Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Uro, forvirring, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker

  • Senil demens
    • Forekommer hos eldre, eventuelt som presenil tilstand, utvikler seg over lengre tid
    • Det finner sted et gradvis tap av intellektuelle evner sammen med redusert hukommelse. Tidlige tegn er mangel på initiativ, tap av arbeidslyst, neglisjering av rutineoppgaver, økende glemsomhet. Senere tegn er tap av konsentrasjon, manglende evne til å delta i diskusjoner, uvesentligheter blir gjenstand for urimelig store bekymringer, vedvarende opptatt av de samme tingene. Grad av våkenhet er ikke påvirket.
  • Akutt rus
  • Panikkangst
    • Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og derfor uforutsigbar
    • Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet. Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal
  • Delirium
    • Det foreligger tydelige forstyrrelser i tenkning
    • Delir er et tegn på at sentrale og viktige kroppsfunksjoner er i grov ubalanse. Hjernen får ikke den tilførselen av næring og mineraler som er nødvendig for normal funksjon, og følgen av dette blir feilfunksjon og delirsymptomer. Tilstanden har med andre ord et kroppslig (somatisk) grunnlag, og den er ikke uttrykk for at personen har blitt dement eller fått en psykiatrisk sykdom
    • Pasienten er ofte hyperaktiv, men vedkommende kan også være påfallende passiv. Tilstanden kan svinge
    • Det er ofte åpenbar kobling til underliggende sykdom eller medikament-/narkotikamisbruk
  • Abstinensdelir
    • En gruppe symptomer av variabel sammensetning og alvorlighet som oppstår ved absolutt eller relativt opphør av inntak av et psykoaktivt stoff etter vedvarende bruk av stoffet. Mest vanlig ved misbruk av alkohol og benzodiazepiner
    • Abstinenstilstandens start og forløp er tidsbegrenset og avhengig av type psykoaktivt stoff og inntatt dose like før inntaket tok slutt eller ble redusert. Abstinenstilstanden kan ledsages av kramper. Den er ofte kombinert med grov skjelving og synshallusinasjoner. Andre tegn på misbruk vanlige
  • Akutt eller forbigående sinnsforvirring (psykose)
    • Uensartet gruppe lidelser kjennetegnet av akutt (mindre enn 2 uker) innsettende psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og sansebedrag, og med uttalte avvik fra vanlig atferd
    • Rådvillhet og forvirring er ofte tilstede, men desorientering med hensyn til tid, sted og egen person har gjerne begrenset varighet. Full helbredelse oppnås gjerne innen få måneder, og ofte i løpet av få uker eller dager. Hvis lidelsen vedvarer utover 2-3 måneder, må diagnosen endres
    • Lidelsen kan i noen tilfeller være forbundet med akutte påkjenninger, vanligvis definert som belastende livshendelse, som har inntruffet en til to uker før lidelsens debut
  • Mani uten sinnsforvirring
    • Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon. Det kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet
    • Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen
  • Mani med sinnsforvirring (psykotiske symptomer)
    • Som beskrevet ovenfor. I tillegg kommer:
    • Vrangforestillinger (vanligvis grandiose) eller hallusinasjoner (vanligvis om stemmer som snakker direkte til pasienten) er til stede, eller hevingen av stemningsleiet, den overdrevne motoriske aktiviteten og tankeflukten er så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon
  • Medikamentbivirkning
    • Mange vanlig brukte medikamenter kan bidra til forvirring - alene eller i kombinasjon med andre midler
    • Det er økt risiko om allmenntilstanden eller intellektuelle funksjoner er redusert på forhånd
Annonse

Sjeldne underliggende årsaker som krever snarlig behandling

  • Lavt blodsukker (hypoglykemi)
    • "Føling" hos en pasient med diabetes kan gi akutt uro og forvirring
  • Hjernehinnebetennelse (meningitt)
    • Sjelden, men meget alvorlig tilstand
    • Skal tenkes på ved alle uklare tilstander med akutt påvirket allmenntilstand, utslett og feber
    • Debutsymptomene kan variere med hodepine, feber, påvirket allmenntilstand, små hudblødninger (lar seg ikke trykke bort med et glass), nakkestivhet
  • Hjerneslag, drypp (TIA)
    • Tilstanden kan oppstå i løpet av sekunder (eks. blodpropp fra hjertet), minutter (vanligvis hjerneblødning) eller minutter til timer (blodpropp som dannes lokalt i et kar i hjernen, trombose)
    • Symptomer varierer med lokalisasjon og alvorlighetsgrad
  • Subaraknoidalblødning
    • Blødning fra utposning på blodåre, forekommer ofte hos yngre individer
    • Kan gi brått innsettende hodepine, ofte lokalisert i nakken - oppleves som skjærende, sprengende
    • Ledsagende symptomer er ofte nakkestivhet, kvalme og brekninger
  • Kronisk subduralt hematom
    • Forekommer særlig blant eldre og alkoholikere, oppstår en tid (dager, uker) etter en hodeskade
    • Vanligvis inntrer en gradvis reduksjon av mentale funksjoner, andre symptomer er ofte hodepine, falltendens, bevissthetssløring, lammelser
  • Akutt subduralt hematom
    • Blødning innenfor den harde hjernehinnen, skyldes som regel en hodeskade
    • Gir hodepine, forvirring, bevissthetssløring, kramper
  • Hjernesvulst
    • Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt
    • Tidlige symptomer kan være epileptiske anfall, langsomt innsettende lammelser, talevansker
    • Typiske andre symptomer kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, hjernenervelammelser, etter hvert personlighetsforandringer, forvirring
  • Epilepsi
    • Omfatter et vidt spekter av tilstander som skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen
    • En generalisert epilepsi innebærer et generelt krampeanfall med bevissthetstap
    • En partiell epilepsi er avgrensede eller lokaliserte anfall uten vesentlig bevissthetstap
    • Utenom anfall fungerer ofte disse personene normalt
Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Delirium, forvirringstilstand . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Inouye SK, Westendorp RG, Saczynski JS. Delirium in elderly people. Inouye SK, Westendorp RG, Saczynski JS. Lancet. 2013. PMID: 23992774 PubMed
  2. O'Hanlon S, O'Regan N, Maclullich AM, Cullen W, Dunne C, Exton C, Meagher D. Improving delirium care through early intervention: from bench to bedside to boardroom. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2013. PMID:23355807 PubMed
  3. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Delirium - forebygging, diagnostikk og behandling. 2020/2021. www.legeforeningen.no
  4. Witlox J, Eurelings LS, de Jonghe JF et al. Delirium in elderly patients and the risk of postdischarge mortality, institutionalization, and dementia: a meta-analysis. JAMA 2010; 304: 443 – 5. PMID: 20664045 PubMed
  5. Neerland BE, Watne LO, Wyller TB. Delirium hos eldre pasienter. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1596-600. doi:10.4045/tidsskr.12.1327 DOI
  6. Inouye SK, Westendorp RG, Saczynski JS. Delirium in elderly people. Lancet. 2014;383(9920):911-922. PubMed
  7. Evensen S, Saltvedt I, Ranhoff AH et al. Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.18.0578. DOI
  8. Juliebø V, Bjøro K, Krogseth M et al. Risk factors for preoperative and postoperative delirium in elderly patients with hip fracture. J Am Geriatr Soc 2009; 57: 1354 – 61. PMID: 19573218 PubMed
  9. McCusker J, Cole MG, Voyer P et al. Prevalence and incidence of delirium in long-term care. Int J Geriatr Psychiatry 2011; 26: 1152 – 61. PMID: 21274904 PubMed
  10. O’Sullivan D, Brady N, Manning E et al. Validation of the 6-Item Cognitive Impairment Test and the 4AT test for combined delirium and dementia screening in older Emergency Department attendees. Age Ageing 2018; 47: 61–8. www.ncbi.nlm.nih.gov
  11. van Velthuijsen EL, Zwakhalen SMG, Mulder WJ. Detection and management of hyperactive and hypoactive delirium in older patients during hospitalization: a retrospective cohort study evaluating daily practice. Int J Geriatr Psychiatry. 2018 Nov; 33(11): 1521–1529. . www.ncbi.nlm.nih.gov
  12. American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders, 5th ed., (DSM-5). Washington, DC: American Psychiatric Publishing; 2013.
  13. Helsedirektoratet. Delirium. Palliasjon i kreftomsorgen - handlingsprogram. Sist faglig oppdatert: 14. oktober 2019. www.helsedirektoratet.no
  14. Fure B. Systematisk kartlegging av pasienter med akutt delirium på akuttmottakene i norske sykehus kan gi et løft for eldre pasienter med mange sykdommer. Tidsskr Nor Legeforen, Publisert: 13. mars 2019 . doi:10.4045/tidsskr.19.0174 DOI
  15. Shi Q, Warren L, Saposnik G, Macdermid JC.. Confusion assessment method: a systematic review and meta-analysis of diagnostic accuracy. Neuropsychiatr Dis Treat 2013; 9: 1359-1370. PMID: 24092976 PubMed
  16. Fayers PM, Hjermstad MJ, Ranhoff AH, Kaasa S, Klepstad P, Loge JH. Which Mini-Mental State Exam (MMSE) items can be used to screen for delirium and cognitive impairment? J Pain Symptom Manage 2005; 30: 41-50 PubMed
  17. Evensen S, Forr T, Al-Fattal A, et al. Nytt verktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 299-300. doi:10.4045/tidsskr.15.1334 DOI
  18. Nemec M, Koller MT, Nickel CH et al. Patients presenting to the emergency department with non-specific complaints: the Basel Non-specific Complaints (BANC) study. Acad Emerg Med 2010; 17: 284–92.
  19. Evensen S, Forr T, Al-Fattal A et al. Nytt verktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 299–300. Tidsskrift for Den norske legeforening
  20. Hshieh TT, Inouye SK, Oh ES. Delirium in the Elderly. Psychiatr Clin North Am 2018; 41: 1–17. PMID: 29412839. PubMed
Annonse
Annonse