Varmerelatert sykdom hos idrettsutøvere

Varme er en godt studert risikofaktor blant idrettsutøvere ifølge en oversiktsartikkel i JAMA¹. Alvorlig hetesykdom ved fysiske anstrengelser kan forårsake anstrengelsesutløst heteslag, med en kjernetemperatur generelt høyere enn 40 °C og endret mental status i form av forvirring, delirium, stupor, eller bevisstløshet². Tilstanden kan føre til organsvikt².

I tidlig fase av utviklingen av et anstrengelsesutløst heteslag kan det foreligge kramper og etter hvert forvirring, ataksi og kollaps. Klinisk undersøkelse viser forhøyet kjernetemperatur og utøveren kan ha takykardi, hypotensjon, uttalt svetting, klam hud. Vedkommende vil som regel føle seg svak, kvalm og ha hodepine².

Insidensen av heteslag øker når temperaturen og luftfuktigheten øker. Tilstanden er særlig knyttet til aktiviteter som foregår over lengre tid, som maraton, sykling og ultraløp³.

Mange risikofaktorer øker sjansen for heteslag⁴. Noen av de viktigste er høy alder, underliggende tilstander som kardiovaskulær sykdom og diabetes, diaré, virussykdom, dårlig hydrering, manglende akklimatisering.

Det finnes en rekke forebyggende tiltak for å unngå anstrengelsesutløst heteslag. I forbindelse med trening er det ofte tilstrekkelig å senke farten eller rett og slett å unngå trening i sterk varme og/eller fuktighet. Trenere, stevnepersonell og medisinsk personale bør overvåke utøvere for tegn og symptomer som tyder på heteslag, spesielt endret mental status og ataksi⁵.

Under konkurranser øker risikoen for heteslag. Arrangører bør vurdere å flytte konkurransene til en kjøligere tid på døgnet, sørge for at utøverne har mulighet for adekvat væskeinntak og at støttepersonalet har kunnskap om symptomer og tegn på heteslag - slik at de kan gripe inn ved mistanke om tilstanden.

Akklimatisering er den viktigste strategien for å forebygge heteslag blant idrettsutøvere². Slik akklimatisering krever 7 til 14 dagers trening under betingelser som tilsvarer det som vil være under konkurransen^{2, 6}. Treningsøktene bør vare minst 60 minutter per dag og bør føre til økning i kjernetemperaturen, samt stimulere svetteproduksjonen. Det er viktig at utøveren i denne perioden venner seg til å drikke rikelig, primært vann, men ved økter som varer lengre enn 1 time, bør det gis oppløsninger som inneholder karbohydrater og/eller elektrolytter⁷. Samtidig bør utøveren unngå overhydrering.

Sportsantrekket er også viktig. Lette, løstsittende stoffer som sørger for god svettefordampning. 

Vær oppmerksom på at idrettsutøvere med høyere kroppsvekt har proporsjonalt mindre forhold mellom overflateareal og masse, noe som er forbundet med økt risiko for heteslag.

Sentralt i behandlingen av heteslag blant idrettsutøvere er tidlig oppdagelse av tilstanden og nedkjøling, noe som reduserer organ- og vevstemperaturer². Nedsenking av hele kroppen i kjølig vann er den mest effektive nedkjølingsmetoden. Vasokonstriksjon av blodkar i huden og overfladisk vev bidrar til å sikre adekvat sentral sirkulasjon. Rask og tidlig nedkjøling minsker morbiditet og mortalitet.