Virus, hva er det: Hvordan bekjempes virus?

Det medfødte immunsystemet

Dette er kroppens akuttsystem mot inntrengere som virus, det er førstelinje forsvaret mot infeksjoner. Når kroppens immunsystem oppdager et virus, settes det i gang en reaksjon som gjør det mulig for cellene å overleve angrepet⁵.

Når et virus infiserer en person, så invaderer det cellene til verten for å overleve og replikere seg. Når viruset er kommet på innsiden av cellene, kan ikke immunsystemet "se" viruset og vet ikke at vertcellen er infisert. Men cellene kan varsle immunsystemet via små proteinbiter, peptider, laget av viruset som befinner seg på celleoverflaten.

T-celler er spesialceller i immunsystemet. Disse cellene sirkulerer i kroppen og leter etter infeksjoner. En type T-celle kalles cytotoksisk T-celle fordi den dreper celler som er infisert med et virus. De cytotoksiske T-cellene har spesialiserte proteiner på overflaten sin som hjelper dem til å oppdage virusinfiserte celler. Disse proteinene kalles T-celle reseptorer. Hver cytotoksiske T-celle har en T-celle reseptor som spesifikt kan gjenkjenne sporene av viruset på celleoverflaten. Hvis T-celle reseptoren oppdager et peptid fra et virus, så advares T-cellen om at det foreligger en infeksjon. T-cellen frigjør cytotoksiske faktorer som dreper infiserte celler og forhindrer at viruset kan overleve.

Virus er imidlertid svært tilpasningsdyktige og har utviklet metoder som gjør at de kan unngå å bli oppdaget av T-cellene. Men immunsystemet til mennesket har også en annen type "dreper-celler" som kalles "a natural killer cell" forkortet til NK-celler. Den reagerer på litt andre signaler og dreper også virusinfiserte celler. Når dreper-cellene (både de cytotoksiske T-cellene og NK-cellene) kommer inn i cellen, starter de en prosess som benevnes programmert celledød eller apoptose, som gjør at cellen dør.

Virusinfiserte celler produserer og frigjør dessuten små proteiner kalt interferoner, som også bidrar i beskyttelsen mot virus. Interferoner forhindrer formering av virusene. De fungerer også som signalmolekyler som gjør det mulig for infiserte celler å advare nærliggende celler om at det er et virus der. Noe som gjør det lettere for T-cellene å oppdage og eliminere virusinfeksjonen.

Virus kan også fjernes fra kroppen av antistoffer før de rekker å infisere cellene.

Det ervervede immunsystemet

De to immunsystemene, det medfødte og det ervervede, samarbeider⁶. Det ervervede systemet bruker både T-celler og såkalte B-celler i infeksjonsforsvaret. Både T- og B-cellene er lymfocytter, en type hvite blodceller. B-cellene trenger lengre tid på å uvikle seg enn T-cellene, fordi B-cellenes funksjon bygger på lært erfaring. På den annen side så lever B-cellene lengre. De husker fremmede inntrengere som virus etter at de en gang har vært i kroppen, og de vil så bekjempe dem neste gang de trenger inn i kroppen.

B-cellene bekjemper virus (og bakterier) med å danne antistoffer, proteiner, som er spesifikke for hver mikroorganisme. Disse proteinene fester seg på overflaten til inntrengeren og merker den for destruksjon av andre immunceller.

Medikamentell behandling

Bakterieinfeksjoner kan behandles med antibiotika, mens virusinfeksjoner bekjempes enten med vaksinering eller antivirale medikamenter. De antivirale medisinene ødelegger ikke viruset, men de hemmer virusets utvikling og demper progresjonen av sykdommen. Det finnes antivirale medikamenter mot hiv, herpes simplex virus, hepatitt B, hepatitt C, influensa.

Vaksiner

En vaksine aktiverer immunsystemet uten å gjøre oss syke. Mange farlige infeksjonssykdommer kan forebygges på denne enkle og effektive måten.

Når vi vaksinerer, aktiverer vi immunsystemets hukommelse. Ved vaksinasjon tilføres kroppen en svekket mikrobe, en del av mikroben eller noe som likner på mikroben. Immunsystemet aktiveres uten at vi blir syke. For noen sykdommer gir vaksinasjon livslang beskyttelse, mens for andre avtar effekten over år, og det må gis en ny dose (boosterdose) for å friske opp immuniteten.

Les mer om Vaksiner og flokkimmunitet.