Forstoppelse

Forekomst

• Meget utbredt, forekommer hos opptil 20 prosent av befolkningen
• Cirka 10 prosent av befolkningen bruker avføringsmiddel
• Kvinner er dobbelt så hyppig plaget som menn
• Øker betydelig med alderen. Er et stort problem blant eldre mennesker

Vurdering av forstoppelse

• Det er store individuelle forskjeller i avføringsmønsteret. Det som oppleves som forstoppelse for en person, behøver ikke å oppleves som forstoppelse av en annen
• Akutt forstoppelse
  • Oppstår ofte ved sykdom eller skade som fører til inaktivitet, sengeleie og/eller redusert inntak av væske eller fast føde
  • Også vanlig ved reiser eller andre hendelser som fører til omlegging av døgnrytme og kosthold
• Kronisk forstoppelse
  • Varighet over 3 måneder
  • Kan skyldes langsom passasje gjennom tarmsystemet, problemer med å tømme seg eller en kombinasjon
• Bruk av enkelte medikamenter kan gi forstoppelse

Vanlige årsaker

• Forstoppelse hos voksne uten bakenforliggende årsak
  • Oftest hos kvinner og eldre, varighet minst 3 mnd
  • Disponerende faktorer er dårlige avføringsvaner, inaktivitet, lite fiber i kosten, sparsomt væskeinntak
  • Man finner ingen forklaringer på forstoppelsen
• Forstoppelse hos barn
  • Kan ha mange forskjellige årsaker
  • Ofte er uheldige matvaner og avføringsvaner viktige faktorer
• Forstoppelse hos spedbarn
  • Er en sjelden tilstand
  • Hyppigheten av tarmtømninger hos spedbarn varierer betydelig. Et normalt avføringsmønster kan misoppfattes som forstoppelse
  • Barn som ammes, får meget sjelden forstoppelse. Barn som får melkeerstatning, er noe mer utsatte for forstoppelse
• Irritabel tarm
  • En tilstand som oftest starter i ungdomsår eller ung voksen alder. Årsaken er ukjent, men kan ha sammenheng med økt følsomhet i tarmen, kosthold, tarmflora, eller også stress og belastninger
  • Gir tilbakevendende plager i form av vekslende avføringsmønster, knipsmerter i nedre del av magen, luftplager. Typisk oppnås lindring av plagene ved avgang av luft eller avføring
• Langvarig misbruk av avføringsmiddel
  • Oftest kvinner, bruker det som "slankemiddel", mange vil skjule sitt misbruk, noe som kan gjøre diagnosen vanskelig å stille
  • Symptomene kan være muskelsvakhet, tørste, magesmerter, vekttap, hevelse i kroppen, skjelettsmerter og diaré
  • Langvarig bruk av kontaktlaksantia (alt fra Sennes-planten)
• Sprekkdannelse i endetarmsåpningen (analfissur)
  • Ses av og til hos småbarn, hos kvinner etter fødsel, er ofte et resultat av forstoppelse, en tilbakevendende tilstand
  • Er en smertefullt rift i slimhinnen, du kan føle det revner bak, medfører ofte at det er friskt blod utenpå avføringen
• Hemoroider
  • Hemoroider kan være et resultat av forstoppelse, graviditet, langvarig diaré, og en lang rekke andre årsaker
  • Tilstanden er karakterisert ved episoder med blødning av lyst rødt blod i forbindelse med tømning av avføring, det kan sprute utover innsiden av klosettskåla, ofte langvarig sykehistorie, pasienten har kjent kul(er) i endetarmen
• Depresjon
  • Nedtrykthet og senket stemningsleie. Medfører også at vedkommende er mindre fysisk aktiv
  • Forstoppelse er et svært vanlig tilleggssymptom
• Medikamentbivirkning
  • Skyldes bivirkninger av smertestillende (f.eks. Paralgin forte og opioider), kalsiumblokkere, midler mot rytmeforstyrrelser i hjertet, vanndrivende midler, antikolinergika, antiepileptika, jern, psykofarmaka, antirevmatika
• Diabetes type 1 eller diabetes type 2
  • Kan også føre til forstoppelse
• Graviditet
  • Enkelte gravide kan få plagsom forstoppelse, ofte forverret av jernmedisin

Sjeldne årsaker

• Kreft i tykktarm eller rektum
  • Ca. 4500 nye tilfeller i Norge per år
  • Tilstanden er ofte symptomfri lenge. De vanligste symptomene er nyoppstått forstoppelse eller avføringsendringer etter 45 års alder
• Lavt stoffskifte (hypotyreose)
  • Forekommer oftest blant middelaldrende og eldre kvinner
  • Typiske symptomer er tiltaksløshet, kuldeintoleranse, muskelsmerter, økt søvnbehov, vektøkning (vanligvis moderat), forstoppelse, svimmelhet, prikkende fornemmelser i hendene, håravfall, uklar/grovere stemme

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvor lenge har du vært plaget med forstoppelse?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Hva er hovedproblemet med forstoppelsen?
  • Hard avføring
  • Treg avføring
  • Sjelden avføring
  • Får ikke tømt meg
  • Annet
• Mer om forstoppelsen?
  • Har svært uregelmessige avføringsvaner
  • Avføringen veksler mellom å være treg og løs (diaré)
  • Medfører magesmerter
  • Har plager/ubehag/smerter fra endetarmsområdet
  • Har blodige avføringer
  • Har avføringslekkasje, klarer ikke å holde på avføringen
  • Jeg har ingenting å tilføye
• Ledsagende symptomer?
  • Har mye luft i magen
  • Har tegn på lavt stoffskifte, som lett for å fryse, tiltaksløs, økt søvnbehov, håravfall
  • Kvalme, brekninger
  • Ufrivillig vekttap
  • Slapphet
  • Blødning fra endetarmen
  • Avføringsmønsteret har endret seg den siste tiden
  • Avføringen har blitt smalere/tynnere enn før
  • Nei, jeg har ingen ledsagende symptomer
• Mulige årsaker?
  • Endringer i daglige rutiner
  • Har hemoroider
  • Har smertefulle rifter ved endetarmen
  • Drikker lite
  • Har lite fiber i kosten
  • Bruker avføringsmiddel
  • Familiehistorie med tykktarmskreft eller endetarmskreft
  • Har andre sykdommer (angi over)
  • Bivirkning av medisiner (angi over)
  • Nei, ikke som jeg vet om
• Hvilke tanker eller bekymringer har du om årsaken til oppfylningen?
• Hvilke forventninger har du til hva legen skal gjøre med deg?

Legeundersøkelsen

• Legen vil vanligvis kjenne på magen din og eventuelt kjenne med en finger opp i endetarmen
• Ved mistanke om underliggende sykdom kan det være aktuelt å gjøre en mer omfattende undersøkelse

Andre undersøkelser

• Det kan være aktuelt for legen å utrede om det kan foreligge en underliggende sykdom. I så fall vil det bli tatt avføringsprøver av deg for å se om det blør i tarmen. Enkle blodprøver hører også med
• I noen tilfeller er det aktuelt å titte opp i nedre del av tykktarmen (rektoskopi), eventuelt få tatt røntgen av tykktarmen eller gjort koloskopi

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Er vanligvis ikke nødvendig, men ved behov for mer omfattende utredning kan du bli henvist til spesialist