Kortisonsprøyte mot muskel- og skjelett inflammasjon

Det finnes noen sykdommer i muskel-skjelettsystemet der legen kan foreslå å sprøyte (injisere) medisin direkte inn i det området som legen vurderer å være årsak til smertene.  Tiltaket kan gjøres som ledd i utredningen, behandlingen eller begge deler. Slike sprøyter (injeksjoner) består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (lidokain e.l.), som gir umiddelbar smertelindring, pluss et kortikosteroid (f.eks. kortison). Steroidet reduserer betennelsen og kan ofte gi smertelindring i mange uker eller måneder.

Om denne type behandling anbefales i det aktuelle tilfellet, avhenger av diagnosen. Ved tilstander som for eksempel frossen skulder, triggerfinger eller akutt skulderbursitt er det stort sett enighet i fagmiljøet om at en slik injeksjonsbehandling vil være hensiktsmessig. I andre tilfeller, som for eksempel tennisalbue eller akillessenebetennelse, er man langt mer tilbakeholden. Ofte prøver legen andre former for behandling først, som øvelser, fysikalsk behandling eller betennelsedempende legemidler (NSAIDs). 

Mulige indikasjoner

Injeksjon av kortison kan vurderes ved blant annet:

• Slimposebetennelse (bursitt). Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. Deres funksjon er å smøre steder der sener eller muskler passerer over benete fremspring. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser kan oppstå akutt eller starte snikende og forekommer oftest i skuldrene, knærne, albuene og hoftene. Dette er en hyppig grunn til å anbefale en kortisoninjeksjon. Satt riktig gir sprøyten ofte en god tidlig effekt, men sett i et lengre perspektiv er heller ikke denne behandlingen nødvendigvis bedre enn alternativene.
• Frossen skulder. Dette er en langvarig tilstand der leddhinnen som omgir skulderleddet (leddkapsel), blir betent. Sykdommen betegnes også som kapsulitt i skulderen. Kortisoninjeksjoner kan ha meget god effekt mot både smerte, stivhet ved denne tilstanden og kan forkorte forløpet. 
• Senebetennelse (tendinopatier/tendinose). Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene og skyldes som regel overbelastning. De hyppigste lokalisasjonene er skuldrene, håndleddene, hælene og albuene. Sammen med slimposebetennelse er nok dette den hyppigste indikasjonen for kortisoninjeksjoner. Forskning viser til dels raskere effekt enn annen behandling de første ukene, men på lengre sikt (etter 1 år) er ikke kortisoninjeksjonene vist å være bedre behandling enn alternativene eller ingen behandling. Noen ganger kan langtidsresultatene faktisk være noe dårligere, som for eksempel ved irritasjon av senefestene på albuen (epikondylalgi eller epikondylitt).  
• Artrose. Denne formen for leddsykdom rammer oftest leddene i hoftene, knærne, hendene, nakken og nedre del av ryggen. Selv om det er god dokumentasjon på effekt, er man ofte tilbakeholden med kortisonbehandling siden det dreier seg om en permanent tilstand.
• Leddgikt er en betennelsessykdom som skyldes at kroppens immunsystem ved en feil angriper kroppens eget vev. Leddgikt kan foruten ledd, også angripe andre organer i kroppen. Skjevstillinger i leddene er vanlige. Det kan være aktuelt med å gi enkeltdoser med kortison i noen tilfeller ved svære plager, men andre typer medisiner er i dag grunnbehandlingen.

Injeksjonen

Det er helt avgjørende for resultatet at sprøyten blir satt på riktig sted. Det kan være vanskelig, og det vil i en del tilfeller kreve at legen har spesialutdannelse i å sette slike sprøyter.

Det er mange ulike strukturer i og rundt et ledd som kan gi smerter. Er det en seneskade? En delvis overrevet sene? En senebetennelse? En betent bursa? Skadet brusk i forbindelse med leddbetennelse? Hvert av disse problemene krever ulik behandling. Dersom det er aktuelt med kortisoninjeksjon, er det viktig at den settes på nøyaktig riktig sted. 

Bedøvelsesmidlet som ofte inngår i kortisonsprøyten, tjener to formål. Foruten å gjøre selve sprøytesettingen mindre smertefull, kan bedøvelsen hjelpe til å bekrefte at nålen er på riktig sted. Umiddelbar smertelindring tyder på at dette er tilfellet. Nettopp av denne grunn kan behandleren velge å sette en prøveinjeksjon med kun bedøvelsesmiddel først, for å få bekreftet diagnosen.

Injeksjoner med kun bedøvelsesmiddel utgjør et av flere behandlingsalternativer ved behandling av såkalte triggerpunkter i muskulatur. Dette er smertefulle knuter i muskulaturen som utløser lokalisert smerte, noen ganger med utstråling. Vanlige lokalisasjoner er nakken, skuldrene og hoften. 

Sprøyten settes vanligvis på legekontoret. Avhengig av lokalisasjonen av smerten, kan vedkommende bli bedt om å ligge ned eller sitte på en måte som gjør at omgivende muskler er mest mulig avslappede, eller at sener/muskler/ledd er i en slik posisjon at det øker muligheten for riktig sprøytesetting. Selv om det er bedøvelsesmiddel i sprøyten, kan injeksjonen i seg selv være noe ubehagelig.

Behandlingseffekt og bivirkninger

Virkningen av bedøvelsesmidlet varer i noen få timer. Kortikosteroidet trenger vanligvis et par dager før det har utviklet full effekt. Målrettede injeksjoner i betente ledd eller leddnære områder roer ned betennelsesreaksjonen og kan gi svært god behandlingseffekt med smertelindring i flere uker til måneder og har noen ganger varig effekt. Perioder med redusert smerte og forbedret funksjon gir anledning til å gjøre fremskritt med opptrening og oppnåelse av rehabiliteringsmål. 

Risikoen for allergiske straksreaksjoner rett etter injeksjonen er meget liten, men det kan skje. Området der sprøyten ble satt, kan bli litt sårt og hovent i timene etterpå. En kuldepakning mot sprøytestedet kan lindre ubehaget. Utenom en slik forbigående lokal smertereaksjon omfatter vanlige bivirkninger av kortisoninjeksjoner blant annet rødme og varmefølelse i huden, spesielt i ansiktet og på brystet. Dette rammer opptil én av 20 pasienter, og oppstår gjerne én til to dager etter injeksjonen. Reaksjonen er ufarlig, behøver ikke behandling og forsvinner av seg selv i løpet av én til to dager.   

En annen vanlig bivirkning til kortisonsprøyte er moderat forhøyet blodsukkernivå som varer i omtrent en uke etter injeksjonen. Dette skyldes én av hormonvirkningen som denne type medisin innehar og er ufarlig for de aller fleste. Noen personer med diabetes må kanskje justere behandlingen sin forbigående, i samråd med helsepersonell. Dårlig regulert diabetes med store svingninger i blodsukkernivået er en god grunn for å avstå fra kortisonsprøyte som behandling. Dersom en likevel velger å gi en kortisonsprøyte, må det tas hensiktsmessige forholdsregler.  

Kortisonholdige legemidler kan påvirke kroppens regulering av kjønnshormoner. Selv om preparatene som brukes til injeksjon først og fremst virker lokalt, kan enkelte oppleve forbigående symptomer relatert til kjønnshormoner. For eksempel kan en oppleve å ha mindre seksuell lyst, og kvinner kan få blødningsforstyrrelser. 

Blant de sjeldne bivirkninger finnes det seneskader, avgrenset svinn av fettvev i injeksjonsområdet, nedsatt pigmentering, betennelse eller infeksjon som er utløst av kortisoninjeksjonen.

Dersom ømhet/smerte rundt injeksjonsområdet varer lengre eller begynner senere enn 48 timer etter injeksjonen, eller er forbundet med feber, frysninger, nattesvette, svimmelhet eller uvelhet, kan det ha oppstått en infeksjon. Andre tegn på infeksjon er at injeksjonsstedet blir rødt, hovent og varmt, pussdannelse og at det lukter fra injeksjonsstedet.

En bakterieinfeksjon i eller rundt et ledd kan raskt utvikle seg til en alvorlig tilstand og krever derfor umiddelbar medisinsk vurdering og -behandling. Årsaken til en bakterieinfeksjon er vanligvis at injeksjonen har ført til at bakterier kom inn i området som injiseres. Nøye huddesinfeksjon av området som skal injiseres og bruk av steril teknikk gjør at denne type komplikasjon forekommer sjelden.

Dersom kortison ved en feil injiseres direkte inn i en sene eller nerve, kan disse strukturene skades. Derfor er det viktig at legen er utdannet til å sette slike sprøyter, så de settes riktig.

En kortisonsprøyte inneholder en svært begrenset mengde kortison, og kortisonet virker først og fremst på det stedet det injiseres. Risikoen for uønskede virkninger som rammer kroppen som sin helhet, er liten. Likevel, for å være på den sikre siden, så begrenser legen antallet kortisoninjeksjoner en pasient kan få over en gitt periode. 

Oppfølging

Rett etter injeksjonen bør pasienten vente i cirka 20 minutter på venterommet. Dette gjøres i tilfelle at det oppstår en allergisk straksreaksjon, som er en meget sjelden komplikasjon. Den kan behandles raskt og effektiv av helsepersonell som har tilgang til akuttmedisiner og -utstyr. 

Avlastning av det aktuelle leddet eller kroppsområdet der injeksjonen ble satt, er nødvendig i en periode av én til to uker etterpå. Immobilisering er ikke nødvendig. Hvor mye aktivitet som kan tillates, er avhengig av underliggende tilstand og -alvorlighetsgrad. For å unngå komplikasjoner og tilbakefall, er det avgjørende å følge behandlerens instruks nøye. 

Det anbefales kontroll hos behandlende helsepersonell om cirka to uker etter at injeksjonen er satt. Formålet med kontrollen er vurdering av effekt, eventuelle uønskede effekter og planlegging av videre behandling. Noen ganger kan det være aktuelt med å gi en ny kortisonsprøyte. De fleste pasienter vil ha behov for veiledet opptrening og rehabilitering, for å sikre best mulig resultat og for å unngå tilbakefall.