Virus, hva er det: Viruset kan endre seg

Når et virus sprer seg, kan det ta opp noe av vertens DNA og bringe det videre til en annen celle eller organisme. Denne interaksjonen kan få viruset til å endre seg. Det kan for eksempel skje når et virus som normalt finnes hos fugler, av en eller annen grunn trenger inn i et menneske og tar opp i seg noe av det menneskelige DNA. Da er det større sannsynlighet for at viruset kan påvirke mennesker i fremtiden.

En mutasjon er en varig endring i rekkefølgen av byggesteinene (nuklotidene) som DNA eller RNA består av, slik at rekkefølgen på nukleotidene er endret i forhold til det opprinnelige viruset⁴. Virusmutasjoner skyldes feil i kopieringen av DNA/RNA når viruset replikerer seg.

Det er normalt at virus muterer. De muterer hele tiden. Det gjelder særlig virus som har RNA som sitt genetiske materiale, som koronavirusene og influensavirusene. I løpet av de ni første månedene med SARS-CoV-2 ble det påvist 12.000 mutasjoner.

De fleste mutasjonene er så små at de i liten grad påvirker hvordan viruset fungerer, eller det gjør viruset svakere. Men av og til kan en mutasjon endre egenskapene til viruset på en uheldig måte for oss mennesker, for eksempel ved å øke smittsomheten til viruset - slik vi har sett med den engelske varianten av covid-19 viruset. Mengden mutasjoner akkumuleres over tid slik at vi får nye varianter av et virus.

Når virus muterer, blir det vanligvis snillere. Det smitter mindre, og det gir mildere sykdomsforløp. Men det kan altså unntaksvis gjøre viruset farligere. En bekymring i så måte er at en vaksine som er utviklet mot viruset, virker dårligere. Heldigvis er det noe som skjer sjelden.