Diagnostikk

Som regel foreligger en forhistorie. Du kan ha en sykdom i fordøyelseskanalen, du kan nettopp være operert, du er blitt skadet. Vedvarende feber, svekket allmenntilstand, ubehag eller smerter i magen gir mistanke om at noe er galt. Blodprøver styrker mistanken om at det foreligger en infeksjon, f.eks. ved at blodsenkningen er høy, og det er økt antall hvite blodlegemer. Bildediagnostikk kan påvise abscessen(e). Oftest benyttes ultralyd og CT. CT har best mulighet til å oppdage byllen hvis den ligger gjemt bak andre organer. Når abscessen er lokalisert, vil man ved hjelp av ultralyd eller CT kunne stikke en nål inn i abscessen og suge ut noe av pusset, og sende det til mikrobiologisk undersøkelse. På den måten kan man finne ut hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen, og man kan bestemme hvilke(n) medisin(er) som hjelper best.

Noen ganger kan diagnosen være vanskelig å stille. Det kan for eksempel skyldes at du bruker antibiotika, noe som vil dempe betennelsen og dermed gi mindre fremtredende plager. Noen ganger ligger abscessen dypt i bukhulen, noe som også kan gi lite uttalte plager.

En abscess som ligger i rommet mellom leveren og mellomgulvet, kan gi smerter i nedre del av brystet, tungpusthet, skuldersmerter og/eller hikke. Abscesser i nedre del av bekkenet kan gi diaré og sterk trang til vannlating. Abscesser som ligger an mot den sterke bøyemuskelen i hoften (psoasmuskelen inne i bukhulen), kan gi hoftesmerter, trang til å bøye opp i hoften og smerter ved forsøk på å strekke ut i hofteleddet.