ADHD - en oversikt

Hva er ADHD?

ADHD er en forkortelse av attention-deficit/hyperactivity disorder. "Attention-deficit" betyr oppmerksomhets-/konsentrasjonsvansker - en klarer ikke å samle seg om det en skal gjøre. "Hyperactivity" er hyperaktivitet, høyt aktivitetsnivå, vansker med å holde seg i ro eventuelt indre uro. I tillegg ses impulsivitet, vansker med å kontrollere impulser og selvregulering. Tilsammen utgjør disse tre kjernesymptomene ved ADHD. Andre navn på ADHD er hyperkinetiske forstyrrelser og oppmerksomhetsforstyrrelser.

ADHD kan graderes fra milde til alvorlige vansker og komme til uttrykk på mange ulike måter. Det skilles mellom to hovedtyper av oppmerksomhetsforstyrrelse, les mer om undertypene av ADHD. Tilstanden er arvelig, men påvirkes også av en rekke faktorer i miljøet. ADHD er beslektet med autisme og Tourettes syndrom, og disse tilstandene inngår i det vi kaller nevroutviklingsforstyrrelser. Kjennetegn ved nevroutviklingsforstyrrelser er vansker som kommer til syne i barnealder i form av funksjonsvansker eller forsinket utvikling. Med alderen modnes nervesystemet, og funksjonsvanskene kan avta.

Én til tre prosent av barn og ungdom oppfyller kriterier for hyperkinetiske forstyrrelser. Brukes definisjonen fra det amerikanske diagnosesystemet DSM (ADHD), er forekomsten rundt fem prosent hos barn. Forholdet gutter til jenter varierer fra 3:1 og 4:1. Med økende alder og hos voksne utjevnes kjønnsforskjellene noe.

Animasjon om ADHD

Kjernesymptomer

Personer med ADHD er som alle andre - forskjellige. Det finnes ulike alvorlighetsgrader og ulike kombinasjoner av vanskene. Utgangspunktet er allikevel tre kjernesymptomer -eller hovedsymptomer, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Hvordan disse hovedsymptomene kommer til uttrykk hos hver enkelt er svært varierende. I tillegg vil symptomene variere med alderen. Under listes noen eksempler på vansker som kan oppstå som følge av kjernesymptomene.   

Årsak

ADHD skyldes et samspill mellom arvelige og miljømessige faktorer. Den genetiske faktoren er viktig og flere genvarianter er funnet å ha en sammenheng med forekomsten av ADHD. Å være for tidlig født og å ha lav fødselsvekt, alkoholinntak og røyking under graviditeten og inntak av enkelte legemidler i graviditeten er antatt å ha en sammenheng med økt risiko for ADHD hos barnet. Ulike forhold i barnets omgivelser vil kunne spille en rolle. 

Diagnostikk

Graden av vansker i hverdagen er avgjørende for om det er aktuelt å gjøre videre undersøkelser. Dersom vanskene er så store at fungering er nedsatt i flere situasjoner, slik som på skolen og hjemme, kan barnehage, skole, barne- og familitjenesten, helsesykepleier eller fastlege bistå. For å avklare om årsaken til funksjonsvanskene er ADHD, må det gjøres en vurdering ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling -BUP, psykiater eller eventuelt en barnelege.

Ved vanlig legeundersøkelse finnes som regel ikke noe galt, og det er ikke uvanlig at barnet, ungdommen eller den voksne kan konsentrere seg og svare greit for seg i en så strukturert setting som en legeundersøkelse på kontoret. Ved såkalt nevrologisk undersøkelse kan en hos en del barn og unge finne dårligere finmotorikk og koordinasjon enn det en skulle forvente ut fra alder. Dette skyldes en umodenhet i nervesystemet, og kan også delvis skyldes at barnet har konsentrasjonsvansker.  

Samtale og observasjon av barnet og inngående samtaler med foreldrene eller omsorgspersoner er sentralt. I tillegg innhentes informasjon fra barnets pedagog angående adferd, sosial fungering og ferdigheter i barnehage/skole. Hos voksne må de samme områdene kartlegges, inkludert opplysninger om atferd og fungering som barn. Informasjon fra nære familie, arbeidskollegaer, tidligere lærere eller helsestasjon er viktig. Symptomer hos voksne kan være mindre fremtredende og arte seg annerledes. Diagnosekriteriene for voksne er derfor noe annerledes enn de for barn.

Kjernesymptomene må være tilstede: konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Disse må ha skapt betydelige problemer på minst to arenaer i livet, eksempelvis både hjemme og på skolen. Vanskene må være til stede i minimum seks måneder og fra før fylte syv år.

Les mer om ADHD, diagnostikk

Behandling

Prognose

Symptomer endres gjerne med alderen, voksne kan ha flere ulike symptomer, men ikke alltid like uttalte symptomer som barn og unge. En tendens er at hyperaktivitet og impulsivitet kan avta, mens oppmerksomhetsvanskene vedvarer. Forløpet varierer imidlertid med store individuelle forskjeller.

En god del barn og unge voksne med ADHD kjemper med sitt selvbilde, kan ha vansker i sosiale sammenhenger og underpresterer på skolen eller i arbeid. Ekspertene er enige om at uten behandling vil noen barn og unge med ADHD sannsynligvis fortsette å ha dårlige læreferdigheter og lav selvfølelse. Den gode nyheten er at ved god oppfølging og behandling, vil selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres. 

Les mer om ADHD, komplikasjoner