Kronisk diaré, veiviser

Forekomst

• Befolkningsstudier viser at cirka 1-5 prosent av befolkningen har permanent eller periodevis kronisk diaré

Vurdering av kronisk diaré

• Blant yngre tenker man først og fremst på muligheten for irritabel tarm eller kronisk betennelsessykdom i tarmen
• Blant eldre må man vurdere muligheten for kreft i tykktarmen
• Blant de aller eldste er forklaringen ofte forstoppelse, der bare løs masse passerer det "forstoppede" partiet av tarmen, noe som fører til såkalt sterkoral diaré

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

• Tarminfeksjon
  • Feber, andre tegn på infeksjon
  • Hyppigst langvarig omgangssyke, men tilstanden kan også skyldes smitte etter utenlandsreise
• Intoleranse for melk, laktoseintoleranse
  • Vanlig blant mennesker fra sydligere breddegrader. Skyldes mangel på enzymet laktase i tynntarmens slimhinne - gir intoleranse for melk og melkeprodukter. Kan opptre forbigående etter magetarminfeksjoner
  • Symptomene er mye romling, oppblåsthet og luft i magen, vandig diaré
• Forstoppelse som årsak til diaré
  • Forekommer hos barn og eldre
  • Forstoppelse som medfører at bare flytende avføring renner forbi det partiet av tarmen som er fylt med "gammel avføring"
• Cøliaki
  • Forekommer både hos barn og voksne. Tynntarmen reagerer på stoffet gluten i ulike kornslag
  • Typiske symptomer er kraftig, illeluktende, fettglinsende avføring; oppblåst mage, mye luftplager, hos noen barn veksthemning og tegn på næringsmangel
• Ulcerøs kolitt
  • Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en kronisk betennelse i tykktarmen - involverer nesten alltid endetarmen (rektum), kan bre seg til høyre del av tykktarmen eller hele tykktarmen, men ikke til tynntarmen
  • Gir meget hyppige tømninger (5-15 per dag); blod, puss og slim i avføringen, ofte krampesmerter i endetarmen, påvirket allmenntilstand
• Crohns sykdom
  • Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en flekkvis betennelse i tarmveggen - 25% har kun betennelse i tykktarmen, 50% har både tykktarms- og tynntarmsbetennelse, 25% har bare betennelse i tynntarm
  • Symptomene er mangfoldige, preget av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og byll- og fisteldannelser rundt endetarmen
• Matvareintoleranse eller matvareallergi
  • Forekommer både blant barn og voksne, ofte personer med kjent allergi
  • Det foreligger en unormal reaksjon på matvarer. I forbindelse med måltid oppstår symptomer i øyne, nese, lunge, hud og tarm. De vanligste symptomer er diaré, magesmerter, oppblåsthet, kvalme, oppkast, uvelhet
• Kreft i tykktarmen eller rektum
  • Ca. 3000 nye tilfeller i Norge per år
  • Tilstanden er ofte symptomfri lenge. De vanligste symptomene er nyoppstått forstoppelse eller avføringsendringer etter 45 års alder
• Høyt stoffskifte, hypertyreose
  • En tilstand som forekommer klart hyppigere blant kvinner enn menn
  • Typiske symptomer kan være skjelving, vekttap tross god appetitt, diaré, svette og varmeintoleranse, hjertebank, rastløshet, irritabilitet
• Bivirkninger til medikamenter
  • Eks. avføringsmiddel, syrenøytraliserende, antibiotika

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

• Irritabel tarm
  • En tilstand som oftest starter i ungdomsår eller ung voksen alder. Årsaken er ukjent, men kan ha sammenheng med økt følsomhet i tarmen, kosthold, tarmflora, eller også stress og belastninger.
  • Det foreligger mange teorier om mulige andre årsaker, blant annet synes et kosthold med lavere inntak av sukkertyper som medfører gjæring i tarmen, å gi mindre plager (FODMAP-diett).
  • Gir tilbakevendende plager i form av vekslende avføringsmønster, knipsmerter i nedre del av magen, luftplager. Typisk oppnås lindring av plagene ved avgang av luft eller avføring
• Misbruk av avføringsmiddel
  • Oftest kvinner, brukes av noen som "slankemiddel"
  • Symptomene kan være muskelsvakhet, tørste, magesmerter, vekttap, økt mengde vann i kroppen, skjelettsmerter og diaré

Sjeldne årsaker

• Betennelse i bukspyttkjertelen, pankreatitt
  • Den dominerende årsak er alkoholmisbruk
  • Gir kronisk, fettglinsende diaré og gjentatte anfall med sterke magesmerter, vekttap og avmagring, noen får diabetes
• Karsinoid svulst
  • Kan gi anfall med rødflammethet og svetting ("flushing"), diaré, magesmerter

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Om diaréen?
  1. Nyoppstått
  2. Er vedvarende
  3. Gjentakende, kommer i perioder
• Hvor mange tarmtømninger har du i gjennomsnitt hatt per dag den siste uken?
  • 1 til 3
  • 4 til 6
  • 7 eller flere 
• Hvor lenge har tilstanden vart?
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Hvordan er avføringens konsistens?
  
  • Delvis fast og formet
  • Løs og utflytende
  • Vanndig
• Mer om symptomene?
  1. Har diaré om natten !
  2. Har problemer med å holde på avføringen, det lekker avføring
  3. Avføringen er grøtaktig og rikelig
  4. Avføringen er lys og illeluktende
  5. Det er blod i avføringen !
  6. Det er både blod og slim i avføringen !
  7. Avføringen veksler mellom å være løs og fast
  8. Var plaget med forstoppelse før diaréen kom
  9. Har hatt ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg den siste måneden
  10. Har feber
  11. Har kvalme
  12. Har kvalme og brekninger
  13. Føler meg syk
  14. Matlysten er nedsatt
  15. Det er ingen diaré hvis jeg faster
• Har du magesmerter?
  • Ja, milde
  • Ja, moderate
  • Ja, betydelige !
  • Nei
• Lindres eventuelle smerter ved avgang av luft eller avføring?
  • Ja
  • Nei
  • Jeg plages ikke med luft i magen
• Har du hatt slike plager før?
  • Ja
  • Nei
• Har du symptomer fra andre organsystemer enn magen? 
  1. Muskulaturen
  2. Ledd
  3. Lungene
  4. Urinveiene
  5. Øynene
  6. Sår i munnen
• Mulige årsaker
  1. Har nylig vært i utlandet i tropiske eller subtropiske strøk
  2. Mistenker at jeg reagerer på melk
  3. Mistenker at jeg reagerer på spesielle typer mat
  4. Forstoppelse
  5. Har annen kronisk sykdom (angi over)
  6. Bivirkning av medisiner jeg bruker (angi over)
  7. Bruk av avføringsmiddel
  8. Stress
• Konsekvenser av plagene
  • Isolerer meg
  • Kan ikke gå på skole eller i arbeid
  • Kan ikke reise noen steder

Legeundersøkelsen

• Ved kronisk diaré vil legen gjøre en grundig kroppsundersøkelse og se etter tegn til sykdom både i magen og i andre organer

Andre undersøkelser

• Utredning av kronisk diaré kan omfatte en lang rekke undersøkelser både i form av blodprøver, avføringsprøver, bildediagnostikk og endoskopier

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Vanligvis vil du bli henvist til magetarmekspert eller barnelege
• Ved klart redusert allmenntilstand vil du bli innlagt i sykehus