Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Gynekologiske fistler til urinveier og tarm

Gynekologiske fistler er en unormal forbindelse mellom urinveier og indre kjønnsorganer (urogenitale fistler) eller mellom tarm og indre kjønnsorganer (enterogenitale fistler).

Illustrasjonsfotoet viser afriansk landsby. Vi ser mennesker ved husene og langs veien.
I industrialiserte land er forekomsten av gynekologiske fistler lav, men i utviklingsland er forekomsten langt høyere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

24. juni 2020

Hva er gynekologiske fistler?

Sidebilde av genitalia internaSidebilde av genitalia interna

En fistel er en rørformet kanal fra et hulrom til et annet, f.eks. mellom tarm og urinblære, eller fra et hulorgan og ut til huden. Gynekologiske fistler er en slik "falsk kanal" mellom urinveier og indre kjønnsorganer (urogenitale fistler) eller mellom tarm og indre kjønnsorganer (enterogenitale fistler). Urogenitale fistler finnes fra blære, urinrør eller urinleder til skjeden, livmoren eller egglederne. Enterogenitale fistler finnes fra endetarmsåpningen, endetarmen, tykktarmen eller tynntarm til skjede, livmor eller eggledere. Slike fistler gir lekkasje av urin, luft eller avføring.

Annonse

Internasjonalt er gynekologiske fistler et stort helseproblem i utviklingsland, som egel forårsaket av skader under fødsel. I industrialiserte land er dette sjeldnere. 

Det antas at cirka én millioner kvinner verden over lider av denne tilstanden og det oppstår ca. 100.000 nye tilfeller årlig. Urovaginale fistler (mellom urinveier og skjede) forekommer nesten dobbelt så hyppige som rektovaginale (mellom endetarm og skjede), og bare i Nigeria regner man med 10.000 nye tilfeller hvert år. 

I industrialiserte land er forekomsten lav. I de fleste tilfellene er dette en kompikasjon etter operasjoner i bekkenet. Det er rapportert at fistler etter fjerning av livmoren forekommer ved åtte av 10.000 inngrep. Etter strålebehandling for livmorhalskreft oppstår fistel hos ca 5 prosent. Fistler etter fødsler er sjeldne i Norge, anslagsvis 1 per 10 000 fødsler. 

Omtalen videre beskriver gynekologiske fistler slik de arter seg i Norge.

Urogenitale fistler

Det kan foreligge ulike typer fistler:

  • Urethravaginale - mellom urinrøret og skjeden
  • Vesikovaginale (hyppigst) - mellom urinblæren og skjeden
  • Vesikouterine - mellom urinblæren og livmoren

Enterogenitale fistler

Dette er vanligvis fistler mellom skjede og tykktarm, unntaksvis mellom skjede og tynntarm. De fleste tilfellene oppstår i forbindelse med:

  • Kirurgiske inngrep i bekkenet
  • Som komplikasjon ved fødsler der det har vært brukt tang eller sugekopp, eller etter store fødselsrifter
  • Kroniske betennelsessykdommer i tarmen - Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, sigmoiditt.
  • Kreftsykdom
  • Fjerning av livmor

Årsaker

  • Medfødte tilstander
  • Skader oppstått under fødsel
  • Kirurgi via skjeden som for eksempel inngrep mot nedsunken livmor, urinlekkasje eller fjerning av livmoren
  • Bekkenkirurgi via bukhulen som fjerning av endetarm/tykktarm eller fjerning av livmoren
  • Innvekst av kreftsvulst, f.eks. livmorhalskreft, endetarmskreft eller spredning fra kreftsvulst
  • Stråleskade (kreftbehandling)
  • Infeksjoner som divertikulitt, Bartholinitt
  • Kroniske betennelsessykdommer i tarmen som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
  • Skade

Symptomer

Urogenitale fistler. Urinlekkasje er det mest fremtredende symptomet. Lekkasjen kan være konstant eller den kommer og går. I tillegg til urinlekkasje har omtrent halvparten underlivssmerter, svie ved vannlating, blødning eller tegn på urinveisinfeksjon. Urogenitale fistler kan være vanskelig å oppdage, og diagnosen kan bli forsinket.

Enterovaginale fistler. Lekkasje av avføring og illeluktende utflod er de vanligste symptomene, men smerte, svie, kløe, smerter ved samleie og luftavgang via skjeden forekommer også.

Annonse

Diagnostikk

Sykehistorien vil gi mistanke om diagnosen. Ved lekkasje av avføring via skjeden er diagnosen klar. Ved gynekologisk undersøkelse vil legen ofte gjøre funn som bekrefter diagnosen. Som ledd i utredningen eller forberedelser til operasjon gjøres ulike undersøkelser som blåfargeinnsetting i blæren, cystoskopi, røntgen av urinveiene, MR eller ultralyd. Ved enterogenitale fistler kan det være aktuelt å undersøke med blåfarge i endetarmen, evt. gjøre rektoskopi, koloskopi, røntgen, ultralyd eller MR.

Behandling

Gynekologiske fistler er en sjelden tilstand. For å sikre best mulig resultat ved behandling er det ett behandlingssenter for underlivsfistler i Norge; Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus i Bergen. Legene her har lang erfaring i å behandle denne tilstanden, og alle kvinner med mistenkt/påvist underlivsfistel kan bli henvist dit for vurdering. Det vil så bli vurdert hvilken behandling den enkelte kvinne har best nytte av. Behandling vil kunne foregå dels i Bergen, dels på hjemmesykehus.

Urogenitale fistler

Tilstanden er sjelden og risiko for tilbakefall er høy. Lege med spesialkompetanse har ansvaret for behandlingen. Ved skader (eksempel fødselsskader) kan straks-operasjon forsøkes i løpet av de første 24 timene, og resultatet fra slike inngrep er ofte godt.

Urinlekkasje som oppdages på et senere tidspunkt, bør ikke opereres umiddelbart fordi resultatet da ofte blir dårlig. Mislykkede inngrep reduserer dessuten mulighetene for et vellykket resultat i en senere operasjon. I første fase behandles slike fistler med innsetting av urinkateter. Kateterbehandlingen pågår i minimum 6 uker i håp om at fistelen skal lukke seg av seg selv. Vanligvis vil man fortsette opptil 12 uker for å få best mulige vevsforhold for en operativ korreksjon. Lokalbehandling med østrogenkrem er nyttig i denne fasen.

Hvis fistelen ikke lukker seg med kateterbehandling, vil det utføres operasjon. 

Enterogenitale fistler

Skader bør aller helst opereres innen 24 timer. Dersom inngrepet ikke gjøres tidlig, anbefales å vente noen måneder. Fistler forårsaket  av kroniske betennelsessykdommer i tarmen er spesielt vanskelige og krever oftest langvarig avlastning og medikamentell behandling.

Utlegging av tarm (kolostomi) kan være helt nødvendig ved store fistler med mye lekkasje av avføring. Ved kolostomibehandling vil mange fistler helbredes uten at man behøver å operere selve fistelen (fistelplastikk). Tarmen kan legges tilbake når fistelen er helbredet.

Innsprøyting av fettvev i huden rundt en fistel har vist seg å være en lovende metode for å få fistler til å gro. Foreløbig (2018) gjøres dette kun ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Dersom videre forskning bekrefter de lovende resultatene, kan man regne med at metoden også innføres ellers i landet.

Annonse

Prognose

Ukomplisert fistler hvor det ikke er en underliggende, kronisk sykdom som er årsaken, kan ofte helbredes ved avlastning eller operasjon. Men tilbakefall er et problem, og nye inngrep kan bli nødvendig. Kontroll og oppfølging avtales individuelt, og avhenger av årsak til tilstanden og hvilken behandling som ble brukt. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gynekologiske fistler . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Egeland P, Gjøen JE, Trovik J, Kiserud T. Gynekologiske fistler til urinveier og tarm. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 417-20. Tidsskrift for Den norske legeforening
  2. Trovik J, Kiserud T, Reimers C, Thirnhill H: Gynekologiske fistler. In: Veileder i gynekologi 2015. Edited by legeforening Dn. Oslo: Den norske legeforening; 2015. legeforeningen.no
  3. Garely AD, Mann WJ. Urogenital tract fistulas in women. UpToDate, last updated May 13, 2019. UpToDate
  4. Adler AJ, Ronsmans C, Calvert C, Filippi V, Estimating the prevalence of obstetric fistula: a systematic review and meta-analysis. BMC Pregnancy Childbirth 2013;13: 246. PubMed
  5. Børseth KF, Acharya G, Kiserud T, Trovik J. Incidence of gynecological fistula and its surgical treatment: A national registry-based study. Acta Obstet Gynecol Scand. 2019 Sep;98(9):1120-1126. Epub 2019 Apr 21. PMID: 30891735.
  6. Trovik J, Thornhill HF, Kiserud T. Incidence of obstetric fistula in Norway: a population-based prospective cohort study.. Acta Obstet Gynecol Scand. 2016; 95: 405-10. pmid:26713965 PubMed
  7. Goh JTW. A new classification for female genital tract fistula. Aust N Z J Obstet Gynaecol 2004; 44: 502-4. PubMed
  8. Härkki-Sirén P, Sjöberg J, Tiitinen A. Urinary tract injuries after hysterectomy. Obstet Gynecol 1998; 92: 113-8. PubMed
  9. Forsgren C, Lundholm C, Johansson AL, et al. Hysterectomy for benign indications and risk of pelvic organ fistula disease. Obstet Gynecol 2009; 3: 594-599. pmid:19701040 PubMed
  10. Perez C, Grigsby P, Lockett M, Chao K, Williamson J. Radiation therapy morbidity in carcinoma of the uterine cervix: dosimetric and clinical correlation. Int J Radiat Oncol Biol Phys 1999; 44: 855-66. PubMed
  11. Bergsjö P, Evans JC. Late radiation reactions in cancer of the cervix. Acta Obstet Gynecol Scand 1964; 43(suppl. 7): 90-6.
  12. Virdee NK, Ringdal EK, Thornhill H, Kiserud T, Trovik J. Gynaecological fistulae after surgery or radiotherapy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 Sep 7;140(12). PMID: 32900175. PubMed
  13. Changole J, Thorsen V, Trovik J et al. Coping with a Disruptive Life Caused by Obstetric Fistula: Perspectives from Malawian Women. Int J Environ Res Public Health. 2019 Aug 26;16(17):3092. PMID: 31454920.
  14. Mellano EM, Tarnay CM, Management of genitourinary fistula. Curr Opin Obstet Gynecol 2014 Oct;26(5): 415-23. PubMed
  15. Goh J. Genital tract fistula repair on 116 women. Aust N Z J Obstet Gynaecol 1998; 38: 158-61. PubMed
  16. Trovik J, Thornhill HF, Kiserud T. Incidence of obstetric fistula in Norway: a population-based prospective cohort study. Acta Obstet Gynecol Scand. 2016 Apr;95(4):405-10. Epub 2016 Jan 20. PMID: 26713965.
  17. Norderval S, Lundby L, Hougaared H, et al. Efficacy of autologous fat graft injection in the treatment of anovaginal fistulas. Tech Coloproctol 2018; 22: 45-51. pmid:29285682 PubMed
  18. De Weerd L, Weum S, Norderval S. Novel treatment for recalcitrant rectovaginal fistulas: fat injection. Int Urogynecol J 2015; 26: 139-44. pmid:25199495 PubMed
  19. Egeland P, Gjoen JE, Trovik J, Kiserud T: Uro- and enterovaginal fistulas. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke 2007, 127(4):417-420. pmid:17304267 PubMed
  20. Tsang C, Rothenberger D. Rectovaginal fistulas. Therapeutic opinions. In: New and controversial issues in the management of colorectal diseases. Surg Clin North Am 1997; 77: 95-115. PubMed
Annonse
Annonse