Kortisonsprøyte, muskelskjelett: Behandlingseffekt og bivirkninger

Virkningen av bedøvelsesmidlet varer i noen få timer. Kortikosteroidet trenger vanligvis et par dager før det har utviklet full effekt. Målrettede injeksjoner i betente ledd eller leddnære områder roer ned betennelsesreaksjonen og kan gi svært god behandlingseffekt med smertelindring i flere uker til måneder og har noen ganger varig effekt. Perioder med redusert smerte og forbedret funksjon gir anledning til å gjøre fremskritt med opptrening og oppnåelse av rehabiliteringsmål. 

Risikoen for allergiske straksreaksjoner rett etter injeksjonen er meget liten, men det kan skje. Området der sprøyten ble satt, kan bli litt sårt og hovent i timene etterpå. En kuldepakning mot sprøytestedet kan lindre ubehaget. Utenom en slik forbigående lokal smertereaksjon omfatter vanlige bivirkninger av kortisoninjeksjoner blant annet rødme og varmefølelse i huden, spesielt i ansiktet og på brystet. Dette rammer opptil én av 20 pasienter, og oppstår gjerne én til to dager etter injeksjonen. Reaksjonen er ufarlig, behøver ikke behandling og forsvinner av seg selv i løpet av én til to dager.   

En annen vanlig bivirkning til kortisonsprøyte er moderat forhøyet blodsukkernivå som varer i omtrent en uke etter injeksjonen. Dette skyldes én av hormonvirkningen som denne type medisin innehar og er ufarlig for de aller fleste. Noen personer med diabetes må kanskje justere behandlingen sin forbigående, i samråd med helsepersonell. Dårlig regulert diabetes med store svingninger i blodsukkernivået er en god grunn for å avstå fra kortisonsprøyte som behandling. Dersom en likevel velger å gi en kortisonsprøyte, må det tas hensiktsmessige forholdsregler.  

Kortisonholdige legemidler kan påvirke kroppens regulering av kjønnshormoner. Selv om preparatene som brukes til injeksjon først og fremst virker lokalt, kan enkelte oppleve forbigående symptomer relatert til kjønnshormoner. For eksempel kan en oppleve å ha mindre seksuell lyst, og kvinner kan få blødningsforstyrrelser. 

Blant de sjeldne bivirkninger finnes det seneskader, avgrenset svinn av fettvev i injeksjonsområdet, nedsatt pigmentering, betennelse eller infeksjon som er utløst av kortisoninjeksjonen.

Dersom ømhet/smerte rundt injeksjonsområdet varer lengre eller begynner senere enn 48 timer etter injeksjonen, eller er forbundet med feber, frysninger, nattesvette, svimmelhet eller uvelhet, kan det ha oppstått en infeksjon. Andre tegn på infeksjon er at injeksjonsstedet blir rødt, hovent og varmt, pussdannelse og at det lukter fra injeksjonsstedet.

En bakterieinfeksjon i eller rundt et ledd kan raskt utvikle seg til en alvorlig tilstand og krever derfor umiddelbar medisinsk vurdering og -behandling. Årsaken til en bakterieinfeksjon er vanligvis at injeksjonen har ført til at bakterier kom inn i området som injiseres. Nøye huddesinfeksjon av området som skal injiseres og bruk av steril teknikk gjør at denne type komplikasjon forekommer sjelden.

Dersom kortison ved en feil injiseres direkte inn i en sene eller nerve, kan disse strukturene skades. Derfor er det viktig at legen er utdannet til å sette slike sprøyter, så de settes riktig.

En kortisonsprøyte inneholder en svært begrenset mengde kortison, og kortisonet virker først og fremst på det stedet det injiseres. Risikoen for uønskede virkninger som rammer kroppen som sin helhet, er liten. Likevel, for å være på den sikre siden, så begrenser legen antallet kortisoninjeksjoner en pasient kan få over en gitt periode.