Gendoping

Gendoping er definert som ikke-terapeutisk bruk av celler, gener, genetiske elementer eller modulering av genekspresjon som gir muligheter for å øke en utøvers yteevne.

I likhet med andre dopingmidler er gendoping i utgangspunktet resultat av medisinsk forskning som er satt i gang for å finne behandling for ulike sykdommer. I dag finnes det teknologi som brukes til å behandle personer med sjeldne diagnoser, ved å overføre manglende gener til muskelcellene.

Det betyr at teknologien potensielt kan misbrukes av idrettsutøvere. 

Tidlig på dopinglista

For det er ikke bare de som er opptatt av å helbrede alvorlige sykdommer som har fått øynene opp for genterapi. Også enkelte unge, friske idrettsutøvere er interesserte i å prøve genterapi - eller rettere sagt gendoping. World Anti-Doping Agency (WADA) så tidlig at genterapi ville bli interessant for uærlige idrettsutøvere. Derfor kom gendoping inn på dopinglista allerede i 2003.

Gen- eller celledoping er definert av WADA som "ikke-terapeutisk bruk av gener, genetiske elementer, genmodulering og/eller celler som har kapasitet til å forbedre atletisk ytelse". Det innebærer overføring av celler, DNA eller RNA og bruk av alle andre genforandrende midler, biologiske eller farmakologiske.

Denne definisjonen dekker tre typer teknologi som er utviklet til bruk i genterapi for å korrigere funksjoner i gener som forårsaker sykdom. Disse inkluderer å legge til gener eller genetiske elementer, å endre gener, eller å tilføre modifiserte celler.

I gendoping kan gentilførsel involvere injeksjon av ekstra kopier av et gen som kan bedre ytelse. Dette kan for eksempel være gener som kan øke utholdenhet eller styrke.

En annen metode kan være at et gen som hemmer en ytelse, kan bli nøytralisert eller stilnet. For eksempel gener som demper muskelvekst.

Gendoping kan også inkludere teknikker som endrer gener ved bruk av såkalt CRISPR-teknikk, en teknikk som lar genetikere redigere spesifikke deler av en persons genom ved å fjerne eller endre deler av DNA – også kjent som genredigering. Det kan gjøres ved å ta celler fra en person, modifisere disse cellene og sette dem tilbake i personen.

Bruker virus til å overføre

Den vanligste vektoren til å overføre gener er virus som er endret slik at de ikke lenger kan forårsake sykdom (jfr. mRNA-vaksinene mot covid-19). Vektoren overfører det ønskede genet inn i cellen og legger der igjen det genetiske materialet som så instruerer organismen til å produsere proteinet som genet koder for.

Man har lenge vært klar over at gendoping vil komme og at det vil bli en stor utfordring å påvise denne avanserte formen for doping.

Per i dag fremstår gener for EPO, humant veksthormon og ulike vekstfaktorer, gener for utholdenhet, og andre gener som svært aktuelle å benytte innen gendoping. Flere vil sikkert komme, skriver Antidoping Norge på sine hjemmesider.

Mange vil prøve gendoping som øker muskelveksten

I 1998 ble det publisert en studie der tema var om genterapi kunne forebygge tap av muskelfunksjoner forbundet med enkelte muskelsykdommer. Studien ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (USA). Denne studien viste at ved å tilføre mus gener med såkalt "insulin-liknende vekstfaktor 1" (IGF1) i muskelceller, førte det i snitt til 15 prosents økning av muskelmassen og 14 prosents økning av styrken. Ved hjelp av trening alene kunne musene oppnå en vekst på 23 prosent. Med både trening og tilført IGF1-gen vokste musklene med 32 prosent.

Science News har et intervju med en av forskerne bak denne studien. Han forteller der at han fikk telefoner og e-poster fra mennesker som tryglet ham om å helbrede dem fra muskelsykdommer eller aldersbetinget muskelreduksjon ved hjelp av genterapi. Men han fikk også en rekke telefoner fra friske mennesker - sprintere, styrkeløftere og andre idrettsutøvere og trenere som ønsket å bruke teknologien til å forbedre egne prestasjoner.

Med gendoping behøver ikke utøverne lenger å tilføre dopet jevnlig. I stedet kan de sprøyte inn et gen som sørger for at produksjonen av de ønskede stoffene fortsetter å skje i kroppen. Det kan for eksempel være et gen som produserer EPO (bloddoping). Når genet er på plass, vil kroppen selv sørge for å produsere ekstra EPO (som jo egentlig er et naturlig forekommende stoff i kroppen).

Kan ha en rekke farlige bivirkninger

Men ifølge overlege Per Wiik Johansen, tidligere medisinsk sjef i Antidoping Norge, har de færreste idrettsutøvere nok bakgrunnskunnskap til at de fullt ut forstår den helsemessige risikoen ved gendoping. Noen av helserisikoene er ifølge hans artikkel "Gendoping - det perfekte bedrag?"  , fare for nydannelse av sykdomsfremkallende virus siden virus er en vanlig metode til å overføre et gen. Viruset transporterer de nye genene inn i de riktige cellene, og de nye genene begynner straks å produsere de proteinene og enzymene de er skapt for å lage. Det er der faren for nydannelse av virus kommer inn i bildet. En annen fare kan være at viruset har tatt opp mye kjemikalier fra produksjonsprosessen. Ytterligere farer er økt risiko for svulstutvikling, hjerneslag, hjerteinfarkt, og mindre alvorlige bivirkninger som vil gi influensalignende symptomer. Wiik Johansen understreker i sin artikkel at bivirkninger vil avhenge av hva slags gen som er tilført. Det påpekes også at gendoping er vanskelig å reversere, vanskelig å kontrollere, og at bivirkningene kan være langvarige.

Forskere vet ikke hva som kan være utilsiktede konsekvenser fra endring av et spesifikt gen.

Utviklet leukemi

Et forsøk som ofte blir trukket frem både som eksempel på genterapiens effekt og bivirkninger, ble utført ved Hospital Necker i Paris i 2000. 11 gutter som led av alvorlig kombinert immunsvikt (SCID), ble behandlet med genterapi. Behandlingen virket som planlagt - guttene fikk aktivisert immunforsvaret sitt - og forskerne jublet. I ettertid har det vist seg at bivirkningene var alvorlige. To av guttene utviklet leukemi/blodkreft.

Et annet forsøk som det ofte blir referert til, ble publisert i fagtidsskriftet Blood i mai 2004. I dette forsøket fikk 16 aper innsatt gen for å øke egenproduksjonen av EPO (røde blodceller). Forsøket viste at dette var svært effektivt. Apene produserte atskillig mer røde blodlegemener/EPO enn de gjorde på naturlig vis. Men noen av apene utviklet så alvorlig anemi at de ikke kunne overleve uten blodoverføring. Årsaken til denne reaksjonen var at apenes immunsystem ikke bare kvittet seg med overproduksjonen av EPO, de kvittet seg også med den naturlige produksjonen.

Moralsk forkastelig

Gendoping vil være å gjøre «genterapi» på unge, friske ­individer, og må således ses på som moralsk forkastelig. Man setter inn gener som produserer ønskede stoffer i kroppen (EPO, veksthormon, vekstfaktorer etc.), gjerne i muskelceller da muskulatur er et stort og lett tilgjengelig organ. Utøveren slipper da å innta disse stoffene i sprøyteform eller som ­tabletter.

Det sier seg selv at potensialet innen doping er enormt. 

Har tatt i bruk metode til å avdekke gendoping

WADA tok i januar 2021 i bruk en metode til å avdekke gendoping i idrett ved hjelp av polymerase chain reaction (PCR). De oppfordrer også vitenskaplige forskningsprosjekter til å søke støtte fra WADA for å hjelpe dem å utvikle metoder for å avdekke gendoping.

De ønsker at disse skal bygge på arbeidet som førte til implementering av analytiske metoder ved bruk av PCR.

Målet er å støtte prosjekter som forbedrer og kvalitetssikrer analytiske verktøy til å oppdage nukleinsyrer brukt til gendoping, og innlemme skalerbar teknologi til å identifisere utvalg av sekvenser i mange prøver, uten å miste sensitiviteten i forhold til den nåværende tilnærmingen.

WADA advarer

WADA sponser flere ulike forskningsprosjekter som har som formål å spore gendoping, og de advarer de som tenker på å prøve det. - De som tror at det ikke kan spores, vil få seg en overraskelse.

La oss håpe at trening og idrett også i fremtiden i første rekke vil dreie seg om sunne verdier, hardt arbeid og sterke viljer.