Frossen skulder (kapsulitt i skulderen)

Hva er kapsulitt i skulderen?

Kapsulitt i skulderen innebærer en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt passiv og aktiv bevegelighet i skulderen.

Frossen skulder ("frozen shoulder") er en svært invalidiserende tilstand som har en god prognose, men varer lenge (vanligvis 1 - 2 år). De fleste blir bra etter tilheling, men enkelte kan fortsatt kjenne på symptomer ti år etter. Omtrent én av ti personer med kapsulitt vil utvikle betennelse også i den andre skulderen over tid. Det skjer da som regel innenfor fem år. Det er estimert at mellom cirka to til fem av hundre personer vil utvikle frossen skulder i løpet av livet sitt, som oftest i alderen mellom 40-60 år. Personer med diabetes og stoffskiftesykdommer er mer utsatt for å få sykdommen. 

Frossen skulder, årsak

Hos mange er årsaken til kapsulitt ukjent, det vil si at plagene oppstår uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd (primær eller idiopatisk kapsulitt).

Kapsulitt i skulderen kan også inntre etter en skade, ofte etter fall på skulderen (sekundær eller traumatisk kapsulitt). Plagene kan også komme på grunn av langvarig mangel på aktivitet i skulderen (inaktivitets kapsulitt), for eksempel ved hjerneslag med lammelse, etter brudd eller ved leddgikt. Blant annet diabetes, sykdom i skjoldbruskkjertelen (som styrer stoffskifte) eller revmatiske sykdommer gir økt risiko for kapsulitt i skulderen.

Frossen skulder, symptomer og tegn

Tilstanden utvikler seg sakte med smerter og stivhet i skulderleddet. Pasienten kommer oftest til lege etter uker til måneder med gradvis økende smerter og stivhet i skulderleddet. Mange har betydelige hvile- og nattsmerter i perioden fra 3 til 12 måneder og klarer ikke ligge på den vonde skulderen. De våkner gjerne når de snur seg i sengen. Smertene er lokalisert til utsiden av overarmen. I uttalte tilfeller stråler smerten ofte ned til underarmen. Typisk vil bevegeligheten etter hvert bli betydelig redusert. Pasienten kan fortelle om problemer med påkledning og med å løfte armen over skulderhøyde.

Noen pasienter kan forteller om en utløsende skade (traume), gjerne et fall på skulderen, eller en overstrekning, der smertene ofte blir plagsomme først dager eller uker senere. I slike tilfeller er ofte forløpet av sykdommen raskere enn det man ser ved kapsulitt av ukjent årsak.

Frossen skulder, diagnosen

Legen vil foreta en grundig undersøkelse av skulderen. Det typiske funnet er at bevegeligheten er redusert enten du beveger i skulderen selv (aktiv bevegelighet) eller legen forsøker å bevege armen for deg (passiv bevegelighet). Noen bevegelser er mer nedsatt enn andre. Symptomer som kommer snikende, uten noen spesiell utløsende årsak, er også typiske. Diagnosen stilles som regel klinisk, altså uten behov for blodprøver eller bildeundersøkelser. Blodprøver kan likevel være nyttig for å utelukke diabetes, stoffskiftesykdom eller generell betennelse i kroppen. Hos personer under 30 og over 70 år som har skuldersmerte i over to måneder, anbefales det å ta et røntgenbilde for å utelukke andre tilstander som kan gi skuldersmerte. MR-undersøkelse er sjelden nødvendig eller hensiktsmessig, men kan vurderes hos enkelte, spesielt ved mistanke om større skader i sener og muskler rundt skulderen (rotatormansjetten). 

Frossen skulder, behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smertene samt å forhindre at tilstanden blir kronisk. Det er viktig at du selv sørger for å holde armen i bevegelse innenfor det smertefrie området.

Det kan bli aktuelt med kortisoninnsprøyter i skulderen. Kortison er et hormon som demper betennelse og gir smertelindring. Gjentatte injeksjoner kan redusere smertene og bedre livskvaliteten. Behandlingen stoppes når smertene er under kontroll, og dette skjer ofte allerede etter én til to injeksjoner, men noen kan ha behov for flere.

Etter en kortisoninjeksjon bør armen hviles i tre dager, der pasienten bør unngå å strekke seg etter ting, bruke armen over hodet, løfte, skyve eller trekke. En kuldepakke kan brukes til nedkjøling i 10-15 minutter hver fjerde til sjette time og paracetamol ved sårhet eller ømhet. Skulderen bør avlastes i cirka én måned ved å begrense strekking, arbeid over hodet, løfting, skyving og trekking. På dag fire gjenopptas passive pendelbevegelser og tøyningsøvelser. Oppfølging hos både lege og fysioterapeut anbefales. Aktiviteter som belaster skulderen må ikke utføres inntil bevegeligheten er gjenvunnet, og mesteparten av muskelstyrken er gjenopprettet.

Andre medikamenter som brukes, er betennelsesdempende tabletter (NSAIDs) i korte perioder dersom sprøytene ikke har ønsket effekt. Dette forutsetter at personen tåler denne type medisiner, og at det ikke foreligger forbehold fra lege eller farmasøyt om å innta slike legemidler. Ved tvil bør vedkommende rådføre seg med lege eller farmasøyt på apoteket. I tillegg brukes også vanlige reseptfrie smertestillende medikamenter. Fysioterapi har generelt liten effekt i den første fasen av sykdom med høy smerte. Men veiledet fysioterapi kan ha positiv effekt både etter steroidinjeksjoner og i de to siste fasene av sykdommen.

Kirurgisk behandling er lite brukt ved tilstanden. Dette er særlig fordi de fleste vil bli bra av seg selv, og noen opplever å bli verre etter kirurgiske inngrep. Vanligvis bør annen behandling forsøkes i minst ett år før vurdering av operasjon. Artroskopisk kapselløsning (en type kikkhullskirurgi) kan gi funksjonsbedring og redusere smertene. Dette er et kirurgisk inngrep som utføres via et såkalt endoskop føres inn i leddet. Et endoskop er et bøyelig rør med lyskilde som legen kan se gjennom, og der det kan føres kirurgisk utstyr (kniv, saks etc.) gjennom skopet. På denne måten kan det utføres et operativt inngrep gjennom en mindre tilgang (bare et lite operasjonssår). Inngrepet gjøres for å frigjøre leddet, slik at bevegeligheten i skulderen bedres. Inngrepet utføres under narkose og kan gjennomføres som dagkirurgi. Studier viser at inngrepet forkorter sykdomsforløpet. Ikke alle sykehus kan tilby dette inngrepet.

Frossen skulder, hvordan er prognosen?

Det kliniske forløpet kan variere noe dersom det foreligger en underliggende årsak til kapsulitten, og i så fall hvilken. Forløpet inndeles i smertefasen, stivhetsfasen og tilhelingsfasen. Ved traumatisk og inaktivitetskapsulitt varer fasene noe kortere enn ved kapsulitt uten kjent årsak. Total varighet varierer mellom cirka 1 - 2 år hos de fleste. Et fåtall pasienter vil ha symptomer i flere år.