Leddgikt og fysisk aktivitet: Forskjellig trening

Ifølge artikkelen "Tåler å være fysisk aktive" som ble publisert i Sykepleien i 2010, har anbefalte treningsformer for personer med revmatisk sykdom lenge vært preget av forsiktighetstankegang. Men forskning viser altså at det store flertallet av pasienter med RA ikke forverrer sin sykdom med økt fysisk aktivitet.

Aktuell trening for personer med revmatisk sykdom kan være mye - for eksempel: sykling, langrenn, gåturer, lett mosjonsgymnastikk, bassengtrening, dans og styrketrening. Trening i oppvarmet basseng er ideelt, siden vannet avslaster kroppstyngden samtidig som det gir muligheter til myk og jevn motstand.

Hvis det oppstår økte smerter i forbindelse med treningen som varer minst i ett døgn rett etter treningen, bør belastningen midlertidig reduseres.

Emma Swärdh er fysioterapeut og har i fagbladet Revmatikeren beskrevet ulike treningsformer i artikkelen: "Fysisk aktivitet ved revmatoid artritt (RA)":

• Trening på treningssentre: Å trene opp musklene er viktig både for å øke muskelstyrke og utholdenhet, og for å holde stabiliteten i leddene. Man kan bruke treningsapparater, gummibånd, vektmansjetter, vekter eller kun kroppen som motstand. Utholdenhetstrening er viktig for å forbedre oksygenopptaket og minske risikoen for andre sykdommer.
• Bassengtrening: Trening i basseng er en fin treningsform som passer for de fleste. Mange som trener i varmtvannsbasseng, opplever minsket smerte og minsket stivhet i forbindelse med treningen. Det blir lettere å bevege seg i vannet på grunn av oppdriften, og motstanden i vannet kan utnyttes som belastning i styrketrening. Ved å bruke en wet-vest kan du trene utholdenhetstrening på dypt vann. Denne treningsformen anbefales for personer med RA som har vanskelig for å oppnå tilstrekkelig belastning på hjertekretsløp på land.
• Svømming: Svømming har like god effekt som annen trening i vann, men husk at brystsvømming kan være belastende for skuldre, nakke og knær.
• Egentrening: Du kan godt trene effektivt hjemme med et treningsprogram. Flere studier viser at ved systematisk egentrening kan du øke muskelstyrken, som igjen gjør at daglige gjøremål går lettere. Egentrening er et godt supplement til organisert trening. Se for eksempel START-øvelser. Dette er kunnskapsbaserte, korte, enkle og trygge treningsprogrammer som pasienter kan gjøre selv uten hjelpemidler. Oppstart gjerne i samråd med lege eller fysioterapeut. 
• Sykle: Sykling er en utmerket og billig treningsform som kan utføres inne eller ute. Sykling har i flere studier vist seg å være gunstig for de som har RA. Når du sykler, øker du styrken i bena samtidig som utholdenheten bedres. For å unngå smerte i rygg og nakke bør sykkelen ha høyt styre, slik at du kan sitte oppreiset når du sykler. Det er også viktig at setet er innstilt i riktig høyde. Sørg for at du har en sykkel med fotbrems, slik at du sparer hendene.
• Turgåing og stavgang: Turgåing er en enkel og sikker treningsform, og studier viser at det har en positiv effekt på utholdenhet og humør. Turen blir mer effektiv hvis du går med staver. Stavgang avlaster knærne, fremmer bevegeligheten i ryggen, styrker muskelgrupper i øvre del av ryggen og armene. Det er viktig å holde håndleddet stabilt når du går. Et spesielt håndtak som gir et godt grep om staven, er til god hjelp.
• Stolgymnastikk: Har du problemer med å gå eller stå, er stolgymnastikk et godt alternativ. Her kan du utføre øvelser som stimulerer blodsirkulasjonen, opprettholder og forbedrer bevegeligheten, muskelstyrken og koordinasjonen. I stolgymnastikk kan kroppen benyttes som motstand. Stolgymnastikk er en fin pauseaktivitet, for eksempel i lunsjpausen for de som er i arbeid.