Hard utholdenhetstrening - lenger eller kortere levetid?

En engelsk mil (1609 meter), eller "drømmemila" som den blir kalt på norsk, er en klassisk øvelse på friidrettsbanen.

I Norge er det per juni 2022 13 løpere som har løpt under drømmegrensen på 4 minutter gjennom tidene. Arne Kvalheim var første nordmann som fikk se 3-tallet i 1972. Jakob Ingebrigtsen har den norske rekorden med tiden 3.46,46.  

En ny studie publisert i British Journal of Sports Medicine¹ har undersøkt levetiden eller forventet levetid til de 200 første idrettsutøverne som har løpt under fire minutter på en engelsk mil. 

(1,759 idrettsutøvere har per 2022 løpt "drømmemila" på under 4 minutter, og forskerne har altså undersøkt de 200 første som klarte dette).

Er ekstrem trening sunt?

Mens regelmessig moderat trening regnes som svært viktig for sunn aldring, har det lenge vært antatt at å utsette kroppen for ekstrem utholdenhetstrening kan føre til for hardt press på kroppen og forkorte forventet levealder, ifølge forskerne.

Men resultatene av denne nye studien, viser at utøverne som har løpt under 4 minutter på en engelsk mil overlever resten av befolkningen med flere år. 

Forskerne mener denne gruppa med mellomdistanseløpere i verdensklasse er en god gruppe å undersøke, det ligger store mengder intens trening bak. 

Som en kuriositet kan man nevne at det er 70 år siden den banebrytende rekorden ble slått for første gang: Roger Bannister var den første personen som løp en engelsk mil på under 4 minutter i mai 1954.

De første 200 løperne som brøt 4-minutters grensen, fant forskerne i tidsperioden 1954 til 1974. De kom fra 28 forskjellige land i Europa, Nord-Amerika, Oseania og Afrika.

Utøverne var født mellom 1928 og 1955, og de var i gjennomsnitt 23 år da de løp distansen på under 4 minutter, med tider mellom 3:52.86 og 3:59.9.

Lengre levetid

Etter at forskerne analyserte dataene av de 200 utøverne, viste det seg at de levde nesten 5 år utover deres forventede levealder.

De som løp under 4 minutt på "drømmemila" på 1950-tallet, levde i gjennomsnitt 9 år lenger enn den generelle befolkningen.

De som løp under denne grensa på 1960- eller 1970-tallet, levde 5,5 år lenger. 

Forskerne skriver i en nyhetsmelding fra BMJ² at fremskritt i diagnostisering og behandling av flere store sykdommer kan forklare denne spesielle trenden.

Ekstremt treningsregime

En engelsk mil er ingen spesielt lang løpsdistanse, og utøverne som er inkludert i studien, er ikke klassiske utholdenhetsutøvere. Likevel er kravene til aerob og anaerob kapasitet svært høye, og treningsvolumet er ekstremt: Det er gjerne på rundt 9-12 timer eller 120-170 km i uken. Kroppens grenser presses, og intensiteten er enorm.

Forskerne konkluderer likevel med at dette ikke ser ut til å påvirke levetiden negativt, det ser heller ut til å forlenge den. 

Hvorfor disse utøverne ser ut til å leve lengre enn gjennomsnittet, er usikkert, ifølge forskerne. Men de mener det henger sammen med den positive effekten utholdenhetstrening har på det kardiovaskulære og metabolske systemet, og også at immunsystemet fungerer bedre. 

Forskerne påpeker at også gener kan spille en rolle. Blant de 200 løperne som var inkludert i studien, er det flere som er i slekt.