Fysisk aktivitet og psykiske lidelser

Ifølge Folkehelseinstituttet¹ vil mellom én av seks og én av fire mennesker i den voksne norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av et år. 

Forskere mener at fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde og forbedre vår psykiske velvære på en rekke måter.

Trening kan virke positivt for mennesker med milde depresjoner - og på samme måte være med å forebygge depresjon og angst. Årsaken til dette kan være at fysisk aktivitet gir kjemiske endringer i hjernen som har en positiv innvirkning på humøret vårt. Noen forskere tror trening bidrar til bedre velvære fordi det gir en følelse av større selvtillit, selvkontroll og evne til å gripe utfordringer.

Les også: Motivasjon og tid til trening

God dokumentert effekt

Det er kanskje lett å tro at hjerne og kropp fungerer hver for seg - men hva du gjør med kroppen din kan ha stor effekt på hvordan du føler deg mentalt. Å være aktiv betyr ikke at du trenger å tilbringe timer i treningsstudio, hvis det ikke passer for deg. Finn fysiske aktiviteter som du liker og som passer inn i din hverdag.

Les også: Fysisk aktivitet - en mirakelkur for kropp og sinn

Det har lenge vært kjent at regelmessig fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsa. Og mange vitenskapelige artikler peker i denne retningen. Her er noen eksempler:

• En stor studie fra British Journal of Sports Medicine fra 2023² har gjennomgått over tusen studier som har sammenlignet ulike måter å behandle psykiske lidelser på. Resultatene viser at fysisk aktivitet har en stor positiv effekt og forbedrer symptomer på depresjon og angst. Forskerne skriver at fysisk aktivitet bør være en bærebjelke i behandling av depresjon, angst og psykiske plager.
• En svenske studie publisert i Journal of Affective Disorders³ har gjennomført en studie på angst og trening. Forskerne har undersøkt om moderat og intensiv trening kan dempe symptomene på angst. Resultatene viser at angstsymptomene til de som trente, ble betydelig lindret sammenlignet med kontrollgruppa. Det gjaldt selv når angsten var en kronisk tilstand.
• En studie publisert i AJPM Focus i 2023⁴ har gjort en systematisk gjennomgang av tidligere observasjonsstudier vedrørende angst og depresjon og fysisk aktivitet. Forskerne bak denne studien mener kunnskapsgrunnlaget for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon og angst bør styrkes. Likevel tyder funnene på at fysisk aktivitet bør være en av strategiene for å forebygge psykisk uhelse. 
• En studie publisert i JAMA Psychiatry i januar 2019 viser at fysisk aktivitet er et forebyggende tiltak mot depresjon. Og det ser ut til at enhver fysisk aktivitet er bedre enn ingen. Les om studien her⁵
• En stor studie publisert i The Lancet Psychiatry Journal i august 2018 konkluderer med at trening er knyttet til en lavere psykisk helsebyrde uansett alder, rase, kjønn, inntekt og utdanningsnivå. Men at mye trening ikke nødvendigvis er bedre enn litt trening.

Les mer om denne studien her: Trening mot depresjon - mye er ikke best

• Ifølge en metaanalyse (samleanalyse av studier) som ble publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry i juni 2018 kan styrketrening redusere symptomer på depresjon blant voksne. Dette var uavhengig av helsetilstand, total mengde styrketrening og økning i styrke.

Les mer om denne studien her: Styrketrening mot depresjon

• En studie basert på data fra HUNT-undersøkelsen⁶ (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) har forsøkt å finne sammenhenger mellom fysisk aktivitet og depresjon. Forfatterne bak studien har sett på fysisk aktivitet som en beskyttelsesfaktor: hvor mange nye tilfeller av sykdom oppstår hvis denne beskyttelsesfaktoren fjernes? Resultatene viste at 12 prosent av tilfeller av depresjon kan forebygges med fysisk aktivitet. Forskerne skriver følgende: «Regelmessig trening på fritiden uansett intensitet gir en beskyttelse mot fremtidig depresjon, men ikke angst».
  De mener at selv en liten økning i aktivitetsnivået i befolkningen kan være positivt for den mentale helse og forhindre et betydelig antall nye tilfeller av depresjon.
• Psykiater og professor ved UiO, Egil W. Martinsen, skrev i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (2000)⁷, at effekten av fysisk aktivitet ved milde til moderate former av depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom er godt dokumentert, og at trening derfor er et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformene for disse pasientene. Men han skriver også at fysisk aktivitet kan være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Forfatteren skriver at siden effekten av fysisk aktivitet er så godt dokumentert, vil trening være viktig for folkehelsa også på dette området.
• Folkehelseinstituttet har gjort en systematisk gjennomgang av tidligere oversikter som omhandler fysisk aktivitet og alvorlige psykiske lidelser (2018)⁸.
  Her konkluderer forskerne med at det for personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, schizoaffektive lidelser, psykoser og bipolar lidelse er det usikkert om fysisk aktivitet har effekt på fysisk form og symptomer på angst og depresjon.
• En metaanalyse (samleanalyse av studier) som ble publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry i juni 2018 viser at styrketrening reduserer symptomer på depresjon blant voksne. Dette var uavhengig av helsetilstand, total mengde styrketrening og økning i styrke.⁹

Les også: TV gjør deg deppa