GAS-infeksjoner, oversikt: Diagnosen

Hvordan GAS-infeksjoner påvises, avhenger av hvilken variant av betennelsen du har; hvor i kroppen og hvor alvorlig den er.

For flere av de vanlige typene er det unødvendig å påvise bakterien. Halsbetennelse, bihulebetennelse, skarlagensfeber, mellomørebetennelse, brennkopper og rosen har ofte karakteristisk utseende og symptomer. Blodprøver, blant annet hurtigsenkning (CRP), vil vanligvis kunne vise at det er en infeksjon, men ikke fastslå hvilken bakterie som er årsaken.

Andre ganger kan det være helt nødvendig å stille en rask diagnose. Dette gjelder særlig for de alvorligste GAS-infeksjonene, der det er viktig å komme igang med riktig antibiotikabehandling så fort som mulig. I tillegg til hurtigsenkning må man da ta bakteriologiske prøver. Dette skjer ved spesielle undersøkelser av blod, sårvæske og/eller vevsprøver. Prøvene blir behandlet på en måte som får eventuelle bakterier til å formere seg (dyrkningsprøve som settes i varmeskap ved 37°C), og etter 1-2 døgn kan man finne ut hvilke bakterier det er.

Ved alvorlige GAS-infeksjoner kan bakteriene forårsake skade inne i kroppen, f.eks i muskler, bein og bindevev. Det kan da være aktuelt å gjøre bildeundersøkelser som viser vevet innvendig, f.eks CT-røntgen og MR.