Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Treningsavhengighet

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Lichtenstein, M. B. (2010): Motionsafhængighed – når sundhed bliver til sygdom, Psykolog Nyt, nr. 6. 

http://www.krop-fysik.dk/flyttet/7004-nar-motion-bliver-til-misbrug 

--&gt; http://www.vidensraad.dk/content/supermotionisme-0

Vidensråd for forebyggelse, Supermotionisme (2014) 

Lichtenstein M, Larsen S K, et.al. Exercise addiction in team sport and individual sport: Prevalences and validation of the exercise addiction inventory. Addiction Research & Theory 2014. DOI:10.3109/16066359.2013.875537 

Å være avhengig av å trene, høres kanskje ikke så dumt ut - men i enkelte tilfeller kan avhengigheten bli sykelig.

Å bli avhengig av trening kan sammenlignes med å bli avhengig av rusmidler. Treningsavhengighet er overdreven og ukontrollert treningsadferd, og det gir en form for abstinens hvis man ikke får trent. Dette betyr at treningen fyller hele livet og fører til risiko for tap av sosiale relasjoner, overbelastningsskader og ensidig fokusering på kropp og prestasjoner.

Forskning om mosjonsavhengighet startet på 1970-tallet, men da var det kun snakk om positiv avhengighet, og hvilke effekter trening har på kropp og sinn.

Etter hvert har negativ avhengighet av mosjon fått mer oppmerksomhet, der treningsadferden utvikler seg til et misbruk med fysiske, psykiske og kognitive symptomer.

- Er man pårørende til noen som er avhengig av trening, skal man fortelle om sine bekymringer. Gjør det på en omsorgfull måte - ikke fordømmende. Fortell hva du ser og hva du savner ved personen, sier Mia Beck Lichtenstein på Syddansk Universitet i Danmark til NHI.no.

Hun har utgitt boken "Besat af træning" og "Find træningsbalancen". Hun har forsket på treningsavhengige i fitness- og fotballmiljøet, og har skrevet en PhD-avhandling om temaet.

I denne studien deltok 600 personer som ble rekruttert fra fitness- og fotballmiljøet og ble bedt om å svare på spørsmål der de svarte ved å gi ulike poeng. Av de nær 600 deltagerne, viste det seg at 34 hadde så høy skår at de ble definert som treningsavhengige.

Hun forteller at den som er avhengig av trening, gjerne avviser at dette er et problem.

- Men hvis den treningsavhengige får samme beskjed fra både kolleger, venner, familie og treningskamerater, kan det være et første skritt i retning av en erkjennelse. Man kan ikke skape endringer, hvis man ikke synes det er noen grunn til det. Motivasjon er avgjørende for om man lykkes å redusere treningen og gjenfinne en sunn balanse, sier hun.

Symptomer på treningsavhengighet kan være psykiske symptomer som kontrolltap - det vil si at treningen styrer hele livet og blir tvangspreget. Fysiske symptomer kan være overbelastning - som en følge av stadig mer trening.

Lichtenstein skriver i artikkelen "Når sunnhet blir sykdom" (publisert i det danske tidsskriftet Psykolog nyt) at treningsavhengighet rammer en liten gruppe mennesker

. For denne lille gruppen endrer den sunne livsstilen seg til å bli en sykelig besettelse av mosjon - og de får aldri trent nok.

Men dette er bare for en liten gruppe mennesker. Det er viktig å understreke at de fleste trener for de synes det er artig, de ønsker å ta vare på helsa si, holde vekta og bevare utseende.

Lichtenstein skriver at grensen mellom sunt treningsvett, risikoadferd og overtrening (som reduserer livskvaliteten) er flytende. Studier i utlandet har vist at blant folk som driver idrett, vil 60 prosent utvikle risikoadferd i perioder, mens 5-10 prosent får et slikt forhold til trening at mosjonen får en dominerende betydning og at den ikke lenger er sunn.

- Det eksisterer ikke noen offisiell grense for når sunn og hyppig treningsadferd blir til sykelig overtrening. Hvis vi setter grensen for lav, vil noen mosjonister føle seg sykeliggjort. Hvis vi unnlater å sette en grense, blir vi ikke i stand til å oppspore og tilby behandling til de alvorlige følgene av mosjonsavhengighet, skriver hun.

Når blir sunt til usunt?

Treningsavhengighet er ingen diagnose, men tilstanden deler symptomer med andre former for adferdsavhengighet. I artikkelen "Når mosjon blir til misbruk" i det danske fysioterapitidsskriftet 

, gir Lichenstein eksempler på faresignaler og symptomer på treningsavhengighet

Hvis trening oppfattes som det viktigste i livet og alt annet settes til side.

Hvis man fortsetter treningen til tross for sykdom og skader.

Hvis man øker treningsmengden stadig og blir ikke helt tilfreds.

Hvis man blir irritert og rastløs hvis man mister en treningsøkt.

Hvis man ikke klarer å redusere treningsmengden.

Hvis treningen gir konflikter med familien og venner - de blir bekymret og tilsidesatt.

Hvis man øker mengden av trening, men blir likevel aldri helt tilfreds.

Hvis man trener mye, ofte daglig eller flere ganger om dagen.

Faresignaler

Det danske Vidensråd for forebygging har nylig gitt ut en rapport som heter "

3". Her er Lichtenstein en av forfatterne.

Symptomer som indikerer risiko for treningsavhengighet, er ifølge rapporten i internasjonale studier funnet hos 3 til 10 prosent i forskjellige idrettsgrupper. I den generelle befolkningen er forekomsten på omtrent 0,5 prosent.

Det finnes så langt lite forskning om forebygging og behandling av treningsavhengighet. Men som mosjonist og utøver er det flere faresignaler man kan være oppmerksom på.

Et ledd i forebyggingen kan være å gi seg selv mulighet til hvile, restitusjon og plass til andre aktiviteter enn trening som også gir glede og energi.

I artikkelen i tidsskriftet Krop og fysik skriver Lichtenstein at treningsavhengige ofte er perfeksjonistiske, de setter seg høye mål og har høye forventninger til seg selv

. Hvis en som er avhengig av trening får en skade, vil han eller hun desperat forsøke å få hjelp slik at treningen kan fortsette. Det vil også være vanskelig å ta det rolig mens skaden heler seg.

Hun skriver også at hos enkelte kan avhengigheten ses i sammenheng med psykiske problemer som krise i parforholdet, særlig selvtillit eller en depresjon. I disse tilfellene vil det være kun én måte å håndtere ubehaget på: nemlig trening. Da kan det være bruk for profesjonell hjelp til å finne alternative måter å takle livet på.

Lichtenstein har følgende råd til mennesker som føler seg avhengige av trening:

Lytt til kroppen - skru ned treningen hvis du har smerter.

Merk forskjell på lyst og tvang. Har jeg lyst til å trene?

Skift treningsmiljø. Søk vekk hvis du blir smittet av prestasjonspress og kroppspress.

Treningsavhengighet: Faresignaler