Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kul i brystet - hva kan årsaken være?

De fleste kuler i brystet er godartede. Men jo eldre man er, desto høyere er risikoen for at kulen kan være brystkreft. Nøl derfor ikke med å søke lege for å få undersøkt en kul i brystet.

Brystundersøkelse
Kul i brystet kan være et tegn på kreft og bør undersøkes, men i de fleste tilfeller er årsaken en ufarlig tilstand.

Sist oppdatert:

6. juni 2023

Hva er kul i brystet?

  • Brystkjertlene består av melkekjertler og melkeganger. I tillegg er det rikelig med fettvev og bindevev mellom kjertlene. Svulster og kuler kan finnes både i kjertler og kjertelganger, og i fettvevet og bindevevet. I tillegg vil også kuler eller klumper i huden over brystkjertlene kunne oppfattes som kuler i brystet.
  • Av kuler som oppdages, er de aller fleste godartede. I 85 prosent av tilfellene er det kvinnene selv som oppdager kulen.
Annonse

Legesøkning

  • De fleste kvinner som søker lege på grunn av kul i brystet, gjør dette på grunn av egen redsel for at det kan være kreft. For de fleste medfører dette at de søker lege straks. For noen fører kreftangsten til at de ikke søker lege før svulsten er blitt stor.
  • I noen tilfeller kan legen enkelt avgjøre om dette er ufarlig eller ikke, men ved minste tvil vil det bli gjort utvidede undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte eventuell mistanke.

Aldersforandringer

  • Brystkjertlene påvirkes av hormoner, og utskillelsen av disse endres over tid. Vi finner noen forandringer som er typiske i forskjellige aldersgrupper. Brystkreft blir hyppigere med økende alder og forekommer nesten aldri før fylte 25 år, og tilstanden er sjelden før 40 år.

Hva kan årsakene være?

  • Cyster i brystene
    • Utgjør 25 prosent av alle forandringer i brystene
    • Godartede svulster i brystene, forekommer hos 1/3 av kvinner mellom 30-50 år
    • Kjennes som velavgrensede, runde og myke svulster
    • Premenstruell smerte, ømhet og hevelse i brystene er typisk. Det kan forekomme vannklar, melkehvit, gulgrønn eller brunfarget sekresjon fra brystene.
  • Hovne melkekjertler
    • Fram til 35 års alder er det vanligere med hevelse i melkekjertler på grunn av hormonpåvirkning og melkeansamling i kjertler. Kuler i forbindelse med amming er også vanlig. Kreft er fortsatt sjelden, men forekommer.
  • Melkespreng
    • Kvinne som ammer eller nettopp har gjort det
    • Det foreligger ømhet og spreng i brystet, ingen infeksjonstegn
    • Du kan kjenne at områder av brystet er hårdpakket med brystmelk
  • Brystbetennelse (mastitt)
    • Betennelse i bryst hos kvinner som ammer.
    • Hvert år får cirka 5000-6000 ammende kvinner brystbetennelse (mastitt) i Norge
    • De fleste har melkespreng og smerter i brystet. Etter hvert manglende lindring av tømming. Brystet blir varmt og rødt, og feber, frysning, hodepine og manglende matlyst er vanlig.
    • Brystbyll (abscess) er en ikke uvanlig komplikasjon
  • Bindevevskuler (fibroadenomer)
    • Godartet svulst i brystet hos kvinner.
    • Tilstanden ses primært i aldersgruppen 15-35 år. Årlig oppstår nye fibroadenom hos ca. 2 prosent av alle kvinner. Hos omtrent 20 prosent finnes flere fibroadenomer i det samme eller det andre brystet
  • Brystkreft
    • Etter 50 års alder vil det alltid være mistanke om kreft dersom det kommer en ny kul i et bryst. Men også i denne aldersgruppen finnes godartede kuler.
    • Er den hyppigste kreftform hos kvinner. Utgjør vel to av ti tilfeller av alle krefttilfeller hos kvinner, omkring 4000 nye tilfeller årlig i Norge.
    • Brystkreft påvises gjerne etter tilfeldig oppdaget kul i bryst eller ved mammografi-screening. Mulige symptomer kan være væskeutskillelse fra brystvorten, eksem på brystvorten eller sår på brystet som ikke gror, lokal smerte eller ømhet uavhengig av menstruasjon. 
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • Du kan undersøke brystene dine selv regelmessig. På den måten blir du bedre kjent med hvordan brystet ditt er, og bli bedre i stand til å oppdage forandringer. Det å delta i brystkreft screeningprogrammet gjør at en kan oppdage forandringer i brystet før den er stor nok til å kjennes når du kjenner/trykker på brystet. Dersom du merker forandringer bør du oppsøke lege. Det gjelder også om du deltar i brystkreft screeningprogrammet.

Når bør du søke lege?

  • Om du kjenner eller ser nytilkomne forandringer i brystet bør du oppsøke lege.
    • Det kan være en kul i brystet, sår eller eksem på brystet eller brystvorten, et søkk i brystet, det ene brystet vokser, en endring i brystkonturen, nytilkommet inntrukket brystvorte som ikke lar seg trekke ut eller nytilkommet kul i armhulen.

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen vil kunne stille deg:

  • Er det en eller flere kuler?
    • En kul
    • Flere kuler
  • Har du kjent en kul i det ene eller begge brystene?
    • Begge brystene
    • Høyre bryst
    • Venstre bryst
  • Hvor lenge har du kjent kulen(e)?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • En måned
    • Flere måneder
  • Kommer det væske ut av brystvorten?
    • Ja, melkelignende
    • Ja, misfarget
    • Ja, blodig
    • Nei
  • Andre symptomer?
    1. Smerter i brystet
    2. Kulen(e) endrer seg med menstruasjonssyklus
    3. Tidligere fjernet kul(er) i brystet
    4. Brystvorten er forandret
    5. Det er kommet et sår på brystet
    6. Feber
  • Er det tilfeller av brystkreft hos nære slektninger - søstre, brødre, mor, far, eller hos flere slektninger på samme side av familien?
    • Ja
    • Nei
  • Mulige årsaker?
    • Nylig skadet brystet
    • Har nettopp født et barn

Legeundersøkelsen

  • Undersøkelse hos lege foregår ved at legen systematisk kjenner gjennom brystet for å påvise en eventuell kul, og legen bedømmer så langt som mulig hva slags kul det dreier seg om. Dersom det er den minste mistanke om ondartet kul, vil det bli foretatt videre undersøkelser med. Hvordan dette gjøres, er organisert noe forskjellige fra region til region.

Andre undersøkelser

  • Mammografi, ultralyd av brystet og/eller vevsprøve/operasjon direkte
Annonse

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Dersom det er den minste mistanke om ondartet kul, vil du bli henvist til videre undersøkelser hos spesialist eller på sykehus

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kul i brystet . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Klein S. Evaluation of palpable breast masses. Am Fam Physician 2005; 71: 1731-8. PubMed
  2. Schoonjans JM, Brem RF. Fourteen-gauge ultrasonographically guided large-core needle biopsy of breast masses. J Ultrasound Med 2001; 20: 967-72. PubMed
  3. Salzman B, Collins E, Hersh L. Common breast problems. Am Fam Physician. 2019 Apr 15;99(8):505-514. PMID: 30990294.
  4. Ryerson AB, Miller J, Eheman CR. Reported breast symptoms in the National Breast and Cervical Cancer Early Detection Program. Cancer Causes Control. 2015;26(5):733–740. PMID: 25754109 PubMed
  5. Moy L, Heller SL, Bailey L, et al.; Expert panel on breast Imaging. ACR appropriateness criteria: palpable breast mass. J Am Coll Radiol. 2017;14(5S):S203–S224. PMID: 28473077.
  6. Berg WA, Blume JD, Cormack JB, et al.; ACRIN 6666 Investigators. Combined screening with ultrasound and mammography vs mammography alone in women at elevated risk of breast cancer published correction appears in JAMA. 2010;303(15):1482. JAMA. 2008;299(18):2151–2163. PMID: 18477782. PubMed
  7. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. www.helsedirektoratet.no
  8. Myers ER, Moorman P, Gierisch JM, et al. Benefits and Harms of Breast Cancer Screening: A Systematic Review published correction appears in JAMA. 2016 Apr 5;315(13):1406. JAMA. 2015;314(15):1615-1634. PMID: 26501537 PubMed
  9. Ariga R, Bloom K, Reddy VB, Kluskens L, Francescatti D, Dowlat K, et al. Fine-needle aspiration of clinically suspicious palpable breast masses with histopathologic correlation. Am J Surg 2002; 184: 410-3. PubMed
  10. Holbrook AI, Moy L, Akin EA, et al.; Expert Panel on Breast Imaging. ACR appropriateness criteria: breast pain. J Am Coll Radiol. 2018;15(11S):S276–S282. PMID: 30392596. PubMed
  11. Independent UK Panel on Breast Cancer Screening. The benefits and harms of breast cancer screening: an independent review. Lancet. 2012;380(9855):1778-1786. PMID: 23117178. PubMed
  12. Herborn CU, Marincek B, Erfmann D, Meuli-Simmen C, Wedler V, Bode-Lesniewska B, et al. Breast augmentation and reconstructive surgery: MR imaging of implant rupture and malignancy. Eur Radiol 2002; 12: 2198-206. PubMed
  13. Siu AL; U.S. Preventive Services Task Force. Screening for Breast Cancer: U.S. Preventive Services Task Force Recommendation Statement published correction appears in Ann Intern Med. 2016 Mar 15;164(6):448. Ann Intern Med. 2016;164(4):279-296. PMID: 26974722. PubMed
  14. Hälsoundersökning med mammografi. Socialstyrelsen, rapport nr. 17, 1998
  15. Gøtzsche PC, Jørgensen KJ. Screening for breast cancer with mammography. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 6. Art. No.: CD001877. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse