Kortisonsprøyte, muskelskjelett: Mulige indikasjoner

Injeksjon av kortison kan vurderes ved blant annet:

• Slimposebetennelse (bursitt). Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. Deres funksjon er å smøre steder der sener eller muskler passerer over benete fremspring. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser kan oppstå akutt eller starte snikende og forekommer oftest i skuldrene, knærne, albuene og hoftene. Dette er en hyppig grunn til å anbefale en kortisoninjeksjon. Satt riktig gir sprøyten ofte en god tidlig effekt, men sett i et lengre perspektiv er heller ikke denne behandlingen nødvendigvis bedre enn alternativene.
• Frossen skulder. Dette er en langvarig tilstand der leddhinnen som omgir skulderleddet (leddkapsel), blir betent. Sykdommen betegnes også som kapsulitt i skulderen. Kortisoninjeksjoner kan ha meget god effekt mot både smerte, stivhet ved denne tilstanden og kan forkorte forløpet. 
• Senebetennelse (tendinopatier/tendinose). Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene og skyldes som regel overbelastning. De hyppigste lokalisasjonene er skuldrene, håndleddene, hælene og albuene. Sammen med slimposebetennelse er nok dette den hyppigste indikasjonen for kortisoninjeksjoner. Forskning viser til dels raskere effekt enn annen behandling de første ukene, men på lengre sikt (etter 1 år) er ikke kortisoninjeksjonene vist å være bedre behandling enn alternativene eller ingen behandling. Noen ganger kan langtidsresultatene faktisk være noe dårligere, som for eksempel ved irritasjon av senefestene på albuen (epikondylalgi eller epikondylitt).  
• Artrose. Denne formen for leddsykdom rammer oftest leddene i hoftene, knærne, hendene, nakken og nedre del av ryggen. Selv om det er god dokumentasjon på effekt, er man ofte tilbakeholden med kortisonbehandling siden det dreier seg om en permanent tilstand.
• Leddgikt er en betennelsessykdom som skyldes at kroppens immunsystem ved en feil angriper kroppens eget vev. Leddgikt kan foruten ledd, også angripe andre organer i kroppen. Skjevstillinger i leddene er vanlige. Det kan være aktuelt med å gi enkeltdoser med kortison i noen tilfeller ved svære plager, men andre typer medisiner er i dag grunnbehandlingen.