Kan for mye trening skade hjertet?

Trening er ikke bare sunt for hjertet, det påvirker hele kroppen, inkludert hjernen og studier har lenge konkludert med at trening er positivt både for fysisk og psykisk helse. Men så kommer avisoppslagene som kan fortelle at ikke all trening er bra: kan mye og langvarig trening være skadelig for hjertet?

Men først: Hva skjer med hjertet når vi trener? Og hvorfor trenger hjertet bevegelse?

- Når vi trener, øker hjertefrekvensen, men også hjertets evne til å pumpe blod på hvert hjerteslag.  Pumpekapasiteten til hjertet øker når vi er i aktivitet. Det er fordi kroppen trenger mer oksygen og andre næringsstoffer, og da må hjertet pumpe mer for at kroppen skal klare å yte, sier Tomas Stølen, forsker tilknyttet Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

- For hver treningsøkt tilpasser hjertet seg litt den høyere belastningen, og gjentar du treningen over tid vil man merke treningstilpasningen som bedre kondisjon. Hjertefrekvensen er lite trenbart så det er hjertets slagvolum, altså hvor mye blod hjerte pumper per slag, som forbedres med trening.

Mye bevegelse er bedre enn lite

Stølen forteller at hjertet er litt spesielt sammenlignet med andre muskler siden det aldri hviler. Men selv om det slår hele tiden, har det en veldig stor reservekapasitet. For at du skal bruke den reservekapasiteten, må du anstrenge deg.

- Slik er det med musklene ellers i kroppen også. For at de skal bli sterkere eller mer utholdende, må du bruke dem. Du må opp i puls og få hjertet til å jobbe hardt for at hjertet skal klare å bli sterkere. Derfor er mye bevegelse bedre enn lite. Så lite som 30 minutter i uke med riktig trening kan gi stor helsegevinst, sier han.

Dette er også årsaken til at hard aktivitet med høy intensitet er bedre enn rolig aktivitet: Gjør du noe med høy intensitet, må hjertet jobbe hardere.

Han sier at mennesker som trener mye, har større hjerte. Det medfører ingen risiko. Heller ikke om man brått slutter å trene.

- Historisk sett har et stort hjerte vært forbundet med hjertesykdom. Hjertesykdom har vært mye utforsket, og når man så at folk som trente mye hadde stort hjerte, ble denne slutningen dratt.

Men at normale, friske, trente mennesker har stort hjerte, har ingen negativ effekt. Det finnes ikke noe dokumentasjon på at dette er farlig, sier Stølen.

Hjerteflimmer

- Kan det bli for mye trening for hjertet?

- Det er komplisert. Ganske mange rapporter sier nå at mye trening over mange år kan føre til noen negative bieffekter hos enkelte. Det er risikoen for hjerteflimmer i forbindelse med mye trening over lang tid som er best etablert. Hjerteflimmer er arytmi i forkamrene i hjertet, såkalt atrieflimmer. Og det er en betydelig økt risiko blant folk som har trent mye i løpet av livet, forklarer Stølen og fortsetter:

- En av risikofaktorene for forkammerarytmi er forstørret forkammer med fibrose eller bindevev i veggen på forkammeret. Blant de som har trent mye og lenge, er det en risiko for dette. Men det er viktig å presisere at selv om det er en økt risiko, vil flertallet ikke få atrieflimmer som følge av mye trening over mange år, sier han.

- Vil de som trener mye, oppdage hjerteflimmer tidligere og dermed blir overrepresentert?

- Det er mulig at de som trener merker det mer på kroppen enn de som ikke trener, men tallgrunnlaget er så godt nå at vi vet med sikkerhet at mye trening over lang tid (mer enn 10 timer i uka i mer enn 15 år) øker sjansen for hjerterytmeforstyrrelser, sier Stølen.

- Er hjerteflimmer farlig?

- Den største risikoen ved atrieflimmer er at det øker sjansen for slag: atrieflimmer er en av de fremste årsakene til slag. Under trening eller konkurranse vil atrieflimmer merkes godt. Aktiviteten vil da føles mye tyngre. For de som er så gamle at de husker ski VM i 2003 der Jørgen Brink sprakk under sin etappe på stafetten, ble det i ettertid konkludert med at det skyldtes atrieflimmer. For mange oppleves atrieflimmer som veldig ubehagelig, men det er ikke dødelig i seg selv. Noen merker knapt at man har det, dette varierer veldig.  Men du skal ikke undervurdere ubehaget og risikoen og derfor kontakte lege, sier Stølen.

Har likevel best helse

Samtidig vil han understreke at utøvere som har trent hele livet og som har artrieflimmer, har bedre helse og lever lenger enn gjennomsnittsbefolkninga.

- Så det er ikke snakk om at de er veldig syke på noen som helst måte, sier han

- Må man passe seg for å trene hardt?

- Kanskje ikke. De som får atrieflimmer, må til lege, bli utredet og få et tilpassa opplegg for seg selv. I mange av tilfellene kan man behandle dette og bli frisk. Men her er det veldig store individuelle forskjeller, så jeg kan ikke gi et generelt råd. Det viktigste er å oppsøke hjelp på et tidlig stadiet, sier han.

Stølen forteller at atrieflimmer er den mest studerte bieffekten av trening på hjertet.

- Men det er andre bieffekter også. Etter harde konkurranser som ultramaraton, er det registrert en veldig liten nedgang i hjertefunksjon. Studier tyder på at ejeksjonsfraksjon (et av de viktigste enkeltmålene på hjertets pumpeevne) i venstre ventrikkel reduseres med to prosent etter en ultramaraton. Men dette blir fort bra igjen og er ikke en effekt som varer lenge. Samtidig viser andre studier at det er høyresiden av hjertet - høyre hovedkammer - som kan bli mer påvirket, og det kan vare i opp mot ei uke etterpå, forklarer Stølen.

Han forteller at mer langvarige bivirkninger kan være arrdannelse/fibrose på høyresiden som kan føre til redusert hjertefunksjon og rytmeforstyrrelser i hovedkamrene.

- Men dette er sjeldne hendelser, og studier tyder på at ved å stoppe og trene en periode, går arrdannelsene tilbake. Det er helt klart at det er forårsaket av mye trening, men hvorfor bare noen veldig få rammes, er ukjent. Disse hendelsene er typisk observert hos personer over 50 år som har trent mer enn 10 timer i uken i mer enn 15 år, sier han.

Dårlig tallgrunnlag

- Hva er for mye trening i omfang og mengde om man skal unngå hjerteflimmer?

- Da må man trene mer enn en vanlig mosjonist. Det er gjort undersøkelser på mosjonister som har gått Birkebeinerrennet i mange år, og de trener langt over snittet. I denne gruppa er det sett økt risiko for atrieflimmer.

Stølen understreker at det likevel ikke finnes noen ordentlige studier som gir svar på hva som er for mye og hva som ikke er for mye trening i denne sammenhengen.

- Treningsmengder som er rapportert i studier hvor idrettsutøvere har mer arytmier både i forkamrene og hovedkamrene av hjertet er mer enn 10 timer per uke i mer enn 15 år. Selv om det er en overhyppighet i denne utøvergruppen, vil de aller fleste ikke få det. Og det er dette som også gjør det vanskelig: Det er nok sammensetning av mange faktorer som gjør at disse utøverne ekstra disponert for strukturelle forandringer i hjertet og rytme-forstyrrelser. Det er ingen studier som sikkert kan si hva det kommer fra og hva som er terskelen for mye trening. Studier har heller ikke funnet at noen spesiell treningsform fører til hjerterytme forstyrrelser og at viktigste faktor er  mye trening over veldig mange år. 

- Men hva tror du er grensa for hva som er risikabel mengde trening?

- Når man begynner å nærme seg ekstreme situasjoner og treningsmengder, begynner tallgrunnlaget å bli så dårlig at det er vanskelig å si noe sikkert om dette. Det vi kan si, er at toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter er blant de mest friske menneskene i verden. Så at toppidrett er usunt, er en myte. De har bedre helse, de lever lengre enn «normale» folk, sier han.

Å gi et svar på hva som er for mye trening med tanke på negativ hjertehelse, vil Stølen altså ikke begi seg ut på.

- Det er ikke et godt svar på hva som er for mye. Det er veldig store individuelle forskjeller. De fleste kan kanskje trene så hardt og mye de vil uten at de får rytmeforstyrrelse, mens andre kan få det med 70 prosent av samme treningsmengde.

Helsegevinsten forsvinner

Stølen sier det er en kjensgjerning at det er en økende trend med artrieflimmer blant supermosjonistene. Dette er en stor gruppe som trener veldig mye. Det kan være snakk om fire, fem eller til og med åtte ganger mer enn anbefalingen på 150 minutter moderat trening i uka over mange år.

Det Stølen kan si om treningsmengde og risiko er dette:

- Vi vet at det er bedre jo mer du trener. Derimot er det noen veldig få og små studier som sier at om det blir for mye, er det usunt og du blir mindre frisk enn normalt friske. Når du samlet sett ser på alle studiene, viser det seg at når du begynner å nærme deg store treningsdoser, er ikke helsegevinsten særlig stor lenger. Dette flater ut.

- Når flater det ut?

- Utflatingen skjer før fem ganger anbefalingen, ifølge studier. Noen studier viser at om du øker de anbefalte 150 minuttene med moderat trening i uka med tre ganger, ser det ut til at helsegevinsten flater ut. Og da snakker vi om moderat trening. Det blir rundt 10 timer i uka.

- Det ser ikke ut til at langvarig høyintensitetstrening er farligere enn langvarig mye trening på lavere intensitet. Det handler mer om volumet av treningen, altså tid og intensitet til sammen, sier Stølen. 

Selv om konklusjonen er at man ikke kan sette en hard grense, er også dette et perspektiv ved saken:
- Hvis du ser på treningsrelaterte dødsfall og analyserer dette, vil de aller fleste av dødsfallene forklares av en underliggende sykdom. Og da er det så lave tall vi snakker om at å vinne i lotto er mye mer sannsynlig, avslutter Stølen.