Alkoholens virkninger: Virkning av gjentatte alkoholinntak
Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt to til tre alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer 33 cl øl, 1 glass vin eller 1 drink). Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.
Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker. Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Slutter man å drikke vil både toleranseutvikling og ev. abstinensplager forsvinne etter noen uker. Ved meget langvarig for høy bruk av alkohol kan man derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.
- Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Alkohol. Oslo: Oslo universitetssykehus; 27. mai 2020. Oppdatert 15. juni 2020, hentet 28. september 2020. oslo-universitetssykehus.no