Spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere: Vanlige følgetilstander

Det er vanlig at personer som lider av spiseforstyrrelser, også har andre psykiske helseproblemer som depresjon, angst, tvangslidelser og rusmiddelbruk. I tillegg kan eksisterende sykdom øke sannsynligheten for spiseforstyrrelser og bidra betydelig til sykelighet ved spiseforstyrrelser. For eksempel har personer med type 1-diabetes høyere risiko for spiseforstyrrelser. En tysk studie har vist at en av tre kvinner med type 1-diabetes, og en av seks menn med type 1-diabetes har spiseforstyrrelser og insulinrestriksjon. Magetarmlidelser som kronisk forstoppelse, syrerefluks til spiserøret, cøliaki, laktoseintoleranse, forsinket tømning av magesekken, kan alle oppstå på grunn av spiseforstyrrelser, og i noen tilfeller forutgå en spiseforstyrrelse.

Hos kvinner som har spiseforstyrrelser - særlig de som har et begrenset matinntak, er den kvinnelige utøvertriaden en vanlig konsekvens. Dette har altså en negativ effekt på skjelettet og på reproduksjonshelsen.

Forskerne skriver videre at idrettsutøvere med anoreksi og kroppsmasseindeks under 16,5, og de med bulimi som innebærer renselse av tarm og magesekk fire ganger om dagen eller mer, kategorisk bør hindres i å delta i idrett. Personer med spiseforstyrrelser presterer også dårligere, og de har høyere skadeforekomst.

Les også: Spiseforstyrrelser og trening