Må vi drikke under trening?

I en serie artikler har British Medical Journal endevendt sportsdrikkebransjen.

Drikk i god tid før du blir tørst. Du har sikkert hørt det før. Å drikke under trening er blitt en sannhet blant de fleste som driver fysisk aktivtet, men ifølge nye forskningsrapporter kan dette være en sannhet med modifikasjoner.

Salget av sportsdrikker i USA er på 1,5 milliarder dollar, og forventes å øke til to milliarder dollar innen 2016. Det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) satte i juli søkelyset på sportsernæringsprodukter. Tidsskriftet laget en pakke med sju forskningsrapporter.

Artiklene peker blant annet på de tette båndene mellom produsentene av sportsdrikker, forskere og den medisinske verden.

Vann er best

Må mosjonister aktivt sørge for å helle innpå med væske under trening, eller holder det å stole på sin egen tørst? Og er det nødvendig å drikke væske som inneholder salter, sukker og tilsetningsstoffer?

Les også: Hva er tørste?

Konklusjonen er at man kan drikke når man er tørst. En gjennomgang av forskning på prestasjoner og sportsdrikker, viser at det ikke finnes gode vitenskapelige bevis på sportsdrikkenes effekt. Deborah Cohen skriver i artikkelen "The truth about sportdrinks" at gjennom BMJs sin analyse av dagens forskning på idrettsprestasjoner, bør man konkludere slik: folk bør utvikle egne strategier for karbohydratinntak gjennom prøving og feiling. I tillegg skriver hun at på grunn av det høye sukkerinnholdet i sportsdrikker, bør barn frarådes å drikke sportsdrikker.

De fleste som trener, både trimmere og supermosjonister, har en innebygd forståelse av at man bør drikke rikelig under trening og fysisk aktivitet. Ifølge en av BMJ-artiklene, blir man stadig påminnet at man må drikke væske under trening. Men hvor kommer denne stadige påminnelsen fra?

Når det gjelder dehydrering, finnes det ingen forskning som viser at man behøver sportsdrikke for å holde seg hydrert.

Les også: Dette er dehydrering

Hydrering verre enn dehydrering

I en kommentar som følger undersøkelsene i tidsskriftet, skriver Timothy Noakes, leder av idrettsvitenskap ved Universitetet i Cape Town, at hydrering - altså væsketilførsel - innebærer en langt større risiko for alvorlige komplikasjoner og død, enn dehydrering. Han skriver at i løpet av de siste 40 årene har mennesker blitt villedet – hovedsakelig av markedsføring blant selskaper som selger sportsdrikke – til å tro at vi trenger drikke for å forbygge tørste og for å være optimalt hydrert.

Å bli dehydrert er svært sjelden blant idrettsfolk som har tilgang på nok væske. Noakes mener også at rådet om å drikke før man blir tørst, kan være skadelig, det kan føre til ødemer (væskeopphopning) og til at blodet får for lite natrium.

I en annen artikkel omtaler journalisten Deborah Cohen de nære båndene mellom forskere og industrien som står bak sportsdrikkene.

Les denne studien her

Hun har funnet ut at selskaper har sponset forskere, som mer eller mindre har utviklet en hel vitenskap dedikert til hydrering. Hun mener at de samme forskerne har innflytelse på flere områder, blant annet organisasjoner som driver med idrettsmedisin og som utvikler retningslinjer og gir helseråd. Disse retningslinjene har blant annet spredt frykt om dehydrering, og om det kommer negative funn om sportsdrikker, blir de gjerne ikke publisert.

Ifølge en av artiklene har firmaene bak ulike sportsdrikker, som Gatorade og Powerade, brukt store summer på forskning og markedsføring for å overbevise alle som trener om at de må drikke før man blir tørst under trening for å motvirke dehydrering. Men igjen: vitenskapelige bevis på at man kan anbefale karbohydrat- og saltholdige drikker før eller under trening finnes ikke.

Basert på udokumentert kunnskap

En annen studie i BMJ-pakken ser på European Food Safety Authority (EFSA) – som er autorisert til å vurdere helsepåstander – og hvilken forskning og kunnskap de baserer seg på når de gjør sine vurderinger.

Ifølge en av studiene har EFSA basert seg på forskning som drikkeprodusentene står bak. Det viser seg også at mye av forskningen som ligger til grunn for de generelle anbefalingene til alle som driver fysisk aktivitet, kun bør gjelde for de som driver utholdenhet på elitenivå og som har spesielle behov.

I artikkelen “Mythbusting sports and exercise products ” går forskere gjennom en del påstander når det gjelder sportsdrikke og sportsutstyr.

• Kan man se på fargen på urinen om man er dehydrert?
• Bør man drikke før man blir tørst?
• Gir energidrikker med koffein, guarana og taurin bedre utholdenhet?
• Gir kombinerte karbohydrat-protein-tilskudd bedre restitusjon etter trening?
• Gir grenede aminosyrer raskere restitusjon og bedre prestasjon?
• Beskytter kompresjonstøy (tettsittende klær) mot muskelskader, og gir det økt utholdenhet?

En gjennomgang av disse påstandene viser at det mangler forskning og bevis på at det er noen grunn til å anbefale dette til befolkningen.