Hvorfor gjøres koloskopi?

Koloskopi gjøres for å undersøke om det foreligger sykelige tilstander i slimhinnen, for eksempel betennelsestilstander, godartede og ondartede svulster. Om nødvendig kan det tas vevsprøver fra de syke områdene (biopsi). Koloskopi er en viktig undersøkelse for å kunne skille mellom de to kroniske betennelsessykdommene i tarmen: Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Koloskopi brukes også til å kontrollere resultatet av tarmoperasjoner. I familier der flere har fått kreft i tykktarmen, brukes koloskopi til å kontrollere tarmen til andre familiemedlemmer.

Noen ganger er forandringene i tarmen så tydelige at legen (endoskopøren) ikke er i tvil om diagnosen. Men svært ofte må diagnosen klargjøres eller bekreftes ved mikroskopi av vevsbiter fra f.eks. en svulst eller slimhinnen. Muligheten for å kunne "knipe av" små vevsbiter (biopsi) fra mistenkelige forandringer med en tang, gjør koloskopi spesielt verdifull.

Legen kan også gjøre små inngrep gjennom skopet, for eksempel fjerne mindre svulster (polypper) ved hjelp av en slynge som føres inn gjennom skopet. Slyngen plasseres rundt polyppens feste til slimhinnen. Ved å sende elektrisk strøm gjennom slyngen brennes forbindelsen til slimhinnen av, og polyppen fjernes for senere å bli gransket i mikroskop.