Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Utslett med kløe, veiviser

Utslett med kløe hos barn og voksne kan ha en rekke ulike årsaker, som kontakteksem, barneeksem, insektsstikk, soleksem, skabb, lus og nevrodermatitt.

Chickenpox
Utslett med kløe er i de fleste tilfeller ufarlig. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

10. mai 2023

Hva er utslett med kløe?

  • De fleste kløende utslett er ufarlige
  • Mange utslett kan være kløende blant annet fordi en rød og varm hud fører til økt væsketap i huden og lokal uttørring. Tørr hud er i seg selv en hyppig årsak til kløe
  • Når du klør deg, vil huden bli ytterligere irritert, rød og varm, og væsketapet øker. Klør du deg, vil med andre ord kløen ofte forsterkes
  • Vanligvis er det et godt råd å dempe kløe ved å smøre nøytrale fuktighetskremer på den kløende huden
  • Bruk av såper tørker ut huden og forsterker kløen
Annonse

Hva kan årsaken være?

Kronisk utslett

  • Forekommer hos barn og unge mellom 0-15 år som ofte også har astma eller høysnue, og som har allergi i slekten
  • Kløende utslett som typisk finnes i ansiktet, på halsen og på øvre del av kroppen, i albubøyer og knehaser
  • Bilde atopisk eksem

Barneeksem (atopisk)

Barneeksem (atopisk)Barneeksem (atopisk)
  • Små mengder av stoffet du er allergisk mot kan utløse eksemet
  • Typiske symptomer er kløe, rødhet, små blemmer, etterfulgt av skalling

Kontakteksem, allergisk

Kontakteksem, allergiskKontakteksem, allergisk
  • Utslett avhenger av mengden av det irriterende stoffet du reagerer på
  • Typiske symptomer er kløe, rødhet, små blemmer, etterfulgt av skalling

Kontakteksem, ikke allergisk

Kontakteksem, ikke allergiskKontakteksem, ikke allergisk
  • Finnes oftest langt nede på armer og ben hos menn i 60-70 årene, gjerne som flere eksemflekker
  • Tilstanden rammer også kvinner, særlig i aldersgruppen 20-40 år
  • Utslettet er myntformet, det klør og har en jevn rødfarge

Nummulat eksem

Nummulat eksemNummulat eksem
  • Et velavgrenset område med litt fortykket, grov hud
  • Tilstanden utvikler seg over tid hvis du stadig klør deg på samme sted, og det er ingen annen hudsykdom
  • Typisk finnes tilstanden i nakken hos kvinner, på forsiden av leggen hos menn og rundt endetarmsåpningen hos begge kjønn

Nevrodermatitt

NevrodermatittNevrodermatitt

Akutt utslett

Insektstikk og -bitt

MyggstikkMyggstikk
  • Typisk er uttalt nattekløe, ofte samtidig utslett i håndledd og fingre (se foto)

Skabb

SkabbSkabb
  • Vablete, kløende utslett som kommer i løpet av minutter etter at du har vært i kontakt med, eller har spist, noe du reagerer allergisk på
  • Det finnes en rekke ulike former og utløsende mekanismer

Elveblest (urtikaria)

Elveblest (urtikaria)Elveblest (urtikaria)
  • Ofte etter at du har vært utsatt for allergifremkallende kjemikalier
  • Det oppstår et rødt, hovent, diffust avgrenset, smånuppete utslett
  • Senere kommer væskeutsiving og skorpedannelse, etter noen dager skaller du

Akutt eksem

Akutt eksemAkutt eksem
  • Mest fremtredende på vårparten inntil du har fått en viss beskyttende pigmentering, men noen tåler ikke soling i det hele tatt
  • Fra to timer til fem dager etter soleksponering oppstår små, kløende, røde knopper/ blemmer eller røde flak

Soleksem

SoleksemSoleksem

Sjeldne, men sterkt kløende sykdommer

  • Er en forholdsvis godartet sykdom preget av kløe og forekomst av spente blemmer eller blærer større enn fem millimeter på rød eller normal utseende hud
  • Sykdommen kan forekomme i mange former

Bulløs pemfigoid

Bulløs pemfigoidBulløs pemfigoid
  • Vanlig forekommende, langvarig, ofte sterkt kløende hudlidelse som i det tidlige forløp er preget av små kantete, flate nupper
  • Det er også vanlig at slimhinner involveres, hyppigst viser dette seg på innsiden av kinnene der det kan ses hvitlige pletter og striper

Lichen ruber

Lichen ruberLichen ruber
  • Forholdsvis sjelden, intenst kløende smånuppete eller blemmete hudsykdom, til tider dannes større blærer
  • esten alle har (symptomfattig) cøliaki

Dermatitis herpetiformis

Dermatitis herpetiformisDermatitis herpetiformis
Annonse

Årsaker knyttet til lokalisasjon

Skalpen

Øyne og øyelokk

Øregangen

Nesen

Armene

Hender

Kroppen

Ryggen

Lysken

Legger

Føtter

Hva kan du gjøre selv?

  • Forhold som forverrer kløen
    • Du bør unngå overdreven bading, hyppig bruk av såpe, tørre omgivelser, lokalirriterende stoffer (syntetiske eller ullklær) og karutvidende stoffer (kaffein, alkohol, varmt vann)
  • Fuktighetsbehandling ved tørr hud
    • Påføres gjerne flere ganger daglig og særlig like etter bading
  • Når generelle sykdommer er årsak til kløe, hjelper kløestillende midler (antihistaminer) dårlig

Når bør du søke lege?

  • Kløende utslett er brysomme, og du bør kontakte lege for hjelp

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor har du utslett?
    1. I hodeområdet
    2. På armene
    3. På føttene
    4. På kroppen
    5. Overalt
  • Hvor plagsom er kløen?
    • Lite
    • Moderat
    • Betydelig
  • Hvor lenge har du hatt utslett og kløe?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Har du merket deg noen utløsende faktor?
    • Noe du har vært i kontakt med
    • Sol
    • Annet
    • Nei
  • Mulige årsaker?
    1. Er allergisk
    2. Bivirkning av medisin (angi over)
    3. Annen sykdom som jeg har (angi over)
    4. Ukjent
  • Ledsagende symptomer?
    1. Diaré
    2. Tørr hud
    3. Slapphet
    4. Feber
    5. Leddsmerter
    6. Tap av matlyst
    7. Sår munn og/eller tunge
    8. Sår hals
    9. Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere utslettets utseende og lokalisasjon
  • Ved mistanke om underliggende sykdom vil legen gjøre en mer omfattende kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Er vanligvis ikke påkrevd, men kan være aktuelt ved uklarhet om diagnosen
Annonse

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Er som regel ikke nødvendig, men ved uklar diagnose og ved alvorlige tilstander vil du bli henvist

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Utslett med kløe . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Yosipovitch G, Bernhard JD. Clinical practice. Chronic pruritus. N Engl J Med 2013; 368:1625. New England Journal of Medicine
  2. Fluhr JW, Alexis AF, Andriessen A, et al. A global perspective on the treatment and maintenance of mature skin using gentle cleansers and moisturizers. Int J Dermatol. 2024 Jul 28. PMID: 39073154.
  3. Weisshaar E, Szepietowski JC, Dalgard FJ, et al. European S2k Guideline on Chronic Pruritus. Acta Derm Venereol. 2019 Apr 1;99(5):469-506. PMID: 30931482. PubMed
  4. Dalgard F, Svensson A, Holm JØ, Sundby J. Self-reported skin morbidity among adults: associations with quality of life and general health in a Norwegian survey. J Investig Dermatol Symp Proc 2004; 9:120. PubMed
  5. Moses S. Pruritus. Am Fam Physician 2003; 68: 1135-42. PubMed
  6. White-Chu EF, Reddy M. Dry skin in the elderly: complexities of a common problem. Clin Dermatol 2011; 29:37. PubMed
  7. Grattan CE, Sabroe RA, Greaves MW. Chronic urticaria. J Am Acad Dermatol 2002; 46:645. PubMed
  8. Fazio SB, Yosipovitch G. Pruritus: Etiology and patient evaluation. UpToDate, last updated May 27, 2022. www.uptodate.com
  9. Dermnet: Pruritus. Sist oppdatert desember 2016. dermnetnz.org
  10. Grattan CE, Humphreys F; British Association of Dermatologists Therapy Guidelines and Audit Subcommittee. Guidelines for evaluation and management of urticaria in adults and children. Br J Dermatol. 2007;157:1116-1123. PubMed
Annonse
Annonse