Tilstander der probiotika har vært prøvd

Bakteriell vaginose

En kunnskapsoversikt fra 2014 har vist effekt av probiotika mot bakteriell vaginose med visse forbehold. En studie viser effekt av forebyggende behandling med probiotika-kapsler hos kvinner med tilbakevendende bakteriell vaginose.

Forebygging av antibiotikaassosiert diaré

Denne form for diaré oppstår sannsynligvis fordi antibiotika dreper bakterier også i tarmen og forårsaker dermed en ubalanse i tarmfloraen. Det gir mulighet for oppvekst av andre bakterietyper, bl.a. Clostridium difficile, som kan medføre diaréplager og unntaksvis alvorlig tarmbetennelse. Forebygging av denne tilstanden med ulike probiotika har i noen studier vist mulig effekt. Men, det er imidlertid såpass store svakheter i studiene at resultatene ikke uten videre kan overføres til norske forhold. Det er uklart hvilke pasienter som har særlig nytte av behandlingen, hvor lenge det skal behandles, og hvorledes den samtidige behandlingen med antibiotika skal gis (preparatvalg, dose og behandlingsvarighet).

Forebygging med probiotikaprofylakse har trolig ikke noen hensikt for ellers friske pasienter som får behandling med en kortvarig kur antibiotika utenfor sykehus. Forekomsten av antibiotikaassosiert diaré blant denne pasientgruppen er forholdsvis lav, og tilstanden er vanligvis mild og forbigående. Det er ikke vist at inntak av noen probiotika kan redusere risikoen for mild diaré som følge av dette.

Akutte infeksjonsdiaréer 

Flere systematiske kunnskapsoversikter har vist en beskjeden nytteeffekt av probiotika.

Probiotika av type Lactobacillus GG og S. boulardii kan brukes i behandling av barn og voksne med antatt infeksiøs diaré.

Forebygging av reisediaré

Studier viser usikker effekt av probiotika som forebyggende tiltak mot reisediaré

Kronisk betennelsessykdom i tarmen (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom)

En type probiotika har vist seg nyttig i å forebygge tilbakefall ved ulcerøs kolitt (E. coli Nissle-stammen). Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig bevis på effekt av probiotika til behandling av aktiv kronisk betennelsessykdom i tarmen. 

Det er ikke vist effekt ved Crohns sykdom.

Helicobacter pylori og magesår

Helicobacter pylori er den bakterien som er hovedårsaken til magesår. Resultatene av undersøkelser tyder på at probiotisk behandling kan øke muligheten for å få fjernet Helicobacter pylori når probiotika gis i kombinasjon med antibiotikabehandling.

Irritabel tarm

Det finnes studier som har vist at probiotika har gunstig effekt på avføringshyppighet og subjektive plager. Men, konklusjonen på probiotika som terapi mot irritabel tarm er fortsatt uavklart og bør undersøkes videre i nærmere definerte pasientundergrupper.

Forstoppelse

Studier tyder på liten eller ingen effekt av probiotika ved forstoppelse hos ellers friske pasienter.

Laktoseintoleranse

Det finnes holdepunkter for at spesifikke bakteriestammer, konsentrasjoner og preparater har effekt. Men, ifølge en systematisk kunnskapsoversikt har probiotika generelt ikke ført til bedring av symtomene ved laktoseintoleranse hos voksne.

Bukspyttkjertelbetennelse

Probiotika frarådes ved akutt alvorlig bukspyttkjertelbetennelse.

Andre tilstander

Data for behandling av tykktarmskreft, bakteriell overvekst, strålingsinducert diaré, og cøliaki er sparsomme. Heller ikke i behandlingen av høyt kolesterol finnes det gode bevis for at probiotika hjelper.

Barn under ett år

På bakgrunn av risikovurderinger utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), har Mattilsynet fattet vedtak om forbud mot omsetning av visse barnematprodukter til barn under ett år som inneholder probiotika. Bakgrunnen for dette er VKM sin konklusjon om at vi vet for lite om langtidseffektene ved langvarig bruk av probiotika til denne gruppen. Du kan lese mer her.