Lavt stoffskifte (hypotyreose)

Hva er hypotyreose?

Hypotyreose er en sykdom som skyldes for lav utskillelse av stoffskiftehormon, tyroksin, fra skjoldkjertelen til blodet og alle kroppens celler. Symptomer og tegn på hypotyreose er svært variable og avhenger av alder, varighet og alvorlighetsgrad av hormonmangel.

Utviklingen kan gå langsomt og nesten umerkelig, og i tidlig fase kan en person med hypotyreose være helt uten symptomer. Etter hvert kan symptomer komme fra ulike organer i kroppen, og sykdommen presenterer seg derfor med et betydelig mangfold av symptomer og plager. Eldre med hypotyreose har ofte færre symptomer og tegn.

Påvirkning av mentale funksjoner kan gi depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens, treghet, økt søvnbehov. Symptomer fra muskler og skjelett kan være muskelsmerter, leddsmerter, hovne ledd. Huden kan bli tørr og kjølig, neglene sprø og tynne. Forandringer av hormonbalansen kan gi uregelmessige og kraftige menstruasjoner, sjeldnere sparsom blødning, nedsatt libido og nedsatt befruktningsevne. Fra nervesystemet kan forandringene føre til sykdom i nerver, trykk på nerver, prikkinger i huden, svimmelhet. I øre-, nese- og halsområdet kan det oppstå stemmeforandringer, snorking, heshet, svimmelhet, øresus. Nedsatt stoffskifte kan i fordøyelseskanalen føre til appetittløshet og forstoppelse. I blodet kan det oppstå lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring.

Fullt utviklet preges sykdomsbildet av tiltaksløshet, treghet i bevegelser og trege mentale funksjoner, manglende toleranse for kulde (fryser lett), muskelsmerter, leddsmerter, økt søvnbehov, vektøkning (sjelden mer enn 2-3 kg), forstoppelse, svimmelhet, prikkinger i huden (særlig i hender), menstruasjonsforstyrrelse, håravfall, hes stemme.

Forekomst av hypotyreose i den voksne befolkningen er ca. 3 prosent. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viste at i perioden 2006 til 2008 ble 8 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene behandlet for hypotyreose. Forekomsten er høyere jo eldre man blir. I 2014 fikk 6.3 prosent kvinner og 1.4 prosent menn i Norge utlevert tyreoideahormon fra apotek.

Medfødt hypotyreose forekommer hos 1 per 4000 nyfødte i områder med tilstrekkelig jodtilførsel. I den vestlige verden screenes det for medfødt hypotyreose i en blodprøve som tas like etter fødselen. Nyfødtscreening i Norge startet i 1979, og barn med hypotyreose blir tatt hånd om umiddelbart. Ubehandlet fører medfødt hypotyreose til alvorlig utviklingshemning, men med behandling er leveutsiktene helt normale.

Årsaker

Vanligvis skyldes hypotyreose svikt i skjoldkjertelen (tyreoidea). Den vanligste årsaken er kronisk betennelse i skjoldkjertelen, kronisk autoimmun tyreoiditt, Hashimotos sykdom. Andre årsaker er behandling av for høyt stoffskifte (hypertyreose) med radioaktivt jod, eller operasjon der deler av eller hele skjoldkjertelen er fjernet. Andre årsaker kan være bruk av visse medikamenter eller strålebehandling i området nær halsen, f. eks. ved brystkreft eller lymfekreft.

Lavt stoffskifte på grunn av jodmangel forekommer i store deler av verden, og mild jodmangel finner man i mange land i Europa. Også i Norge kan personer som ikke får i seg melkeprodukter eller fisk, ha for lavt jodinntak og dermed også for lav produksjon av tyreoideahormon i skjoldkjertelen.

En sjelden årsak til hypotyreose er sykdom i hypofysen eller hypothalamus, det overordnede hormonsenteret i hjernen, hvor TSH lages. Lav TSH stimulering av skjoldkjertelen leder til at kjertelen produserer for lite hormon, og personen får hypotyreose.

Noen kan ha økt risiko for å utvikle hypotyreose. Dersom man har struma, har tidligere hatt tyreoideasykdom eller har annen autoimmun sykdom, eller man har andre i familien med autoimmune sykdommer (diabetes, leddgikt, cøliaki), har man økt risiko. Personer med Downs syndrom har også hypotyreose oftere enn andre. Postpartum hypotyreose kan oppstå noen måneder etter svangerskap, og ses hos 8 prosent av kvinner som har født barn. Dette er en variant av autoimmun tyreoiditt, som kan gå over av seg selv.

Diagnosen

Symptomene gir mistanke om sykdommen. Ved undersøkelse av pasienten kan legen gjøre en rekke observasjoner som styrker mistanken. Vanlige funn er tørr og kjølig hud, tørt og flisete hår (ytre deler av øyebrynene forsvinner), sprøe og tynne negler, hevelser rundt øynene, langsom hjerterytme, trege reflekser og tregt bevegelsesmønster. Struma - forstørret skjoldkjertel - ses hos 50 prosent. I tidlige stadier av sykdommen er funnene varierende og usikre. Blant eldre kan symptomene være ukarakteristiske.

Blodprøver bekrefter diagnosen. TSH, som produseres i hypofysen, stiger, og dette er den blodprøven som tidligst viser at stoffskiftet begynner å bli for lavt. Stoffskiftehormonet tyroksin (FT4 - som produseres i skjoldkjertelen) blir etterhvert for lavt. Hos mange måles forhøyet nivå av antistoffet anti-TPO, og dette bekrefter diagnosen autoimmun tyreoiditt. Diagnosen primær hypotyreose stilles om TSH er høyere enn "normalområdet", det vil si over 3,6 miE/L, og FT4 er lavere enn eller i nedre del av normalområdet

Subklinisk hypotyreose er benevnelsen på en tilstand med lett forhøyet TSH (mellom 3,6 og 10 mIE/L), normal FT4 og ingen sikre symptomer eller tegn på hypotyreose. Tilstanden kan utvikle seg videre til hypotyreose. Kontrollprøver er nødvendig. Se eget dokument om dette.

Behandling

Målet med behandlingen er å normalisere stoffskiftet og fjerne symptomer og plager forårsaket av sykdommen. Mangelen på tyroksin fra skjoldkjertelen blir erstattet med tyroksin i tablettform (Levaxin, Euthyrox). Dosen justeres etter klinisk skjønn ut fra effekt på symptomer og plager, og med måling av TSH og FT4 i blodprøve.

Hos eldre og personer med hjerte- og karsykdom starter man behandlingen forsiktig og med små doser. Dosen økes langsomt med noen ukers intervall. For yngre og ellers friske personer kan man starte direkte med tilnærmet normal behandlingsdose. De fleste voksne trenger mellom 75-150 microgram tyroksin daglig for at stoffskiftet skal bli normalt. Dosen avhenger av alder, kjønn og vekt. Medisinen tas som én daglig dose, helst på tom mage, 1/2-1 time før frokost.

Det kan ta tid før kroppen normaliserer seg etter langvarig hypotyreose. Det er ikke uvanlig med 6 – 12 måneders behandling før pasienten føler seg tydelig bedre. Det tar også tid til TSH-produksjonen blir normal, og før TSH kan brukes som kontrollmarkør.

Ved hypotyreose-symptomer kan små økninger av tyroksindosen (5-10 prosent) gi bedring, uten at stoffskifteverdiene går utenfor anbefalt område. Vedvarende symptomer kan gi mistanke om andre sykdommer, for eksempel andre autoimmune sykdommer.

Skjoldkjertelen lager både T4 - som er et forhormon - og T3 som er det aktive hormonet. Når man behandles med tyroksin (T4), omdannes dette til T3 i alle kroppens celler, og nivået av T3 i blodprøven ligger vanligvis normalt. 

Studier gir ikke holdepunkter for at en kombinasjon av T4 og T3 gir bedre behandling enn levotyroksin alene (T4). Dersom du likevel prøver tillegg med T3, anbefales det å starte forsiktig og følge opp tett i samråd med fastlegen (eget doseringsskjema).

Noen pasienter velger å bruke skjoldkjertel-ekstrakt fra svin, (Armour Thyreoid eller Thyroid Erfa - begge er uregistrerte preparat, som det må søkes godkjenning på fra Statens Legemiddelverk). Tyreoideaekstrakt inneholder relativt mye T3, og de fleste får bivirkninger i form av høyt stoffskifte. Man bør derfor gi litt lavere dose tyreoideaekstrakt og kombinere med tyroksin (Euthyrox eller Levaxin). 

Ved graviditet er det spesielt viktig at stoffskiftet er stabilt og normalt. Det anbefales god kontroll før graviditetens start, og månedlig prøvekontroll og dosehøyning i samråd med lege. Det frarådes bruk av Liothyronin eller tyreoideaekstrakt under svangerskap.

Kontroller

Den første tiden er det vanlig å kontrollere med 6 - 8 ukers intervall. Når tilstanden har stabilisert seg, anbefales kontroll hver tredje måned, og etterhvert er det tilstrekkelig med kontroller 1-2 ganger i året. Det er viktig å måle stoffskifteverdiene. Mange leger ønsker at det tas blodprøve 1 uke før legetimen. Da foreligger svarene til timen, og det letter samtalen rundt medisindosen og justering av den. Blodprøven bør tas medikament fastende (før man tar dagens tyroksin dose) og helst til samme tid hver gang, gjerne om morgenen.

Hvordan bør kontrollprøvene være? 

Ved stabil sykdom anbefales TSH verdi i nedre referanseområde (0.5 - 1.5 (2.0) mIE/I), og FT4 i øvre halvdel av referanseområdet (medikament fastende). Anbefalt område gjelder også personer som bruker T3 eller tyreoideaekstrakt.

Ved doseendringer anbefales små justeringer (10 prosent), med kontrollmåling etter 6 uker. Små justeringer kan gi bedring uten at prøveverdiene blir liggende utenfor anbefalt område.

For høy dose stoffskiftehormon slår ut hypofysens styringssystem og TSH blir lav. Tyroksindosen bør da reduseres.

Liotyronin og tyreoideaekstrakt inneholder det aktive tyreoideahormonet T3, som er svært potent. Det frarådes å selvmedisinere med disse medikamentene. Behandling med T3 eller tyreoideaekstrakt leder lett til overdosering, og mange vil da ha plager med uro, stress, hjertebank, sinne, søvnproblem, slitenhet og hodepine. Alvorlige bivirkninger av overdosering er hjerteproblem (flimmer, rytmeproblem og hjertesvikt). Ved langvarig for høy dose av tyreoideahormon ser man benskjørhet, og det er risiko for demens og forkortet livslengde. 

Prognose

Prognosen ved hypotyreose er god, og ved god tyreoideakontroll er leveutsiktene de samme som for friske personer. Hos de fleste er det enkelt å finne rett dose, og pasientene føler seg friske. Hos noen kan imidlertid reguleringen være mer krevende, med behov for gjentatte doseendringer underveis.

Hos de fleste som får hypotyreose, er dette en livslang tilstand, og behandling med stoffskiftehormon må vare livet ut.

Råd ved behandling for hypotyreose

1. Tyroksin tabletten bør tas fastende, til samme tid hver dag, helst om morgenen
2. Glemt tablett bør tas igjen, slik at ukedosen blir rett
3. Kontroll av FT4 gjøres medikamentfastende, og helst til samme tid hver gang. TSH påvirkes mindre av tablettinntaket. Be om kopi av prøvesvarene og følg verdiene selv.
4. Optimal behandling skal gi normalt stoffskifte i kroppen. FT4 anbefales i øvre halvdel og TSH i nedre halvdel av referanseområdet.
5. Fininnstilling av tyroksindosen kan forsøkes, selv om TSH og FT4 ligger normalt. Dosejustering med 25 - 50 ug/uke kan gi god klinisk effekt uten at laboratorieverdiene havner utenfor anbefalt område.
6. Vedvarende symptomer kan gi mistanke om andre sykdommer, spesielt annen autoimmun sykdom
7. Ved start av nytt medikament som skal brukes over tid - kortison - østrogen - hjertemedisiner – allergimedisin osv, bør tyreoideaverdiene kontrolleres etter 8 uker og tyroksindosen finjusteres
8. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for T3 behandling som tillegg til tyroksin. Dette inkluderer også behandling med tyreoideaekstrakt fra dyr. Om behandling gis, bør T3-dosen være lav og oppdelt over dagen, for å unngå bivirkninger og for lav TSH. Dersom behandlingen ikke leder til bedring, bør behandlingen med T3 eller tyreoideaekstrakt avsluttes.
9. Behandling som gir lav TSH, gir økt risiko for hjertesykdom, benskjørhet, senilitet og forkortet livslengde hos eldre.

Vil du vite mer?

• Hypertyreose (høyt stoffskifte)
• Lavt stoffskifte, mistanke
• Myksødemkoma
• Depresjon
• Hukommelsessvikt
• Demens
• Kraftige menstruasjoner
• Svimmelhet
• Øresus
• Forstoppelse
• Thyreoidea
• Tyreoiditt
• Hypertyreose
• Hypofysen
• Autoimmune sykdommer
• Subklinisk hypotyreose
• Hypotyreose - for helsepersonell
• Stoffskifteforbundet

Kurs om stoffskiftesykdommer

• Kurs om hypotyreose for pasienter - utviklet i samarbeid mellom Sørlandet Sykehus og Oslo Universitetssykehus
• Kurs om hypertyreose for pasienter - utviklet i samarbeid mellom Sørlandet Sykehus og Oslo Universitetssykehus

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om lavt stoffskifte!