Informasjon

Økt eller nedsatt svette

Dersom du svetter unormalt mye eller lite, kan det en sjelden gang skyldes sykdom eller noe annet galt i kroppen, men den vanligste forklaringen er naturlige variasjoner i kroppstemperatur.

Temaside om Korona

Svette og kroppslukt

Svetting er en naturlig prosess og er en mekanisme som kroppen bruker til å opprettholde mest mulig stabil temperatur. I situasjoner hvor kroppstemperaturen går opp, skal altså svettingen øke. Men også i stressede situasjoner vil du kunne merke at svettingen øker - dette er også en naturlig funksjon, om dog uønsket.

Dersom du svetter unormalt mye eller lite, kan det en sjelden gang skyldes sykdom eller noe annet galt i kroppen, men den vanligste forklaringen er naturlige variasjoner i kroppstemperatur.

Lukt av svette er også et velkjent fenomen, se bare på salget av deodoranter og antiperspiranter! Svette er i utgangspunktet luktløs, men når den kommer i kontakt med bakterier som finnes på huden til oss alle, skapes uønsket lukt.

Svettekjertlene

Kroppen har to typer svettekjertler. De apokrine kjertlene er de som produserer kroppslukt. Disse kjertlene finner du i områder rundt hårrøtter, og dermed hovedsakelig i områder på kroppen hvor behåringen er tett - på hodet, under armene og i skrittet. Årsaken til at denne svetten lukter, er at væsken som utskilles av disse kjertlene, er fettholdig, og den er derfor energirik og kan benyttes som drivstoff av bakterier som er på huden. Det er denne nedbrytingen av fettstoffene som skaper kroppslukten.

Den andre typen svettekjertler er vanligere og finnes spredt over hele kroppen. Vi har mellom to og fem millioner av disse ekrine svettekjertlene. De utskiller en blanding av salter og vann, og denne svetten lukter lite. Disse kjertlene er de viktigste i reguleringen av kroppstemperaturen.

Svetteproduksjon

Mengden svette som produseres, varierer fra person til person. Ved at du vet hva som er normalt for deg, vil du lett oppdage om det skjer en forandring i svettingen din.

Svette som er forårsaket av stress og følelser, er vanligvis knyttet til ansikt, underarmer og hender/føtter. Mens svetting på grunn av økt temperatur er mer generell over hele kroppen.

Hvor mye du svetter, og kanskje også hvordan svetten lukter, kan påvirkes av flere faktorer som humør, enkelte matvarer og drikker, medisiner og sykdom eller hormonnivå. Noen synes også å være arvelig belastet med sterk svetting, dette gjelder særlig enkelte som er plaget med mye svetting i håndflatene og føttene.

Årsaker til økt svette

Den vanligste forklaringen er normal økt svette, men i enkelte tilfeller kan også ubalanse eller sykdom være forklaringen

  • Arv
    • Dette gjelder særlig de som er plaget med mye svetting i hendene og på beina.
  • Matvarer og drikke
    • Enkelte matvarer og drikke som koffein og alkohol kan øke svetteutskillelsen, det samme kan sterkt krydret mat.
  • Medisiner
    • Overdosering av enkelte medisiner som paracetamol kan gi økt svetting. Noen medisiner som brukes i psykiatrien (antipsykotika), samt morfin, kan også øke svetteutskillelsen.
  • Hormonforstyrrelser
    • En rekke av disse kan forårsake økt svetting.
    • For mye insulin
      • Gir lavt blodsukker. Dette forekommer først og fremst hos personer med diabetes, særlig diabetes type 1, og da vanligvis etter inntak av medisiner eller insulin i for høye doser. Enkelte kirurgiske inngrep i magesekk eller tarm kan også være skyld i lavt blodsukker, og i noen svært sjeldne tilfeller kan kroppen produsere for mye av hormonet insulin med påfølgende lavt blodsukker. Tegn på lavt blodsukker er svetting, skjelvinger, følelse av svakhet, sultfølelse, svimmelhet og kvalme.
    • For mye av stoffskiftehormonet thyroxin
      • Enten som følge av at kroppen produserer for mye (hypertyreose eller ved betennelse i skjoldkjertelen), eller at dosen thyroxin du benytter mot lavt stoffskifte er for høy. Vanlige symptomer på for høyt stoffskifte er vekttap, hurtig og ofte ujevne hjerteslag/puls, nervøsitet, økt følsomhet for varme og økt svetting.
    • For lite testosteron (hos menn)
      • Kan gi mer svetting enn vanlig.
    • Kvinner i overgangsalderen
      • Er ofte plaget med varmetokter og økt svetting, noe som skyldes et fall i østrogennivået.
  • Feber
    • Bakterielle og virale infeksjoner kan gi feber. Dette kan være alt fra en lett forkjølelse og til alvorlige infeksjoner. Det er ikke uvanlig å svette mye når feberen går ned og er i ferd med å slippe taket. Feberen er unormalt høy kroppstemperatur, og svettingen er kroppens måte å prøve å senke temperaturen på.
  • Tuberkulose
    • En tilstand som er blitt vanligere her i Norge de siste årene som følge av økt innvandring fra områder hvor sykdommen forekommer hyppigere enn i Norge. Denne bakterieinfeksjonen forårsaker vanligvis hoste, lett feber og nattesvette.
  • Hjerteinfarkt
    • Tilstanden skyldes for lite næring og oksygen til hjertet. Symptomene er oftest sterkt trykkende smerte i brystet, kortpustethet og intens svetting. Ved slike symptom bør du kontakte lege hurtigst mulig.
  • Malaria
    • Dette er en infeksjon som nordmenn i likhet med andre kan få når vi er ute og reiser i malariabefengte land. Smitten spres gjennom myggstikk, og plagene gjennomgår ofte en syklus som varer i to til tre døgn. Syklusen består av oppstart med feber, frostrier, hodepine, oppkast og kvalme. Deretter faller kroppstemperaturen med påfølgende stor svetting. Så følger eventuelt en ny syklus.
  • Kreft

Årsaker til nedsatt svette

Totalt fravær av svette (anhidrose) er meget sjeldent, men det kan være alvorlig og i noen tilfeller til og med dødelig. Noen årsaker til lite svette er:

  • Medisiner
    • Spesielt medisiner som brukes i behandlingen av alvorlige sykdommer på sinnet (antipsykotika), kan virke inn på svettekjertlene.
  • Medfødt sykdom
    • Dette er svært sjeldent, men det finnes en tilstand (HED - hypohidrotisk ektodermal dysplasi) hvor en ikke har svettekjertler. Dette gjør at faren for å dø av hetesjokk er stor.
  • Autonom nevropati
    • Er en sjelden tilstand hvor skade på visse nerver kan føre til at svettekjertlene ikke fungerer som de skal, og kroppen klarer dermed ikke å holde normal temperatur.
  • Infeksjoner i svettekjertlene
    • Kraftig infeksjon i svettekjertlene i armhulen (svettekjertelbetennelse) kan hindre kjertlene i å virke som de skal.
  • Alvorlige brannskader
    • Kan skade huden og dermed også svettekjertlene.
  • Dehydrering
    • Dette er det medisinske ordet for uttørking av kroppen. Dehydrering kan oppstå hvis du jobber i et varmt miljø og ikke erstatter væsketapet ditt. Andre vanlige årsaker til dehydrering er oppkastsyke og for kraftig bruk av vanndrivende midler. Symptomer på uttørring er tørste, svakhet og forvirring. Uttørring kan være alvorlig, særlig hos små barn og eldre.
  • Heteslag
    • Særlig i varmere strøk på kloden er dette et forholdsvis vanlig fenomen. Hovedproblemet er at du mister for mye væske (dehydreres). Da mister du blant annet evnen til å svette, og du fratas dermed den viktigste mekanismen til å opprettholde normal kroppstemperatur. Unge atleter er særlig utsatt ved intens trening i varmt vær. Mer enn ti prosent av de som får heteslag, dør som følge av dette.

Hva kan du gjøre selv?

Det finnes en rekke tiltak du kan gjøre selv for å redusere svetting og kroppslukt:

  • Daglige bad/dusj. Dette begrenser bakteriemengden på huden din, og du kan på den måten hindre kroppslukt.
  • Tørk bena godt etter bad. Mikroorganismer trives godt i våte, varme miljø, som mellom tærene dine. Fotpulver som du får kjøpt reseptfritt, kan også hjelpe.
  • Velg sokker og sko laget av naturlige materialer. En del syntetiske materialer lar ikke beina dine puste nok, og det kan forverre både svette og lukt. En del sokker er også bedre enn andre til å absorbere svette, dette gjelder for eksempel visse typer sportssokker.
  • Dersom du er plaget med fotsvette, bør du veksle mellom å bruke ulike sko - ikke bruk samme par sko to dager på rad - da skoene ofte ikke rekker å tørke inn over natten.
  • Bytt sokker ofte. Kvinner kan prøve strømpebukser med bomullssåler.
  • Luft beina dine når du kan, gå gjerne barfot.
  • Syntetiske plagg kan også hindre huden din i å puste og øker dermed svetten. En del sportsplagg er effektive i å absorbere svette.
  • Bruk antiperspirant på hender og føtter om natten. Prøv gjerne en antiperspirant uten parfyme.
  • Prøv teknikker for å slappe av - for eksempel yoga, meditasjon, biofeedback - da stress kan øke svetteproduksjonen.
  • En del mat og drikke kan virke inn på både svetting og kroppslukt. Du kan prøve å kutte ut koffeinholdige drikker og sterktluktende mat med løk og hvitløk.

Når bør du søke lege?

Dersom du plutselig merker en markant forandring i svettingen din, eller opplever nattesvette uten noen opplagt grunn, kan det være fornuftig å kontakte legen din. Kaldsvetting er også tegn på alvorlig sykdom, angst eller smerte, og særlig om du opplever dette i kombinasjon med andre symptomer, bør lege vurdere deg.

Forandringer i kroppslukt kan også skyldes medisinske tilstander. En ubehagelig lukt kan for eksempel skyldes diabetes, mens amoniakk-lukt knyttes til lever-/nyresykdom. Det eksisterer også en tilstand som heter fiskeodør syndrom, hvor forstyrrelser i stoffskiftet ditt får det til å lukte (råtten) fisk av svette og utåndingsluft. Dette er en uvanlig tilstand som hos noen kan holdes i sjakk med kostråd.

Selv om det ikke er sykdom som er skyld i svetteplagene dine, kan det være verdifullt å diskutere problemet med legen. Kanskje dere sammen kan komme fram til en bedre måte å takle problemet på.

Komplikasjoner

Sopp trives best i varme og fuktige miljø, og neglesopp er nok vanligere hos dem som svetter mye. Det samme gjelder også fotsopp og soppinfeksjoner andre steder på huden (skrittet er et av de vanligste stedene).

Økt svetting kan også forårsake bakterielle infeksjoner, særlig rundt hårsekkene.

Du kan få varmeutslett. Dette er en tilstand som oppstår når utførselsgangene fra svettekjertlene blokkeres, og tilstanden opptrer oftest i varmt og fuktig vær. Den kjennetegnes av små røde kuler som vanligvis kommer på øvre del av ryggen, brystet eller på armene.

Svetter du for lite, så kan det også være et problem. Dersom du ikke oppnår tilstrekkelig nedkjøling under trening i varmt vær, kan det føre til heteslag. Tegn på at et heteslag kan være under oppseiling, er besvimelsestendens, kvalme, hurtige hjerteslag, askegrått utseende og varm, tørr hud. Opplever du slike tegn, bør du prøve å senke temperaturen din hurtigst mulig gjennom å oppsøke skygge og drikke kjølig (ikke kald) drikke. Heteslag er en livstruende tilstand som må tas på alvor. I tillegg til unge idrettsutøvere er barn og eldre, samt overvektige, i økt fare for å utvikle heteslag.

Behandling

Dersom det finnes et underliggende problem som forårsaker svettingen, er selvfølgelig det beste om du kan rette på det, slik at svettemønsteret ditt normaliserer seg. Hos noen kan løsningen på svetteproblemet være enkelt. Vanlig antiperspirant som du får kjøpt på butikken, inneholder aluminiumsalter som blokkerer svettekjertlene dine. På den måten hindres mye av svetten å nå ut på huden din. Det er ikke farlig å bruke antiperspirant også på hender og føtter i tillegg til under armene. Vanlig deodorant blokkerer ikke svetten, men den tilfører en annen duft og gjør huden din litt surere, og dermed mindre attraktiv for bakteriene som skaper svettelukten.

I noen tilfeller forårsaker antiperspiranter irritasjon eller kontakteksem (rød, kløende og hoven hud). Deodoranter er litt snillere mot huden, og de kan være en løsning dersom du ikke tåler antiperspiranter. Ulike antiperspiranter kan også ha ulik svettedempende grad. Andre mulige behandlinger for svetting omfatter:

  • Iontoforese. Her tilfører en hudpleier lav-spennings elektrisitet til det aktuelle svetteområdet. Behandlingen er smertefri og trygg, men trolig ikke mer effektiv enn en vanlig perspirant.
  • Botox (botulinium toxin). Dette er et middel som lammer nervebanene, og som dessuten brukes til å rette ut rynker. Nervegiften kan virke på nervene som styrer svettekjertlene, og midlet kan være effektivt i å hindre svette. Det er desverre en rekke ulemper med botox-behandling. Ofte kreves flere innsprøytninger for å oppnå ønsket resultat, behandlingen kan føles smertefull, og den varer bare i noen månder før den må gjentas. Det er også viktig å vite at botox bare hindrer svettingen, midlet har ingen direkte effekt på kroppslukten.
  • Antikolinergika. Dette er en gruppe medisiner som egentlig er tiltenkt behandling av andre tilstander (Parkinsons syksom), men som kan virke inn på svettingen din, særlig hvis det er økt svette fra hele kroppen. Disse medisinene blokkerer signalstoffet acetylkolin, som er det stoffet mange nerver bruker for å sende signaler. I og med at antikolinergika medfører en generell blokkering av acetylkolin, vil det også kunne virke inn på en rekke andre funksjoner i kroppen og dermed gi bivirkninger. Noen av de vanligste bivirkningene er munntørrhet, forstoppelse, uklart syn, problemer med vannlatingen, tap av smak, svimmelhet og forvirring. I noen tilfeller kan det også gi alvorligere bivirkninger som diaré, utslett og pustevansker.
  • Lokal kirurgi. I sjeldne og alvorlige tilfeller kan dette være en løsning dersom annen behandling har sviktet og problemet kun dreier seg om svetting under armhulene. Inngrepet består i å fjerne en del av svettekjertlene under armene
  • Kirurgi, sympatektomi. I unntakstilfeller kan det være aktuelt å gjøre et inngrep der kirurgen kutter de nervene som styrer svettekjertlene (sympatiske nerver). Det er et kontroversielt og krevende inngrep, med risiko for alvorlige ettervirkninger. Inngrepet vil stoppe svetting fra armene permanent, men du kan oppleve at svetting andre steder på kroppen øker. I Sverige er denne behandlingen ikke lenger anbefalt på grunn av høy risiko for alvorlige bivirkninger.

Vil du vite mer?