Mindre trening - mer angst og depresjon
En undersøkelse fra NTNU i Trondheim viser at det er de med minst motstandskraft - resiliens - mot psykiske plager som har mest igjen for å være fysisk aktive. Forskerne har blant annet undersøkt treningsvaner under koronanedstengingen i vår.
Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
27. jan. 2021
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Det er forskere ved NTNU som har gjennomført studien som undersøker sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse over tid.
Deltagerne i undersøkelsen er medlemmer av Kondis - norsk organisasjon for kondisjonsidrett.
Audun Havnen er psykolog og førsteamanuensis ved NTNU.Spørsmål om trening under pandemien
1317 kondis-medlemmer er inkludert i studien.
- Dette er en gruppe mennesker som er høyaktive. Nesten 100 prosent av de som deltok i undersøkelsen, oppfyller myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Og 70 prosent sier de trener daglig, sier psykolog og førsteamanuensis Audun Havnen til NHI.no.
Han er i samarbeid med førsteamanuensis Linda Ernstsen ved NTNU prosjektleder og faglig ansvarlig for studien.
Havnen sier hovedmålet med studien var å finne sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse over tid.
- Mens vi planla studien, kom koronapandemien og deltagerne skulle svare på spørsmål midt i pandemien. Vi søkte derfor om å få studien godkjent som en covid-19-relatert studie, og tilføyde en del spørsmål som var relevant for dette, sier han.
Havnen forteller at deltagerne fikk en rekke spørsmål rundt fysisk aktivitet og egen psykisk helse.
- Vi spurte om hvor ofte og hvor hardt de trente, og hvilken form for fysisk aktivitet de hovedsaklig foretrakk. Vi spurte også om de endret mengde fysisk aktivitet under koronanedstegingen. Hvis de svarte ja på dette, spurte vi om de økte eller reduserte mengden, sier han.
De fikk også spørsmål rundt resiliens. Resiliens kan beskrives som psykologisk motstandskraft og evnen til å beholde god psykisk helse under stress og livsbelastninger.