Akutt astma hos voksne og ungdom

Hva er akutt astma?

Akutt astma er et astmaanfall med umiddelbart behov for behandling. De fleste astmatikere vil oppleve akutt astma, og hos mange debuterer tilstanden med et slikt anfall.

Akutte astmaanfall vil ofte være utløst av ytre faktorer, vanligvis infeksjonssykdommer, men også pollen, dyrehår, støv, røyk, kulde og varme eller enkelte medisiner.

Akutte anfall er ofte en følge av gradvis forverring av kronisk, eventuelt underbehandlet astma, og det er ikke alltid mulig å finne utløsende faktorer.

Man kan inndele akutte astmaanfall etter alvorlighetsgrad i milde - moderate, alvorlige eller livstruende anfall. Milde og moderate anfall karakteriseres av forsterkning av astmasymptomene, som hoste og tungpusthet. Du blir imidlertid ikke svært påvirket av disse anfallene, og du er i stand til å snakke uforstyrret og normalt.

Milde og moderate astmaanfall kan du ofte behandle selv. Da bruker du anfallsbehandling med en type medisin som kalles korttidsvirkende beta-2 agonist (for eksempel Ventolin^®, Bricanyl^®) og i etterkant eventuelt økt vedlikeholdsbehandling i en periode, som avtalt med legen.

Alvorlig astma krever vanligvis sykehusinnleggelse. Ved livstruende astma må det straks ringes medisinsk nødnummer 113 (gjerne via Hjelp 113 ), og personer i omgivelsene dine må være klare til å yte førstehjelp.

Vi skal se litt på hvordan alvorlige former for akutt astma arter seg, slik at du vet hva du skal gjøre dersom du får et slikt anfall.

Symptomer

Ved akutte, moderate astmaanfall vil du i begynnelsen av anfallet ha tung pust, ha vanskelig for å snakke, føle tetthet i brystet, ha kraftig hoste, gjøre store anstrengelser for å trekke pusten, og ofte høres kraftige pipelyder fra lungene eller halsen.

Ved alvorlige anfall vil du ha uttalt tung pust, kan bli blek, puste svært raskt og ha forhøyet hjertefrekvens.

Når et alvorlig anfall har pågått en tid, vil du kunne bli utslitt og medtatt. Da blir anfallet livstruende. Du har ikke lenger krefter til kraftige pustebevegelser og hosting. Dette er et svært alvorlig tegn, og det haster med behandling og øyeblikkelig hjelp.

Behandling

Det er en fordel å forsøke å forholde seg rolig og innta en behagelig stilling, gjerne på et svalt sted dersom mulig.

Det kan variere fra person til person hvilke medisiner legen har skrevet ut for akuttbehandling. Uansett er det viktig at du er rask med å ta de medisinene som er foreskrevet for denne bruken.

Den viktigste typen medisiner for å behandle akutte astmaanfall er korttidsvirkende beta-2 agonister (for eksempel Ventolin^®, Bricanyl^®). Disse stoffene virker ved å åpne opp de trange luftveiene slik at luftpassasjen bedres.

Inhaler med tette mellomrom inntil medisinen har effekt. Så kan du vente litt lenger imellom inhalasjonene, men inhaler så ofte som du trenger for å vedlikeholde effekten. Hvis du opplever plagsomme bivirkninger, vanligvis skjelvinger og/eller sterk hodepine, bør du øke intervallene mellom inhalasjonene.

Dersom symptomene ikke bedres raskt, eller de kommer tilbake innen kort tid, eller dersom du blir svært medtatt, skal lege eller legevakt kontaktes. Hvis det haster, må du ringe nødnummeret 113.

Legen vil vurdere om det er behov for å gi andre medisiner eller sykehusinnleggelse. Moderate anfall kan ofte behandles hjemme med en 3-7 dagers kortisonkur i form for tabletter. Ved alvorlige anfall vil det ofte være behov for oksygentilførsel, intravenøs behandling med kortison, væske, eventuelt andre medisiner og sykehusinnleggelse.

Prognose

De aller fleste anfall lar seg behandle effektivt uten at du må innlegges. Det som er avgjørende er at du tar medisinene dine som forskrevet av legen. Det er viktig med oppfølging som legen anbefaler. Med fordel kan legen drøfte en individuell skriftlig behandlingsplan med deg. Da vet du nøyaktig hvordan du skal ta medisinene dine dersom du opplever forverring av dine astmaplager.   

Akutte astmaanfall kan være et tegn på forverring av tilstanden eller at medisineringen ikke er tilstrekkelig. Det er derfor anbefalt med vurdering av lege i etterkant av anfallet.