Sammensatt bindevevssykdom: Diagnostikk

Det tar oftest flere år før diagnosen stilles, og pasientene det gjelder, får gjerne andre diagnoser først, eller en slags "ventediagnose" - udifferensiert bindevevssykdom. En norsk studie fant at det i snitt tok 3,6 år fra de første sykdomstegnene til diagnosen ble satt. Bakgrunnen for dette er at plager og funn tilkommer etterhvert i sykdomsforløpet, og at blodprøvene endrer seg. Dermed må diagnose vurderes og revurderes underveis.

Et kriterium for diagnosen er høye nivåer i blodet av antistoffer mot U1-ribonukleoprotein (anti-U1-RNP). Dersom høye nivåer er tilstede tidlig i sykdomsforløpet, er det mer sannsynlig at sykdomsbildet med tiden vil dreie i retning av sammensatt bindevevssykdom. Ellers har mer enn halvparten utslag på leddgiktsprøver, for eksempel revmatisk faktor (RF) og antistoff mot syklisk citrullinært peptid (anti-CCP).

Andre undersøkelser som kan være viktige, er røntgen eller CT av lungene, urinprøve, EKG og ultralyd av hjertet, spirometri (pusteundersøkelse), MR eller vevsprøve fra hud eller muskel. Utredningen skjer først og fremst i regi av revmatologisk avdeling.