Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Tinnitus, veiviser

Tinnitus eller øresus kan oppleves som alt fra lett sus til brusing og motorlyd. I denne artikkelen kan du lese om ulike årsaker til tinnitus, og om når du bør ta kontakt med lege.

resus
Tinnitus kan være meget sjenerende.

Sist oppdatert:

23. mai 2024

Hva er øresus/tinnitus?

Definisjon

10398-2-3671-ore-oversigtbillede.jpg
  • Øresus eller tinnitus er en lydopplevelse som bare du registrerer, uten at det er noen ytre lydkilde og uten at du er hallusinert eller forvirret
  • Kan arte seg som lett sus, surr, brusing, motorlyd eller pipetoner, og kan være ledsaget av hørselstap. Noen opplever denne støyen som høyfrekvente eller lavfrekvente toner. Øresusen kan være meget sjenerende.
  • Kan være ensidig eller dobbelsidig, konstant eller periodisk
Annonse

Forekomst

  • Vanlig hos eldre voksne
  • Ved egenrapportering angir 10-15 prosent i befolkningen at de sjeneres av plagsom øresus/tinnitus, en prosent angir redusert livskvalitet på grunn av øresus

Vurdering av øresus

  • Kan være en bagatellmessig forklaring som for eksempel ørevoks
  • Andre ganger kan det dreie seg om kroniske forandringer i indre øre eller sjeldnere alvorligere forandringer i store blodkar

Hva kan årsaken være?

Relativt vanlige årsaker

  • Ørevoks
    • Vanlig årsake til øresus og lett å behandle
  • Stress og eventuelt depresjon
    • Øresus kan være en reaksjon på at du er overarbeidet, stresset, deprimert eller slike tilstander kan gjøre at øresusen oppleves mer påtrengende
  • Kronisk mellomørebetennelse
    • På sikt kan denne tilstanden i noen tilfeller gi skader i det indre øret
  • Otosklerose
    • Tilstanden er først og fremst preget av svekket hørsel, men noen klager også over svimmelhet
    • Ørebenskjeden i mellomøret reagerer tregere enn normalt
  • Øresus forårsaket av medikamenter
    • Flere medikamenter kan gi øresus
    • De vanligste er salisylater, indometacin, propranolol, karbamazepin, aminofyllinpreparater, streptomycin, gentamycin
  • Tett øretrompet (kanalen mellom bakre del av nesen og mellomøret)
  • Støyskade
    • Støyskader er varige skader som ikke lar seg reparere, men høreapparat er til god hjelp
    • I noen tilfeller ledsages tilstanden av øresus
  • Nedsatt hørsel som følge av alderdom, presbyakusis
    • Er et aldringstegn. Høreapparat kan hjelpe

Sjeldne årsaker

  • Ménières sykdom
    • Kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet
  • Høyt blodtrykk
    • Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer, men ved meget høye verdier (diastolisk > 120 mm Hg) kan øresus opptre
  • Anemi
    • Er du blodfattig, kan det gir øresus - særlig ved stor blodmangel og der tilstanden har utviklet seg over kort tid
  • Hypotyreose
    • Lavt stoffskifte kan gi øresus
  • Diabetes type 1 eller diabetes type 2
    • Unntaksvis kan øresus være en komplikasjon til diabetes
  • Åreforkalkning
    • Stive blodårer kan gi nedsatt sirkulasjon til deler av øret og hjernen og føre til opplevelse av øresus
  • Slitasjeforandringer i nakkevirvler
    • Forkalkninger i nakken kan hos noen føre til øresus
  • Revmatologiske sykdommer
    • Også giktsykdommer kan unntaksvis medføre øresus
  • Svulst på hørselsnerven, akustikusnevrinom
    • En sjelden tilstand, men et av tegnene kan være øresus - dog er økende, ensidig hørselstap hovedsymptomet
  • Kan ledsage ulike nevrologiske sykdommer
  • Forandringer i større blodårer
    • Som karotisstenose og små utposninger (aneurismer)
    • Er sjeldne årsaker
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • Du bør unngå situasjoner som øker øresusen, som sterk støy, mye stress, søvnmangel, store fysiske anstrengelser og å være lenge på et stille sted
  • Bakgrunnsstøy kan være nyttig for å maskere øresus. Øresus vil typisk komme når du skal hvile og slappe av. Det er viktig å ha en lydkilde for hånden (for eksempel radio eller CD-spiller) som kan gi lav og lite engasjerende lyd og som kan slå seg av selv når du vil sove
  • Det finnes flere pasientforeninger. Hørselhemmedes Landsforbund har egen gruppe for øresus (tinnitus)
  • Noen ØNH-avdelinger har selvhjelpsgrupper for øresuspasienter
  • Mulighet for kuropphold kan være aktuelt hvis problemet er alvorlig
  • Nettbaserte kurs som tinnitus.no   (Utviklet ved Tinnitus poliklinikk, Sørlandet sykehus HF)

Når bør du søke lege?

  • Øresus bør undersøkes av lege dersom det oppleves som plagsomt. I noen tilfeller foreligger en bagatellmessig forklaring som enkelt kan behandles (for eksempel utskylling av ørevoks). Unntaksvis foreligger sykdommer som det er viktig å behandle - ikke bare for å fjerne øresusen.
  • Alvorlig øresus bør alltid utredes videre

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor lenge har du hatt plagene?
    • Ca. et døgn
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Om øresusen?
    1. Kom akutt
    2. Kom gradvis
    3. Ensidig
    4. Dobbelsidig
    5. Konstant
    6. Episodisk
    7. Tonehøyden er lavfrekvent
    8. Tonehøyden er høyfrekvent
    9. Øresusen er pulserende
  • Har du nedsatt hørsel?
    • Ja, på høyre øre
    • Ja, på venstre øre
    • Ja, på begge ørene
    • Nei
  • Ledsagende symptomer?
    1. Plages med mye ørevoks
    2. Er tett i øret, har dottfornemmelse
    3. Har anfall med plutselig svimmelhet, hørselstap og øresus
    4. Medfører søvnproblemer
  • Mulige årsaker?
    1. Akutt forkjølelse
    2. Ørevoks
    3. Kjent øresykdom
    4. Støyskade etter plutselig smell
    5. Støyskade som følge av at jeg har vært utsatt for mye støy over lang tid
    6. Høyt blodtrykk
    7. Hodeskade
    8. Bivirkning av medisin (angi over)
    9. Annen sykdom (angi over)
    10. Har vært utsatt for mye stress, kav og mas, bekymringer i det siste
  • Er øresusen så belastende at det går utover livskvaliteten din?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Foruten å få frem en grundig sykehistorie, vil allmennlegen vanligvis foreta en øre-nese-hals-undersøkelse, blant annet.
    • Stemmegaffelundersøkelser
    • Hørselsmåling
    • Eventuelt tympanometri (måling av trykk over trommehinnen)

Andre undersøkelser

  • Enkle blodprøver kan være aktuelle

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved uklarhet om diagnosen eller ved behov for behandling hos spesialist vil du bli henvist

Vil du vite mer?

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Øresus . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Yew JS, Diagnostic approach to patients with tinnitus. Am Fam Physician 2014, Jan 15;89(2):106-113. PMID: 24444578 PubMed
  2. Hoare DJ, Edmondson-Jones M, Sereda M, et al. Amplification with hearing aids for patients with tinnitus and co-existing hearing loss. Cochrane Database of Syst Rev 2014, Issue 1. Art. No.: CD010151. PMID: 24482186 PubMed
  3. Elverland HH. Medikamentell behandling av tinnitus. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3275-6. PubMed
  4. Biswas R, Lugo A, Akeroyd MA, et al. Tinnitus prevalence in Europe: a multi-country cross-sectional population study. Lancet Reg Health Eur 2021. pmid:34950918 PubMed
  5. Jarach CM, Lugo A, Scala M, et al. Global Prevalence and Incidence of Tinnitus A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Neurol 2022; 79: 888-900. pmid:35939312 PubMed
  6. Kvestad E, Czajkowski N, Engdahl B, Hoffman HJ, Tambs K. Low Heritability of Tinnitus. Arch Otolaryngol Head Neck Surg 2010; 136: 178-82. PubMed
  7. Folmer RL, Martin WH, Shi Y. Tinnitus: Questions to reveal the cause, answers to provide relief. J Fam Prac 2004; 53: 532-40. PubMed
  8. Baguley D, McFerran D, Hall D. Tinnitus. Lancet 2013; 382: 1600-7. pmid:23827090 PubMed
  9. Dalrymple SN, Lewis SH, Philman S. Tinnitus: Diagnosis and Management. Am Fam Physician. 2021 Jun 1;103(11):663-671. PMID: 34060792 PubMed
  10. Vanoverschelde A, Oosterloo BC, Ly NF, et al. Macrolide-associated ototoxicity: a cross-sectional and longitudinal study to assess the association of macrolide use with tinnitus and hearing loss. J Antimicrob Chemother 2021. pmid:34312676 PubMed
  11. Gopinath B, McMahon CM, Rochtchina E, Karpa MJ, Mitchell P. Risk factors and impacts of incident tinnitus in older adults. Ann Epidemiol. 2010;20(2):129–135. PMID: 20123163 PubMed
  12. Bernhardt O, Gesch D, Schwahn C, et al. Signs of temporomandibular disorders in tinnitus patients and in a population-based group of volunteers: results of the Study of Health in Pomerania. J Oral Rehabil. 2004;31(4):311–319. PMID: 15089935 PubMed
  13. Fortnum H, O'Neill C, Taylor R, et al. The role of magnetic resonance imaging in the identification of suspected acoustic neuroma: a systematic review of clinical and cost effectiveness and natural history. Health Technol Assess. 2009;13(18):iii–iv, ix–xi, 1–154. PMID: 19358774 PubMed
  14. Sajjadi H, Paparella MM. Meniere's disease. Lancet. 2008;372(9636):406–414. PMID: 18675691 PubMed
  15. Sismanis A, Girevendoulis A. Pulsatile tinnitus associated with internal carotid artery morphologic abnormalities. Otol Neurotol. 2008; 29(7):1032–1036. PMID: 18818546 PubMed
  16. Folmer RL, Shi BY. Chronic tinnitus resulting from cerumen removal procedures. Int Tinnitus J. 2004;10(1):42–46. PMID: 15379348 PubMed
  17. Dobie RA. Depression and tinnitus. Otolaryngol Clin North Am 2003; 36: 383 – 8. PMID: 12856305 PubMed
  18. Baldo P, Doree C, Molin P, McFerran D, Cecco S. Antidepressants for patients with tinnitus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD003853. Cochrane (DOI)
  19. Hoekstra CEL, Rynja SP, van Zanten GA, Rovers MM. Anticonvulsants for tinnitus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD007960. DOI: 10.1002/14651858.CD007960.pub2. DOI
  20. Cima RF, Andersson G, Schmidt CJ, Henry JA. Cognitive-behavioral treatments for tinnitus: a review of the literature. J Am Acad Audiol. 2014 ;25(1):29-61. doi: 10.3766/jaaa.25.1.4. PMID: 24622860 PubMed
  21. Fuller T, Cima R, Langguth B, et al. Cognitive behavioural therapy for tinnitus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 1. Art. No.: CD012614. DOI: 10.1002/14651858.CD012614.pub2. Accessed 12 January 2021. The Cochrane Library
  22. Cima RFF, Maes IH, Joore MA, et al. Specialised treatment based on cognitive behaviour therapy versus usual care for tinnitus: a randomised controlled trial. Lancet 2012; 379: 1951-9. PubMed
  23. Weise C, Heinecke K, Rief W. Biofeedback-based behavioral treatment for chronic tinnitus: results of a randomized controlled trial. J Consult Clin Psychol 2008; 76: 1046-57. PubMed
  24. Grewal R, Spielmann PM, Jones SE, et al. Clinical efficacy of tinnitus retraining therapy and cognitive behavioural therapy in the treatment of subjective tinnitus: a systematic review. J Laryngol Otol. 2014 Dec;128(12):1028-33. Epub 2014 Nov 24. PMID: 25417546 PubMed
  25. Phillips JS, McFerran D. Tinnitus Retraining Therapy (TRT) for tinnitus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD007330. DOI: 10.1002/14651858.CD007330.pub2. DOI
  26. Hobson J, Chisholm E, El Refaie A. Sound therapy (masking) in the management of tinnitus in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD006371. DOI: 10.1002/14651858.CD006371.pub3. DOI
  27. Meng Z, Liu S, Zheng Y, Phillips JS. Repetitive transcranial magnetic stimulation for tinnitus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 10. Art. No.: CD007946. DOI: 10.1002/14651858.CD007946.pub2. The Cochrane Library
  28. Shargorodsky J, Curhan GC, Farwell WR. Prevalence and characteristics of tinnitus among US adults. Am J Med 2010; 123: 711-8. pmid:20670725 PubMed
Annonse
Annonse