Mammografi

Brystene

Mammografi, cyste

Brystene betegnes på fagspråket for mammae. De består av et omfattende nett av melkekjertler og utførselsganger som ender i brystvorten. Egenundersøkelse av brystene kan bidra til at kvinnen blir bedre kjent med hvordan brystene er, for da å kunne raskere bli oppmerksom dersom det oppstår en forandring.

Kuler i brystene forekommer ofte og de aller fleste er godartede. Det kan være væskefylte kuler (cyster) eller bindevevs-kuler (fibroadenomer). Godartede kuler har ofte så typiske trekk at de lett lar seg gjenkjenne når legen undersøker brystene. De har glatt overflate, er lett å avgrense, har myk og elastisk fasthet. Forandringer med uregelmessig overflate, påfallende hard konsistens, som er vanskelig å avgrense fra annet vev eller som virker å være fast til brystveggen eller til overliggende hud, er funn som må undersøkes videre. Mammografi er da gjerne den første undersøkelsen som gjøres.

Hva er mammografi?

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn én centimeter kan vanligvis ikke påvises ved rutinemessig undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen. Det er liten strålefare med undersøkelsen.

Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvev etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. De fleste ondartede forandringer kan påvises ved mammografi, men som ved andre diagnostiske undersøkelser hender det at noe overses eller ikke er synlig på bildene.

Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, og gjøres vanligvis der det er unormale funn på mammografi. Hos noen tas en nåleprøve fra vevet i den mistenkelige forandringer for endelig avklaring. 

Når gjøres mammografi?

Alle kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografi hvert andre år i forbindelse med mammografiprogrammet.

Mammografi gjøres også for å undersøke kuler i brystet, smerter i brystet hos kvinner som har passert fertil alder, hudforandringer - slik som lokal "appelsinhud", inndragninger av brystvorten eller huden, spontan utflod fra eller sår på brystvorten. Mammografi gjøres også i forbindelse med kontroll etter brystkreftoperasjon eller hos personer med økt risiko for brystkreft - først og fremst alvorlige former for arvelig brystkreft. 

Pasientforberedelser

Du bør avstå fra å bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem/salve av noe slag på (eller under) brystet og i armhulen på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene i form av uklare skygger eller gjøre det mer vanskelig å gjennomføre undersøkelsen. Dersom du er i befruktningsdyktig alder, anbefales du å få utført undersøkelsen i løpet av en to-ukers periode etter menstruasjon. Dette for å lindre ubehag ved sammenklemming av brystet under undersøkelsen, dersom du har ømme bryst i menstruasjonsperioden.

Undersøkelsen

Bildene tas vanligvis mens du står. Brystet løftes opp og plasseres på røntgenapparatet. Brystvevet tilpasses, folder og skrukker glattes ut. En øvre plate senkes ned og presser brystet sammen i noen sekunder for blant annet å minske uskarphet i bildet. Det tas rutinemessig et bilde ovenfra/ned og et skrått bilde. Ved usikre funn, eller bilder som er vanskelige å tolke, blir det ofte utført ultralyd i samme seanse. Hele undersøkelsen tar noen få minutter.

Hvilke funn kan man gjøre?

Godartede fortetninger som cyster og bindevevsknuter (fibroadenomer) er vanligvis runde og klart avgrensede. Ondartede fortetninger er vanligvis uregelmessige med uklar avgrensning og innvekst i omgivende vev, ofte med økt antall blodkar. Forkalkninger kan ses som små spredte saltkorn (mikrokalsifikasjoner), og enkelte typer forkalkninger kan være uttrykk for kreftsvulst. Sannsynligheten for at det er ondartet, øker når forkalkningene er samlet. Forskyvning av tilgrensende brystvev og fortykkelse av hud kan også være krefttegn. En del forandringer i brystvevet kan være vanskelige å fortolke og krever tilleggsundersøkelser.

Oppfølging av unormalt funn

En påvist fortetning kan undersøkes videre med sidebilder, eventuelt ulike forstørrelsesteknikker av det aktuelle området. Ultralyd benyttes for å kunne skille en cyste fra en fast svulst. Taking av vevsprøve med tynn nål (punksjonscytologi) eller operativ fjerning av mistenkelig vev, er neste steg i utredningen. Ved følbar kul uten funn på mammografi tas gjerne en nåleprøve av vevet.

Ultralyd kan gi viktig informasjon når det er vanskelig å få gode mammografibilder og ved avklaring av enkelte typer kuler (cyster). Det er mammografi, ultralyd og vevsprøver (nålebiopsi) som er basisundersøkelsene ved brystkreft.

I forbindelse med screening i Mammografiprogrammet er det beregnet at undersøkelse av 1000 kvinner i mammografiprogrammet vil medføre at 30 kvinner innkalles til tilleggsundersøkelse med ny mammografi og ultralyd. Hos noen av disse tas også en nåleprøve. Utfallet er at 6 av 1000 kvinner får påvist brystkreft som følge av mammografiscreening. 

Fordeler og ulemper med mammografiscreening

Kreftsvulster er enklere å håndtere mens de er små, og dette er tanken bak mammografiprogrammet. Ved screening kan brystkreft oppdages før kvinnen får symptomer, og før kulen kjennes i brystet. Behandlingen av slike små svulster er mindre omfattende og mer skånsom enn ved svulster som er større. 

Noen svulster vokser imidlertid så fort at de forårsaker symptomer før de rekker å bli fanget opp av masseundersøkelsene. Det er viktig å kontakte lege for undersøkelse dersom du kjenner på nytilkomne forandringer i brystet uavhengig av om du nylig har vært til mammografi. 

Ulempene kan være unødvendig bekymring og uro når det gjøres funn som må undersøkes videre. I de fleste tilfeller er årsaken av unormale funn ved mammografiscreening ikke kreft, det vi kan kalle en "falsk alarm".

Det diskuteres i hvor stor grad mammografiscreening fører til overdiagnostikk og overbehandling -med andre ord unødvendige og potensielt skadelige undersøkelser og behandling. Dette har bakgrunn i at noen av svulstene som finnes ved screening er så små og saktevoksende at de ikke ville ha blitt oppdaget om kvinnen ikke hadde gjort en screeningundersøkelse. Vi kan per i dag ikke vite hvilke av kreftsvulstene som er så saktevoksende at de ikke trenger behandling, derav tilbys alle behandling.

Animasjoner

• Brystkreft
• Egenundersøkelse av brystene

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30