Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Misofoni

Diverse

NHI.no

Misofoni er en type overfølsomhet for enkelte lyder. Typisk er en kraftig reaksjon på spesifikke lyder som man opplever som ubehagelige. Reaksjonen kan for eksempel være at man blir irritert eller sint, og man kan få kroppslige symptomer som trykk over brystet eller hjertebank. 

Hva er misofoni ?

Det finnes flere studier som har forsøkt å finne ut hvor vanlig denne tilstanden er. Resultatene varierer kraftig, fra noen få prosent til over halvparten av befolkningen. Dette gjenspeiler det faktum at det ikke finnes noen nøyaktig definisjon, og at det foreligger mange ulike grader av plager. Kun en mindre andel av alle med misofoni har uttalte symptomer. 

Forekomst

Det er ikke kjent hva som er årsaken til misofoni. Det finnes teorier om at tilstanden utvikles i forbindelse med spesifikke negative hendelser tidlig i livet, eller ubehagelige barndomsminner. Det er uklart om arvelighet spiller noen rolle. 

Det er sett at det er en høy forekomst av psykiatriske diagnoser hos personer med misofoni. Vanligst er tvangssyndrom. Andre eksempler er depresjon, adhd, autismespekterforstyrrelser, spiseforstyrrelser, PTSD og angsttilstander. 

Årsaker

Symptomene starter når man hører lyder som vekker ubehag - dette kalles trigger-lyder. De vanligste utløsende lydene er lyder fra mennesker, ofte måltidsrelaterte lyder. Men det kan også være lyder fra dyr eller fra gjenstander (eks. tastaturlyder): 

Matrelaterte lyder, for eksempel tyggelyder, svelging, slurping, ev. lyder fra bestikk

Lyder fra nesen, for eksempel hørbar nesepusting, snyting, nysing

Lyder fra halsen, for eksempel harking, surkling

Lyder fra personer i familien er oftere utløsende enn lyder fra ukjente, og det er sjelden at lyder fra en selv utløser reaksjoner. 

Lyder fra gjenstander som klokker, bestikk, tastaturer o.l. kan utløse reaksjonene. 

Følelsesmessige reaksjoner som sinne, angst, unnvikende atferd, overveldende følelser og avsky er typiske. Fysiske reaksjoner kan være økt muskelspenning, økt puls, trykk over brystet, smerte og åndenød. 

Det er også ganske vanlig at man kan reagerer på lydene med fysisk og/eller verbal aggresjon. Trøtthet og stress kan føre til økt intoleranse for lydene. 

I tillegg til symptomene som oppstår når man utsettes for de lydene man reagerer på, kan tilstanden også føre til andre plager: 

Personer med misofoni kan bli mistrodd eller satt i bås. I tillegg kan aggresjonsutbruddene føre til at man blir isolert, og kan få problemer med å holde på jobber og venner. 

Dersom man unnviker situasjoner hvor lydene kan oppstå kan det føre til sosial isolasjon og ensomhet. 

Angst og nedstemthet kan være en følge av misofoni. 

Symptomer og tegn

Diagnosen baseres på de opplysninger som fortelles i sykehistorien. Det finnes ingen prøver eller tester som kan bekrefte eller avkrefte tilstanden. 

Man bør spesielt skille misofoni fra noen andre tllstander: 

Hyperakusis - som betyr kroppslig ubehag eller smerte ved en lydstyrke (volum) som de fleste ikke vil få ubehag av - altså styrkeavhengig og ikke knyttet til de spesiell lydene som utløser misofoni

Lydoverfølsomhet - det vil si allment ubehag eller irritasjon i vanlig støyende omgivelser

Fonofobi - som betyr redsel for at enkelt lyder kan gi ubehag som øresus eller smerte

Diagnostikk

Det mangler dessverre gode vitenskapelige studier om hvordan man best behandler personer som plages med misofoni. 

 om at man har misofoni, og hva misofoni er, kan føre til økt forståelse og lindre symptomer

 for den utløsende lyden, og gradvis opptrapping av frekvensen, kan redusere ubehaget. Dersom personen med misofoni unngår situasjoner hvor de kan møte de utløsende lydene, anbefales å gradvis øke eksponeringen. 

 kan i noen tilfeller benyttes for å distrahere fra den utløsende lyden. 

 har i flere små studier vist god effekt. Best studert er såkalt kognitiv atferdsterapi. Andre terapeutiske metoder som acceptance commitment therapy (ACT), compassion focused therapy (CFT) og mindfulness kan også ha effekt. 

Behandling

Misofoni er ofte en langvarig tilstand. Behandling kan ha effekt hos mange, men det mangler gode studier som viser hvor effektive de enkelte metodene er. 

Forløp og prognose

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35682372[uid]

Ferrer-Torres A, Giménez-Llort L. Misophonia: A Systematic Review of Current and Future Trends in This Emerging Clinical Field. Int J Environ Res Public Health. 2022;19(11):6790. PMID:35682372 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36947525[uid]

Vitoratou S, Hayes C, Uglik-Marucha N, et al. Misophonia in the UK: Prevalence and norms from the S-Five in a UK representative sample. PLoS One 2023; 18: e0282777. pmid:36947525 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36179361[uid]

Zai G, Dembo J, Levitsky N, Richter MA. Misophonia: A Detailed Case Series and Literature Review. Prim Care Companion CNS Disord. 2022;24(5):21cr03124. PMID:36179361. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30859581[uid]

Potgieter I, MacDonald C, Partridge L, Cima R, Sheldrake J, Hoare DJ. Misophonia: A scoping review of research. J Clin Psychol. 2019;75(7):1203-1218. PMID:30859581 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35858241[uid]

Henry JA, Theodoroff SM, Edmonds C, et al. Sound Tolerance Conditions (Hyperacusis, Misophonia, Noise Sensitivity, and Phonophobia): Definitions and Clinical Management. Am J Audiol. 2022;31(3):513-527. PMID:35858241. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35368272[uid]

Swedo SE, Baguley DM, Denys D, et al. Consensus Definition of Misophonia: A Delphi Study. Front Neurosci. 2022; 16: 841816. PMID:35368272. 

Misofoni: Årsaker