REDs

Hva er REDs?

REDs er forkortelse for Relative Energy Deficiency in Sport, altså relativ energimangel i idretten. 
REDs beskriver en samling av symptomer og funn som skyldes vedvarende eller gjentatte episoder med for lavt energiinntak i forhold til kroppens behov. I en slik situasjon prioriterer kroppen energi til fysisk aktivitet, mens en del grunnleggende kroppsfunksjoner nedprioriteres og settes på "sparebluss". 

Med andre ord: man trenger flere kalorier enn det som er tilført og tilgjengelig via kosten - kroppens celler har for lite drivstoff. Dette kan føre til feilfunksjoner og direkte funksjonssvikt og skade i en rekke av kroppens organer, kfr. avsnittet symptomer og tegn. 

Forekomst

REDs er et relativt nytt begrep med litt uklare definisjoner, og man kan ha ulike grader av alvorlighet. Det foreligger derfor ikke sikre tall for hvor vanlig dette er. Men man er enig om at dette ikke er sjelden. Det angis tall for forekomst på i området 15-70% i enkelte idretter, noe hyppigere hos kvinnelige enn hos mannlige atleter. 

Forekomsten er naturlig nok hyppigst i utholdenhetsidretter som løping, sykling og langrenn. Men det er også høy forekomst i estetiske idretter (eks. ballett, dans) og i idretter med vektklasser. 

Årsaker og sykdomsutvikling

Når kroppens organer må arbeide uten tilstrekkelig tilgang på næringsstoffer (brennstoff), først og fremst ved mangel på karbohydrater, forsøker oganene å tilpasse seg på ulike måter. 
Ved kortvarig kaloriunderskudd skjer det vanligvis ingen varig skade. Dersom man gjentatte ganger og over lengre tid lever i energiunderskudd, klarer organene etter hvert ikke å takle situasjonen, og funksjonen i de mest sårbare organene kan svikte og bli skadet. Mest utsatt for funksjonssvikt er hypotalamus og hypofyse-systemet i hjernen med redusert hormonproduksjon som følge. Utsatt er også beinsystemet (skjelettet), stoffskiftesystemet, lever, hjerte, mage-tarmsystemet og muskulaturen. Også kroppens immunsystem kan svekkes i betydelig grad. 

Idrettsutøvere som slurver eller sliter med kostholdet, eller som har spiseforstyrrelser, er mest utsatt for dette. Men alle kan rammes. For mange er det krevende å spise det mangedobbelte av antall kalorier sammenlignet med det som dagliglivet krever. 

Symptomer og tegn

De første symptomene hos en idrettsutøver som er i ferd med å utvikle REDs er ofte symptomer fra hjernen - humørsvingninger, ev. tristhet, søvnforstyrrelser, og hos kvinner ofte menstruasjonsforstyrrelser, som blant annet styres fra hjernen. Manglende menstruasjon, eller uregelmessig og utsatt menstruasjon er typisk. Manglende eller avtagende sex-lyst kan også være et tegn, både hos kvinner og menn med REDs. 

Skjelettet mister ofte mineraler, og blir svekket. Dette kan føre til såkalte tretthetsbrudd eller stressreaksjoner i skjelettet. Det vil si bruddskader eller forstadier til brudd i skjelettet uten at det har vært fall eller traumer som kan forklare skjelettskaden. 

En annen av kroppens spare-strategier er å redusere hvilemetabolismen, det vil si hvor mye energi man bruker i hvile. Dette kan man merke gjennom at man fryser lett, har kalde hender, og legen kan måle lave stoffskifteparametre (spesielt den som heter T3).

Endringer av leverfunksjon og blodsystemet fører til redusert opptak av jern og fallende blodprosent, noe som reduserer kondisjon og yteevne. Mange blir også plaget med magesmerter og endret avføringsmønster. 

I alvorlige tilfeller kan hjertet rammes. Både ledningssystemet og selve hjertemuskelen kan få forstyrret funksjon. Dette kan føre til uregelmessig hjerteaktivitet, og til og med sviktende pumpefunksjon. 

En atlet som er i ferd med å utvikle REDs kan i starten oppleve at prestasjonen øker, men på sikt vil den bli dårligere. Dette kan forsterke humørsvingningene, men kan også føre til at man enda mer enn tidligere blir opptatt av økte treningsdoser, og kanskje enda strengere kosthold for å ha minst mulig vekt å dra på i hardøktene. Dette blir en vond sirkel hvor de skadelige effektene forsterkes. 

Diagnostikk

Å stille diagnosen REDs handler om kunnskap og forståelse av hva som skjer i kroppen under hard trening. Dersom en idrettsutøver får endret psyke, mister menstruasjon, får nye kroppslige plager fra hode, mage eller muskler, og forventet framgang ved trening uteblir, bør varselslampene lyse. Dersom det oppstår beinbrudd kun etter vanlig belastning, er det lett å skjønne at noe er galt. 

Helseteam eller lege bør kontaktes dersom det er mistanke om REDs. Diagnosen kan langt på vei bekreftes ved samtale med kyndig helsepersonell, men kan også dokumenteres ved at det kan påvises objektive tegn i blodprøver, ved beintetthetsanalyser, samt eventuelt ved måling av forbrenning og stoffskifte, ved måling av muskelstyrke, med mer.  

Behandling

Behandlingen handler om å informere og forklare, og om å gjenopprette god balanse mellom inntak av føde og forbruk av kalorier. Dette kan være enkelt, men det kan også være svært krevende.

I de milde tilfellene kan justeringer av kostholdet være tilstrekkelig. I uttalte tilfeller er det ingen vei utenom reduksjon eller stans av trening og konkurranse, og en gradvis normalisering av balansen mellom inntak og forbuk av energi. For personer som på forhånd har et vanskelig forhold til mat og måltider, eller er treningsavhengige, kan prosessen være svært krevende. 

For alle er det viktig med god informasjon og kunnskap, ikke bare til idrettsutøveren, men også til familie, trenere og støtteapparat forøvrig. 

Forløp og prognose

For idrettsutøvere hvor utvikling av REDs oppdages tidlig, før det oppstår eventuell varig skade på hormonsystemer, muskler, skjelett eller indre organer, er prognosen som regel god. I de tilfellene der tilstanden oppdages sent kan rehabiliteringen være langvarig og vanskelig, og noen ender med ufrivillig å måtte oppgi sin idrettskarriere og ha varig svekket helse.