Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Crohns sykdom

Ulcerøs kolitt

Polypper i tykktarm og endetarm

Divertikkelsykdom

Vil du vite mer

Koloskopi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen via endetarmen. Legen kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Andre typer endoskopier gjør det mulig å undersøke bare deler av tykktarmen:

er undersøkelse av nedre venstre del av tykktarmen (sigmoideum)

 er undersøkelse av de nederste 15-25 cm (endetarmen, rektum) med stivt eller bøyelig skop

Koloskopi er den foretrukne undersøkelsen ved en rekke forskjellige symptomer eller sykdommer i tykktarmen.

Hva er koloskopi?

Koloskopi gjøres for å undersøke om det foreligger sykelige tilstander i slimhinnen, for eksempel betennelsestilstander, godartede og ondartede svulster. Om nødvendig kan det tas vevsprøver fra de syke områdene (biopsi). Koloskopi er en viktig undersøkelse for å kunne skille mellom de to kroniske betennelsessykdommene i tarmen: 

. Koloskopi brukes også til å kontrollere resultatet av tarmoperasjoner. I familier der flere har fått kreft i tykktarmen, brukes koloskopi til å kontrollere tarmen til andre familiemedlemmer.

Noen ganger er forandringene i tarmen så tydelige at legen (endoskopøren) ikke er i tvil om diagnosen. Men svært ofte må diagnosen klargjøres eller bekreftes ved mikroskopi av vevsbiter fra f.eks. en svulst eller slimhinnen. Muligheten for å kunne "knipe av" små vevsbiter (biopsi) fra mistenkelige forandringer med en tang, gjør koloskopi spesielt verdifull.

Legen kan også gjøre små inngrep gjennom skopet, for eksempel fjerne mindre svulster (polypper) ved hjelp av en slynge som føres inn gjennom skopet. Slyngen plasseres rundt polyppens feste til slimhinnen. Ved å sende elektrisk strøm gjennom slyngen brennes forbindelsen til slimhinnen av, og polyppen fjernes for senere å bli gransket i mikroskop.

Hvorfor gjøres koloskopi?

For at undersøkelsen skal kunne gjennomføres, må tarmen være fullstendig tømt for tarminnhold. Du vil motta nærmere informasjon om hvordan tømmingen skal foregå, og det er viktig at du gjennomfører dette som foreskrevet. Du bør være fastende de siste 6-8 timene før undersøkelsen.

Dersom du bruker den blodtynnende medisinen Marevan

 eller insulin, må du kontakte din fastlege for medisinjustering. Ofte vil det være aktuelt å stanse Marevan-behandlingen i 2-4 dager for å redusere blødningsrisikoen under undersøkelsen.

Salisylat, klopidogrel eller giktmedisin (NSAID, spør legen din) behøver du vanligvis ikke å stanse med før undersøkelsen. Også når det gjelder bruk av nyere antikoagulasjonsmidler (dabigatran, apixaban, rivaroxaban), skal legen eller sykehuset informere deg om hvordan du skal forholde deg. Det kan i løpet av undersøkelsen bli gjort røntgengjennomlysning. Dette skal ikke gjøres dersom du er gravid.

Forberedelser

Før undersøkelsen gis det som regel et avslappende middel intravenøst. Undersøkelsen starter med at legen undersøker endetarmen din med en finger. Deretter føres et godt smurt koloskop inn gjennom endetarmen og oppover i tarmen som er ca. 1 meter lang. Du ligger da vanligvis på venstre side. Luft blåses inn i tarmen gjennom skopet for å utvide tarmen og bedre oversikten. Ofte må en medhjelper trykke på magen din for å lette fremføringen av endoskopet. Endoskopøren får som regel best oversikt når skopet trekkes ut, derfor gjøres den mer nitidige granskningen da. Undersøkelsen kan føles ubehagelig, med luft- og knipsmerter. Forbigående luftplager oppleves også etter undersøkelsen. Hele undersøkelsen med eventuelle prøvetakninger tar omtrent ½ - 1 time.

Det forekommer nesten aldri skader på tykktarmen av selve undersøkelsen. Dersom det blir tatt vevsprøver eller fjernet polypper, kan det en sjelden gang oppstå blødninger. Derfor må du være på sykehuset 1 time etter undersøkelsen hvis slike inngrep er gjort. Er større polypper fjernet, kan det bli aktuelt å observere deg natten over på sykehuset.

Etter undersøkelsen er det vanlig at man ligger og slapper av et par timer. Sykepleiere vil ha tilsyn med deg i den samme perioden, og du blir bedt om å varsle dersom det oppstår magesmerter eller andre uvanlige plager. Siden det er blitt blåst inn mye luft i tarmen, vil det være behov for å "slippe ut" mye luft. Hvis du har fått fjernet større polypper, kan det være at legen vil du skal fortsette å faste i observasjonsperioden.

Hvordan utføres undersøkelsen?

Betennelsesforandringer kan skyldes enten Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. I 10 prosent av tilfellene er det umulig å skille mellom disse tilstandene gjennom inspeksjon av slimhinnen i tykktarmen. Da kreves det biopsi og mikroskopisk undersøkelse av vevet for å fastslå diagnosen. Det hender legen finner utposninger på tarmen (

). En sjelden gang påvises arrforandringer som har resultert i en innsnevring av tarmen (striktur). Slike trange partier kan blokkes ut med en ballong som blåses opp.

Polypper er ikke uvanlige og ved behov kan endoskopøren fjerne dem eller ta prøver av dem. Kreft i tykktarmen er en forholdsvis hyppig tilstand og er vanligere jo eldre man er.

Hvilke funn kan gjøres?

Fastlegen vil motta rapport om undersøkelsen og resultat av eventuelle vevsprøver i løpet av 1-4 uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll eller annen oppfølging, får du informasjon fra legen din direkte, eller fra avdelingen som utførte undersøkelsen.

Skulle det oppstå spesielle problemer etter undersøkelsen, for eksempel vedvarende blødning fra endetarmen eller kraftige magesmerter, kan du ta kontakt med sykehuset direkte.

Videre oppfølging

Stauffer CM, Pfeifer C. Colonoscopy. In: StatPearls Internet. Updated Jul 25, 2022. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK559274/ 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD006268.pub2

Singh H, Poluha W, Cheang M, et al. Propofol for sedation during colonoscopy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 4. Art. No.: CD006268. DOI: 10.1002/14651858.CD006268.pub2. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33492374[uid]

Mahmud N, Asch DA, Sung J, et al. Effect of Text Messaging on Bowel Preparation and Appointment Attendance for Outpatient Colonoscopy: A Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2021;4(1):e2034553. Published 2021 Jan 4. PMID: 33492374 

Ball AJ, Johal SS, Riley SA. Position change during colonoscope withdrawal increases polyp and adenoma detection in the right but not in the left side of the colon: results of a randomized controlled trial. Gastrointestinal Endoscopy, published online April 22, 2015 . doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.gie.2015.01.035 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18489888[uid]

Malmstrøm ML, Meisner S. Endoscopic mucosal resection of the colon and rectum. Ugeskr Laeger 2008;170: 1738-9. PMID: 18489888. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Enteral stents for the management of malignant colorectal obstruction

Baron TH. Enteral stents for the management of malignant colorectal obstruction. UpToDate, last updated Jan 21, 2015. 

Ko CW, Riffle S, Michaels L, et al. Serious complications within 30 days of screening and surveillance colonoscopy are uncommon. Clin Gastroenterol Hepatol 2010; 8: 166-73. 

Afshari K, Stender MT, Thorlacius-Ussing O. Miltlæsion efter sigmoideoskopi. Ugeskr Laeger. 2015;177(2A):64-65. 

Koloskopi: Videre oppfølging

Vil du vite mer