Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Slik påvirkes hjernen av en tur ute i naturen

Å tilbringe tid i naturen kan selv etter kort tid føre til positive endringer i hjernen, viser en studie som skal være den største i sitt slag.

Illustrasjonsfoto av en ung, glad kvinne på tur i naturen - som rekker ut hånda og griper hånda til en annen.
Å være ute i naturen påvirker kroppen positivt på flere måter. Det kan blant annet være med på å nullstille et stresset hode. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av:

Marthe Lein, journalist.

Sist oppdatert:

12. mars 2026

Flere studier har vist at det å eksponere seg for naturen, forbedrer både psykisk og fysisk velvære.

Og her kommer en til.

En ny vitenskapelig oversikt har konkludert med at det å være ute i naturen påvirker hjernen på målbare måter – og kan forklare hvorfor mennesker føler seg roligere og mer konsentrerte etter å ha vært ute i grønne omgivelser. 

Annonse

Forskerne så at en tur ute i naturen kunne utløse endringer som førte til mindre stress, og mer oppmerksomhet førte til mer mental ro. 

Mer enn 100 nevrovitenskapelige studier som bruker ulike hjerneavbildningsmetoder for å se hvordan natur påvirker hjerneaktivitet, er gjennomgått av forskerne. 

Resultatet skal være en av de mest omfattende oversiktene hittil om hvordan hjernen reagerer på naturen.

Studien er publisert i tidsskriftet Neuroscience & Biobehavioral Reviews.

Natur roer nervesystemet

Studien viser at når mennesker går ut i naturen – enten i skogen, langs en strand, i en park eller ved et vann – skjer det tydelige endringer i hjerneaktiviteten som er knyttet til avslapping og stressreduksjon. Blant annet fant forskerne:

  • Endring i sensorisk prosessering:  Naturen er lettere for hjernen å bearbeide og krever mindre mental innsats enn de raske og visuelle stimuliene som finnes i byer eller på nettet.
  • Stressystemer stabiliserer seg: Etter hvert som sensorisk belastning avtar, slapper kroppen mer av og det blir mindre "fight-or-flight". Hjertefrekvensen går ned, pusten blir bedre og hjerneområder som er involvert i alarmsystemet vårt, viser redusert aktivitet.
  • Oppmerksomheten blir gjenopprettet: Mindre stress gjør at oppmerksomheten som brukes i hverdagen, blir bedre. 
  • Mindre mental grubling: Den repeterende selvfokuserte tenkningen blir mindre aktiv, og vi blir roligere.

Dette kan være en forklaring på hvorfor mange opplever at tankene blir klarere og at de føler seg mer mentalt oppløftet etter å ha vært ute i naturen.

Hva slags natur har effekt?

Studien peker også på at ikke alle typer natur gir like sterk effekt.

Blå områder — som innsjøer, elver og sjø — ser ut til å gi spesielt rask stressreduksjon. Åpne og «grønne» områder gir også tydelige nevrologiske fordeler.

Urørte og estetiske miljøer gir bedre effekt enn tettbebygde eller urbane omgivelser.

Hvor lenge bør man være ute?

Litt overraskende viste forskningsresultatene at effekten begynner å vise seg kjapt - allerede etter at man har oppholdt seg i naturen i tre til fem minutter.

Men lengre opphold i naturmiljøer gir mer varige endringer i hjerneaktiviteten. 

Begrensninger

Selv om funnene er sterke, understreker forskerne om at de fleste studiene som er undersøkt, er gjort på friske voksne, og designene i de ulike studiene har vært ganske ulike.

Derfor er det vanskelig å trekke en konklusjon som sier at det er en entydig årsak-virkning for alle grupper av mennesker. Det er også vanskelig å si nøyaktig hvor lenge man må være ute for å få optimal effekt.

Annonse

Men denne forskningen beviser det som er kjent: at naturen hjelper oss med å nullstille kroppen og hodet. Forskerne mener funnene kan få betydning for både folkehelse, byplanlegging og behandlingsmetoder ved stress- og angstplager.

  1. Baquedano, C. et al.. Your brain on nature: A scoping review of the neuroscience of nature exposure. Neuroscience & Biobehavioral Reviews 2026. www.sciencedirect.com
  2. Priyom Bose, Nature reduces stress by shifting brain activity, News Medical, 2026 www.news-medical.net
  3. Mc Gill, How stepping into nature affects the brain, 2026 www.mcgill.ca
Annonse
Annonse