Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Chagas sykdom

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

 og forekommer særlig i Latin-Amerika. Sykdommen kalles også amerikansk trypanosomiasis til forskjell fra 

. Reservoar for parasitten er mennesker og en rekke hus- og villdyr. Vektor er blodsugende teger som særlig slipper til i områder med dårlig hygiene og boligstandard. Sykdommen kan hos ca. tredjedelen av de smittede gi kronisk infeksjon. Smitte skjer vanligvis i barneårene, men de fleste er ikke oppmerksom på smitten. Etter en slumreperiode som gjerne varer flere tiår kan Chagas sykdom føre til hjertesvikt og død.

Det er beregnet at minst 10.000 mennesker dør på grunn av Chagas sykdom hvert år. Det er ikke veldig lenge siden dette tallet var 5 ganger høyere. Mer fokus på tilstanden og tiltak er iverksatt for å stagge sykdommen. Spesielt er forekomsten redusert mye ved bruk av insektdrepende midler, og derved redusert smitteoverføring. 

Det anslås at 6-7 millioner mennesker i Latin-Amerika er kronisk infiserte med parasitten. I mange land i Sør-Amerika er Chagas sykdom den viktigste årsaken til hjertesykdom som ikke stammer fra hjertets kransårer.

I Sør-Amerika er det insektet, tegen, som først og fremst sprer sykdommen. Sykdommen er vanskelig å avdekke, og kvinner som flytter til andre deler av verden, men som bærer på infeksjonen, kan smitte sine barn gjennom svangerskap/fødsel.

Det er anslått at mer enn 300.000 infiserte pasienter lever utenfor områder der smitten finnes, hovedsakelig i USA og Europa. Noen få tilfeller blant innvandrere fra utsatte områder er oppdaget i Norge.

Smitte gjennom blodoverføring eller organdonasjon er også mulig, men i Norge er det kontrolltiltak som gjør slik smitte usannsynlig. Mennesker som kommer fra områder med Chagas sykdom får ikke lov til å donere blod eller organ i Norge.

Hva er Chagas sykdom?

Parasitten overføres til mennesker via blodsugende teger (insekt som blir 10-30 mm lange, se bildene) som ordinært lever i sprekker i veggene i leir- og stråhus. Infiserte mennesker kan spre sykdommen videre, men uten tegene blir det omstendelig (beskrevet i avsnittet over).

Etter at et menneske har fått smitten i seg formerer trypanosomene seg først nær bittstedet. Så kommer de over i blodstrømmen og slår seg senere ned i celler i kroppen. Hyppigst finnes trypanosomene i hjertemuskulaturen (myokard), i glatt muskulatur (f.eks. i magetarmkanalens vegger) og i sentralnervesystemet (gliaceller). Videre formering av trypanosomene forårsaker ødeleggelse av cellene, betennelse og erstatning av muskelceller med uelastisk bindevev (fibrose).

Infeksjonen forløper i flere stadier. Akuttstadiet passeres stort sett uten symptomer, eller ubemerket siden symptomene likner på typiske barneinfeksjoner - feber, hovne lymfeknuter, forstørret lever og milt. Omtrent 20-30% av de infiserte vil utvikle en kronisk form av sykdommen flere tiår etter at de først ble smittet. Sykdom i hjertet utgjør 40% av de kroniske tilfellene.

Årsak

Den akutte fasen av sykdommen forløpet hos 90 prosent uten plager. Symptomer varer 2-4 måneder og er for noen få av livstruende karakter. De fleste blir smittet som barn, og særlig de yngste barna kan utvikle en potensielt dødelig betennelse i hjernen og hjernehinnene.

De tidligste funnene er i nærheten av bittstedet, enten rundt øyet eller i huden (en kviseliknende hudreaksjon med lokal lymfeknutesvulst - chagom). Senere funn kan være feber, slapphet, hodepine, forstørret lever, lett forstørret milt og generelt forstørrede lymfeknuter. Akutt hjertebetennelse (myokarditt) kan føre til hjertesvikt.

Slumrefasen (den latente perioden) kan vare flere tiår, og mange utvikler aldri konsekvenser av at de er smittet. Pasienten er da uten symptomer, men blodprøver kan ev. bekrefte en infeksjon, og de smittede kan føre sykdommen videre.

Den kroniske fasen viser seg vanligvis som hjertesykdom i 30-40 årene. Fasen er karakterisert ved alvorlige hjerteproblemer og blodpropper. Nervesentra i fordøyelseskanalen kan også skades, noe som kan medføre betydelige utvidelser av spiserøret og tykktarmen og føre til svelgevansker, oppgulp, forstoppelse med mer.

Sykdomen er utbredt i Latin-Amerika, og diagnosen kan stilles på bakgrunn av symptomene - om pasienten utvikler slike og forholdene tilsier at det kan være Chagas sykdom. De fleste er uten symptomer, og diagnosen forblir skjult. I akutt fase kan parasitten påvises direkte i blodprøve, og i senere fase kan antistofftester vise om man er smittet eller ikke. Infeksjonen skjuler seg så godt at den kan være vanskelig å avdekke - selv med de beste prøvene. Prøvene kan heller ikke si noe om hvem som aldri får symptomer på infeksjonen og hvem som senere vil utvikle kronisk sykdom.

Diagnostikk

Medikamentene nifurtimox og benznidazol er effektive som behandling dersom de gis i den akutte fasen av sykdommen. Effekten av disse medisinene avtar jo lengre infeksjonen har stått i kroppen, men kan fortsatt ha en viss effekt også om det er gått lang tid siden smitte. Alle som under 18 år som får påvist tilstanden anbefales behandling. Ingen blodprøver som kan vise at pasienten er helbredet, og det er ingen vaksiner som kan beskytte mot denne sykdommen.

Forebygging gjennom insektkontroll av teger er hovedfokus i de nasjonale programmene. Dette har vært vellykket og ført til en betydelig redusert forekomst av sykdommen.

Behandling

Chagas sykdom kan også være dødelig i den kroniske fasen. De fleste dødsfallene skyldes infeksjon og ødeleggelse av hjertemuskelen. Dette fører til forstyrret hjerterytme eller sviktende hjertefunksjon.

Teger sprer særlig sykdommen i fattige områder, men den blir stadig vanligere i den øvrige delen av verden (vi reiser mer enn før). Gravide og blod/organer kan spre sykdommen, og det er vanskelig å se hvem som bærer på smitte. WHO anslår at vi bare fanger opp 1 av 10 som bærer på sykdommen. Det finnes ingen vaksine, og behandlingen er bare effektiv og helbredende tidlig etter smitte. I den kroniske fasen av sykdommen vil behandling kunne bremse sykdommen, men ikke fjerne den.

En vanskelig sykdom

Bern C. Chagas´ disease. N Engl J Med 2015; 373: 455-66. DOI: 10.1056/NEJMra1410150 

Woodhall D, Jones JL, Cantey PT, et al. Neglected parasitic infections: what every family physician needs to know. Am Fam Physician. 2014 May 15;89(10):803-811. . 

--&gt; http://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/chagas-disease-(american-trypanosomiasis)

WHO Fact sheet: Chagas disease (American trypanosomiasis). Last updated13. April, 2022. Nettsiden besøkt 26.01.23. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1161/CIR.0000000000000599

Nunes MCP, Beaton A, Acquatella H, et al. Chagas cardiomyopathy: An update of current clinical knowledge and management. A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2018;138:00–00. doi: 10.1161/CIR.0000000000000599. 

--&gt; https://www.who.int/news/item/14-04-2022-world-chagas-disease-day-bringing-a-forgotten-disease-to-the-fore-of-global-attention

WHO; World Chagas Disease Day: finding and reporting every case. 14. April 2022. Nettsiden besøkt 26.01.23. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28369287[uid]

Messenger LA, Gilman RH, Verastegui M, et al. Toward Improving Early Diagnosis of Congenital Chagas Disease in an Endemic Setting. Clin Infect Dis. 2017 Jul 15;65(2):268-275.PMID: 28369287. 

Pihl T, Strand EA, Strand ØA, Ohm O-J. Chagas' sykdom i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1820-3. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/trypanosomiasis-inkl.-chagas-sykdom/

FHI, Smittevernveilederen: Trypanosomiasis (inkl. Chagas sykdom) - veileder for helsepersonell. Publisert 03.03.2010 Oppdatert 04.02.2019. Nettsiden besøkt 26.01.23 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.09.1316

Hasle, G. Chagasteger. Tidsskr Nor Legeforen 2010. doi:10.4045/tidsskr.09.1316 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28673423[uid]

Pérez-Molina JA, Molina I. Chagas disease. Lancet. 2018 Jan 6;391(10115):82-94. Epub 2017 Jun 30. PMID: 28673423. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/chagas-disease-acute-and-congenital-trypanosoma-cruzi-infection

UpToDate: Chagas disease: Acute and congenital Trypanosoma cruzi infection. Topic last updated: Sep 06, 2017. Nettsiden besøkt 20.07.18. 

Messenger LA, Gilman RH, Verastegui M, et al. Toward Improving Early Diagnosis of Congenital Chagas Disease in an Endemic Setting. Send to Clin Infect Dis 2017; 65: 268-75. pmid:28369287 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26162928[uid]

Messenger LA, Miles MA, Bern C. Between a bug and a hard place: Trypanosoma cruzi genetic diversity and the clinical outcomes of Chagas disease. Expert Rev Anti Infect Ther. 2015 Aug;13(8):995-1029. PMID: 26162928. 

Ramos AN. Chagas disease. BestPractice, last updated June 6, 2014. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Chagas disease: Antitrypanosomal drug therapy

Bern C. Chagas disease: Antitrypanosomal drug therapy. UpToDate, last updated Feb 01, 2021. 