke de skadelige effektene høyt blodtrykk har på kroppen. Ofte er det nødvendig å bruke medisiner som senker trykket. Enda viktigere er imidlertid de tiltakene du gjør selv. For enkelte kan det være nødvendig med vesentlige livsstilsendringer.
Ettersom de fleste med høyt blodtrykk ikke har noen symptomer og føler seg friske, kan det ofte være vanskelig å motivere seg for behandling og livsstilsendringer. Da er det viktig å tenke på at belønningen ikke bare er utsikter for et lengre liv, men også bedret livskvalitet.
Generelt om behandling av høyt blodtrykk
All behandling av høyt blodtrykk har som mål å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Høyt blodtrykk er bare en av flere faktorer som påvirker denne risikoen. Andre faktorer som har stor betydning for hjerte- og karsykdom, er fedme, røyking, lite mosjon og mye fettstoff i blodet. Vi kaller dette risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom.
For å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom bør så mange som mulig av risikofaktorene fjernes eller begrenses. Behandlingen av høyt blodtrykk består derfor i mye mer enn å redusere trykket. Minst like viktig er det å ha et sunt kosthold med mye frukt, grønnsaker, fisk og lite fett, samt å drive regelmessig mosjon og å unngå røyk.
Kosthold
Et sunt kosthold er viktig for alle og spesielt viktig hvis du har høyt blodtrykk. Gjennom kosten regulerer vi næringsinntaket, og vi får i oss livsviktige vitaminer og mineraler.
Enkelte matvarer, slike som frukt og grønnsaker, er svært gunstige for helsen og beskytter mot hjerte- og karsykdom. Det samme gjelder fisk. På den andre siden vet vi at fett, kjøtt og meieriprodukter kan øke risikoen for slike sykdommer.
I tillegg til de generelle rådene for et sunt kosthold bør personer med høyt blodtrykk redusere saltinntaket. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag hos menn og noe lavere hos kvinner. Dette er omtrent dobbelt så høyt som anbefalt inntak, som er maksimalt 5 gram salt per dag. Norske helsemyndigheter har laget en egen strategiplan for å redusere saltinntaket i befolkningen .
Næringsinntaket er også med på å regulere vekten. Dersom vi inntar mer næringsstoffer enn vi har bruk for, blir dette overskuddet lagret som fett.
Kostholdet skal altså være variert og sammensatt og inneholde mye frukt, grønnsaker og fisk. Fettmengden bør reduseres, og du bør spise mindre kjøtt og meieriprodukter. Mer informasjon om riktig kosthold finner du her (kostholdsråd).
Vektreduksjon
Overvekt er i seg selv en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. I tillegg har vekten en direkte innvirkning på blodtrykket. Fedme øker trykket og belastningen på hjertet.
Det å unngå overvekt og fedme er derfor noe av det viktigste du kan gjøre for å holde deg frisk og øke livskvaliteten på sikt.
Vektreduksjon bør skje i kontrollerte former. Mosjon og fysisk aktivitet er viktigst, men også en lett reduksjon i matinntaket kan hjelpe. Særlig bør du begrense inntaket av fett og sukker. Mer informasjon om vektreduksjon finner du her (vektreduksjon).
Røykeslutt
Røyking utgjør en betydelig helsefare for alle og er en vesentlig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. I tillegg har røyking en lang rekke andre farlige konsekvenser, og røykere lever generelt kortere og har dårligere livskvalitet i den tiden de lever, sammenlignet med ikke-røykere. Mer informasjon om røykeslutt finner du her (røykeslutt).
Mosjon
Å øke den daglige fysiske aktiviteten vil gi en betydelig helsegevinst. Mosjon reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, og det øker dessuten trivselen hos de fleste.
Du behøver ikke trene hardt og intensivt for å oppnå resultater. Lett til moderat aktivitet er tilstrekkelig. Driv gjerne med utholdenhetstrening, f.eks spaserturer eller sykkelturer, så ofte som mulig, gjerne daglig. I tillegg er styrketrening med moderat belastning 2-3 ganger i uka også hensiktsmessig. Mer informasjon om mosjon finner du her (mosjon).
Alkohol
Alkohol kan øke blodtrykket, og personer med hypertensjon bør ikke drikke mer enn 1-2 enheter alkohol daglig. Dette tilsvarer ca 1-2 små flasker pils eller 1-2 små glass vin.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet, 2017. www.helsedirektoratet.no
- Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
- Folkehelseinstituttet. Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer. Høyt blodtrykk (indikator 11). Sist oppdatert febr. 2021. Siden lest 16.03.2022 www.fhi.no
- NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
- Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
- Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
- Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
- He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
- Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
- Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
- Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
- Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
- Williams B, Mancia G, Spiering W, et al. 2018 ESC/ESH Guidelines for the management of arterial hypertension. Eur Heart J 2018; 39: 3021-104. pmid:30165516 PubMed
- Boffa RJ, Constanti M, Floyd CN, et al. Hypertension in adults: summary of updated NICE guidance. BMJ 2019; 367: l5310. pmid:31636059 PubMed
- Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
- Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.